Du har sikkert hørt om dem; barn og unge som raner andre barn og unge. Anne-Britt Harsem har skrevet en gripende roman basert på virkelige historier. Sentralt i historien er Nico, som vi følger fra han er liten gutt til han er ca 20. Nico kommer skjevt ut, og blir en av de tøffeste gutta i gata.
Historien starter i Ungarn hvor Nicos bestemor Elizabeta blir alene med to barn etter at mannen reiser til Norge for å arbeide. Hun må jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes og en katastrofe fører til at hun sender den åtte år gamle datteren Juliana avgårde til faren i Oslo. Til en far hun ikke kjenner lenger.
Juliana blir giftet bort da hun er 16 år, til en mann som viser seg å ikke være god.
Med David/Rambo får hun tre barn, og det er den yngste; Nico vi får høre mest om.
Nico vokser opp i et hjem preget av grov vold, fattigdom, alkoholmisbruk. Far slår mor jevnlig og barna er vitne til den etterhvert livstruende grusomme volden. På skolen er Nico en outsider, han passer ikke inn, har ikke med matpakke som andre barn. Han blir stadig mer ukonsentrert fordi han er redd for hva som kan skje med mora og han frykter sin far. Gradvis fylles han med sinne og hat mot faren, men også på grunn av urettferdigheten, at de andre har så mye og han ingenting. Det starter med at han rapper et eple utenfor en butikk. Så har han også noe å ta med til skolelunsjen.
Det er så enkelt, og det utarter.
Han bestemmer seg for å begynne å trene, hvis han blir sterk kan ikke de andre ta ham. Men mora greier ikke å betale treningavgiften, og når inkassoen truer ser ikke Nico annen utvei enn å stjele. Han har hørt at det går an tjene mye på å stjele mobiltelefoner. Det blir hans første ran.
Det blir flere.
Han får en kompis på ungdomskolen, og enda en og de tre danner en etterhvert beryktet gjeng,
De raner unge gutter, tar mobiltelefoner, lommebøker, datamaskiner.
Det blir noen turer i varetekt for Nico, og etterhvert skjer det unngåelige; fengsel.
Nico drikker mye, får et voldsomt sinne i fylla, oppdager at det som roer ham er å slå. Som faren?
Siktelsen og dommen blir vendepunktet, samt kjæresten Natalie.
Det å møte ofrene ansikt til ansikt.
Anne- Britt Harsem skriver lett og i et enkelt språk, men med stor innlevelse og innsikt. Hun har gjort mye research og snakket med innsatte og ansatte i Oslo fengsel. Hun har truffet "Nico" og andre barneranere. Dette er en sterk roman, skjønt den virker mer som en dokumentarroman. En roman som gir håp tross alt. Man kan jo tro at det går rett vest med mange av disse ungdommene og det gjør det jo også. Men noen greier å snu.
Harsem har skrevet flere bøker om Alvdalsaken, og noen av dem har jeg blogget om her:
Mammas svik
I et hus i Alvdal
Beathe har også skrevet et grundig og dot blogginnlegg om Barneranerne.
Mer om boka på forlagets side HER
Anne-Britt Harsem: Barneranerne, 175 s
Nova forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar
Bøker lest til BBP 2014
- Start
- Bøker lest 2014 (norske)
- Bøker lest 2015
- Bøker lest 2016
- Bøker lest 2017
- Bøker lest 2018
- Reiser Latin- Amerika
- Reiser Europa
- Reiser Afrika
- Reiser Asia
- DIKTLESESIRKEL 2018
- Lesesirkler og utfordringer 2018
- Lesesirkler og utfordringer 2019
- DIKTLESESIRKEL 2019
- Bøker lest 2019
- Lesesirkler og utfordringer 2020
- DIKTLESESIRKEL 2020
- Bøker lest 2020
- Lesesirkler og utfordringer 2021
- Bøker lest 2021
- DIKTLESESIRKEL 2021
- Jannes 66 klassikere
fredag 8. juli 2016
Barneranerne av Anne- Britt Harsem
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg så interjuet med Harem på tv. Boka har jeg notert for jeg syns hun skriver så lett og rett fram. Hennes bøker som jeg har lest gir jeg skolen og de blitt lest og likt av elevene i leseprosjektet vi har på skolen. Ungdom liker å lese slike faktabøker.
SvarSlettLeseprosjektet=20min lesing hver dag i første time og eleven skåret veldig mye bedre på testene etter et slikt skoleår.
Høres veldig bra ut med slike leseprosjekt. Bøkene er jo skrevet så lett og rett fram, som du sier, så at ungdom kan like dem, skjønner jeg.
SlettJeg leste BadBoy av Jørn Lier Horst ifjor, og Barneranerne minnet meg noe om den. Det er godt å høre at noen havner på rett kjøl igjen. Jeg kjente jeg ble dårlig av BadBoy. Skjer dette virkelig i Norge? Kan godt forstå at bøker som Barneranerne blir godt mottatt på skolen. Kanskje fordi ungdommene idag alltid "kjenner noen som kjenner noen" og kan relatere til disse. Jeg håper Barneranerne virker like demotiverende for ungdom som BadBoy gjorde for meg.
SvarSlettDen leste jeg ikke, men fikk med meg mye av oppmerksomheten BadBoy fikk. Ja, historier om at det går bra med noen er viktige, det gir oss håp.
SlettJa, det skjer i Norge.
Det finnes mange lignende historier , dessverre. Mange befolker våre fengsel, mange har gått under av rusmisbruk, - en del går det bra med.
Har lest BadBoy som Marianne nevner. Fikk lyst til å lese denne også. Bra hvis slike bøker kan brukes positivt i skolen.
SvarSlettEnig, ja det er fint hvis slike bøker kan brukes positivt i skolen. Både at de gir innsikt og kan bidra til at de som faller utenfor kan inkluderes, og at det kan virke preventivt.
SlettLiker denne forfatteren, så jeg ble nysgjerrig på boka. Har lest Mammas svik og likte hvordan den var skrevet, ikke tunglest enda det var et veldig alvorlig sak og tema å skrive om. Må noteres! Fint fortalt om boka! Ha en fin dag! :-)
SvarSlettHun skriver lett, så bøkene er ikke tunge slik sett, men temaet er, som du sier. Takk skal du ha, og ha en fin dag du også.:)
SlettDenne ser jeg frem til å lese. Står på vent i bokhylla. Har og lest tre andre bøker hun har skrevet. Mammas svik, i et hus i Alvdal og det perfekte rom.
SvarSlettDenne er ikke så lett å legge fra seg , faktisk. Kan fint leses på en kveld, hvis man orker ift tematikken.
Slett