Steiki ta, dette var en god thriller! Og attpåtil meget aktuell i dagens samfunn. Jeg liker bøker som speiler samfunnsaktuell tematikk som også er spennende og godt skrevet. Hva er det denne boka ikke har, spør du meg. Hardkokt og realistisk, men også romantisk. Jeg har lenge hatt bøkene til Bjøranger på radaren min, tenkt å lese, men det ble først nå. Jeg fikk et forhåndseksemplar i posten fra forlaget, og pocketboka egnet seg supert til å ta med på reise. At den var flunkende ny, fristet også. Jeg angrer ikke på at den ble med i reisebunken min.
Forlaget om boka:
Den ingen ser er en thriller med dyp innsikt i et høyaktuelt samfunnsproblem, æresvold.
Nazdar Gullis familie oppdager at hun ikke bare studerer når hun er på juss-studiene. Hun treffer også Julio som hun er dypt forelsket i. Familien tar affære og Nazdar havner på sykehuset som et åpenbart offer for æresvold. Politietterforskeren Charlie Robertsen forsøker å få Nazdar til å anmelde familien for vold og drapsforsøk. Men så forsvinner Nazdar sporløst. Klarer Charlie Robertsen å finne Nazdar i tide?
En ung mann som kaller seg Azad, gjemmer seg samtidig hos en kurdisk alenemor og datteren hennes i Sverige. Begge blir brutalt skutt og drept av en av de kriminelle gjengene. Azad vil hevne drapet, uansett hva det koster ham. Også hans egentlige identitet.
Den ingen ser er en realistisk og svært samfunnsaktuell thriller der tematikken dreier seg om æresvold som Terje Bjøranger er ekspert på. Bjøranger jobber som politiadvokat i Kripos med spesialfelt æresrelatert kriminalitet. Han ble tildelt Shabana Rehmans ærespris i 2024 for fagboken Æresrelatert kriminalitet som han har skrevet sammen med sin kollega Gunnar Svensson.
Det som gjør boka ekstra troverdig er at Bjøranger er ekspert på og jobber med æresrelatetert kriminalitet i Kripos. Det som fremstilles i denne thrilleren er nesten ikke til å tro, det er brutalitet som en kan grine av. Familier som flykter fra et brutalt regime til Norge eller et annet vestlig land, og opprettholder en farlig æreskultur som ikke hører hjemme her i vårt demokratiske og likestilte samfunn. Unge voksne blir giftet bort til et passende emne hos familiens slektninger eller venner enten i Norge, et annet land eller blir tvangsgiftet i hjemlandet. Det er dette Nazdar i Den som ingen ser kan bli utsatt for. Nazdar ønsker å leve som norske ungdommer, hun studerer juss og har fått seg en norsk kjæreste. Familiens spioner har sett henne med en gutt på kjøpesenter, hun var uten hijab og hun flørtet med ham. Det er helt utilgivelig, og hennes bror og far tar affære. Nazdar har blitt kjent med politimannen Charlie Robertsen som ønsker å hjelpe henne. Han har sett mange lignende tilfeller før og han vet hva hun kommer til å gå gjennom hvis hun ikke kommer seg bort. Nazdar havner på krisesenter etter å ha blitt alvorlig banket og nesten drept av sin bror Dino. Men greier hun å være der og ta i mot hjelp? Historien tar flere vendinger, og Charlie prøver så godt han kan. Selv har han blitt flyttet til et annet politidistrikt og har sitt å slite med. Fostersønnen Kim er angivelig drept i et oppgjør utenlands.
Det leses i ledige stunder i Lofoten
I Sverige blir vi kjent med Azad . Han bor i skjul hos en kurdisk alenemor med en tenåringdatter. En dag blir de brutalt drept av en mann som heter Sabri. Jenta hadde kontakt med han, de to hadde noe på gang, men Azad som vet hvem Sabri er, råder henne til å holde seg langt unna ham. Han er farlig for henne og tilhører en av de mektige klanene. Sabri tåler ikke et nei, og i alle fall ikke fra en kvinne. Da jenta skal fortelle ham at hun ikke vil ha kontakt med han lenger, skjer det Azad advarte mot; han tålte det ikke og skjøt både henne og mora. Azad blir full av hevntanker og ønsker bare en ting, og det er å ta Sabri. Jakten fører Azad inn i de mørkeste kriminelle krokene i gjengene i Botkyrka i Sverige, og omegn,- både en MC-gjeng og muslimske klaner. Samtidig treffer han også et par damer, som gjør inntrykk på ham. Azad har i grunn ikke så mye å tape, han kan ikke slå seg ned noe sted, men han har mye å vinne.
Boka veksler mellom Nazdar, Charlie og Azad sine historier, på en ryddig måte, som gjør det lett og fristende å lese videre. Tematikken og skildringene er brutale. Det er mye vold, noe det er i disse gjengmiljøene. Men jeg opplever ikke at det utbroderes mer enn nødvendig, eller at det er spekulativt på noe vis. Jeg opplever det realistisk, at det er sånn det er, at det må såpass til for at vi skal skjønne alvoret. Og antagelig er det også mye verre, men som sagt, det er ikke nødvendig å fortelle, eller utbrodere alt. Vi kan fint lese mellom linjene. Noe forfatteren lar oss gjøre med sin måte å skrive på. Det skytes og knives, slåss så blodet spruter og neser knekker, det sparkes og tas kvelertak. Kvinner blir voldtatt, kvinner blir sperret inne. Men som sagt, det utbroderes ikke mer enn nødvendig.
Sola steiker, godt med kaffe og bok på verandaen innimellom
Det er viktig at det skrives om æresvold, æreskultur og tvangsekteskap. Jeg har selv vært på noen seminar og kurs om tematikken gjennom jobb. Som barnevernsarbeider har det vært et aktuelt tema vi og andre etater; sosialtjenester, skoler, helsetjenester og politiet har en viktig funksjon for å prøve å se, avdekke, snakke med berørte. Vi må samarbeide og melde fra til politiet eller de som spesifikt jobber med dette, når vi får mistanke eller oppdager at det skjer. Er det straffbart er det en politisak. Vold og tvangsekteskap, søskenbarnekteskap er forbudt og straffbart i Norge. Vi må slutte å ha berøringsangst for å snakke om dette. Selv om ikke alle muslimer er preget av denne kulturen i like stor grad, er det mer enn ille nok for dem som blir utsatt for vold, drap, utstøtelse og tvang.
* Sterk anbefaling fra meg. Terningkast 5+
Oppdatert: Jeg vingler mellom 5 og 6 her. Hvorfor gir jeg den ikke en sekser? Mangler boka noe? Nei. Jeg vet ikke, annet enn at jeg meget sjelden gir en sekser. Mer aktuell bok enn dette får man knapt akkurat nå. Jeg har lest flere krimbøker om æreskultur, partnervold og lignende, blant annet av Pascal Engman og noen norske krimforfattere som Myriam Bjerkli, men ikke noen som har gått så dypt inn i tematikken her i Norge, tror jeg. Som greier å belyse nyanser og følelser slik Bjøranger gjør her. Engman har gjort det i Sverige, forskjellige vinklinger av gjengkriminalitet, om IS-enker og annet brennbart. Det spesielle med Bjørangers bok er at han tar for seg et norsk tilfelle, og samtidig knytter det opp mot gjenger, klaner og æreskultur i Sverige, der vi vet det er ille. I ettertid kan jeg godt tenke at det kan leses som en advarsel. Det er noen dager siden jeg lest ferdig boka.
Ferdig meg boka. En klar anbefaling fra meg.
Terje Bjøranger: Den som ingen ser, 384 s
Cappelen Damm 2024
Leseeksemplar/forhåndseksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar