Den som bærer skyld av H.S.Palladino. Skuffende oppfølger.

 Kritikerroste Hilde S Palladino er nå ute med den vanskelige andreboka. Jeg elsket den første; Den som frykter snøen, som jeg synes var helstøpt. Boka fikk også mye omtale og ble solgt til utlandet. Falhøyden kan være stor når oppfølgeren kommer. Dessverre innfridde den ikke for meg denne gangen.

Forlaget skriver at Den som bærer skyld er karakterdrevet psykologkrim. 

Det er Bjørk Isdahl, profileren vi møtte i Den som frykter snøen som er hovedperson, det er hun som bærer handlingen som en slags etterforsker. Jeg sier en slags etterforsker, fordi hun har mistet jobben i Kripos, men har fortsatt kontakt med tidligere kollega Absalon Lund. For tiden jobber hun med mannegruppa som strever med sinnemestring. I gruppa er det innsatte, som er dømt for alvorlige forbrytelser.

Bjørk blir kontaktet av Rita, en journalist, men også venninne av Hege, mora til Jenny som forsvant som ung jente for 18 år siden. Hege er sporløst forsvunnet, og når Bjørk begynner å grave i saken opplever hun at den minner mye om dobbeldrapsaken der to jenter ble funnet drept for tre år siden. Denne saken var årsaken til at hun endte karrieren. Hun fikk feil man siktet, og han tok livet av seg i fengselet. 

Kan også Jenny bli tatt av dage av den som drepte de to jentene av samme mann? En seriemorder går i alle fall fri. 

Bjørk kontakter Abs om sine mistanker, men han avfeier dem. Dagene går og han må hennes innspill alvorlig siden Hege fortsatt er borte. Men han gir henne også beskjed om ikke å blande seg inn. Bjørk finner stadig nye sammenhenger og spor som koble sakene sammen, og Abs gir henne omsider et rom for å delta i saken som samarbeidspartner på et avgrenset område. Men hun får klar beskjed om at hun sier dette til noen eller går utenfor sitt mandat, er det slutt på samarbeidet.

Bjørk godtar, men greier hun å holde seg i skinnet? 

Saken fyller hele henne, noe som også går utover forholdet til Kristian og hennes lille datter Victoria.

Bjørk vil vise at hun kan gjøre opp for seg, etter den alvorlige tabben hun gjorde for tre år siden. Da enda en ung jente forsvinner, blir det fullt trøkk.

Plottet i seg selv er spennende nok, men jeg synes det er for lite driv, for lite spennende. Det er noen få spenningstopper som gjør at jeg leser videre, men dessverre mangler den creepy stemningen fra første bok.

 Selv om folk lusker utenfor, det høres lyder, det skjer ting i skogen, føles det ikke på kroppen som jeg opplevde sist.  Bjørk som karakter er heller ikke spesielt sympatisk, noe heller ingen andre karakterer er. Bjørk tar noen dumme valg som ergrer meg. Jeg skulle også ønske at flere av de andre karakterene fikk mer plass, at de ble mer tydelige , som for eksempel Abs. Han er som en skygge av henne, og blir veldig utydelig for meg. Hvem er han? Siden Bjørk er som hun er, hadde det vært en fordel å få noen jeg kunne følt mer sympati for. Jeg skjønner imidlertid hvorfor Bjørk gjør som hun gjør. Hun har en vanskelig familiebakgrunn med sine sine demoner, men mest av alt føler hun skam og skyld over tabben hun gjorde i den forrige saken i Kripos. Men det hjelper ikke. De andre karakterene virker litt mistenkelige, og er i søkelyset, men hvem gjerningspersonen var, ante meg ganske tidlig. Slutten er ganske typisk for denne type bøker, og ikke spesielt overraskende. Men jeg likte siste kapittel, som var ganske snertent skrevet.

H.S. Palladino skriver bra og lett, men denne krimromanen kunne vært kortet ned og strammet opp. Det ble dessverre for lite spenning som drev boka videre. Håper på en bedre bok neste gang og at Palladino greier å gjenskape den creepy stemningen bra Den som frykter snøen. 

Tine har også lest og blogget om boka. Hun er mer positiv enn meg i sin anmeldelse. Les gjerne den. 

Fra meg blir det terningkast 3 denne gang.

Min anmeldelse av Den som frykter snøen.

H. S. Palladino: Den som bærer skyld, 443 s 

Cappelen Damm 2024

Leseeksemplar fra forlaget