Kort om to sterke samlinger. Minnesmerke av Alice Oswald og Korte foredrag av Anne Carson. Artemisias diktsirkel mars-25.

 Både Anne Carson og Alice Oswald har det til felles at de er glad i det gammelgreske. Anne Carson er født i Canada og underviser i gammelgresk. I tillegg har hun gitt ut en del bøker. Alice Oswald er en britisk poet som har skrevet en diktsamling som en hyllest til falne greske soldater basert på Iliaden. I første runden av diktsirkelen i år, er klassikere eller dikt inspirert av klassikere tema. Derfor valgte jeg Minnesmerke av Alice Oswald. Jeg skriver kort om Carsons Korte foredrag i samme innlegg.

*Begge bøkene er leseeksemplar mottatt av forlaget Kolon.*

Minnesmerke av Alice Oswald, Kolon forlag 2024. 93 s.

Undertittel: En utgraving av Iliaden.

Gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez

Minnesmerke synes jeg var en sterk, men noe tung bok å lese. Ikke tung fordi språket var vanskelig eller diktene uforståelige, men på grunn av innholdet. Som nevnt er diktene en utgraving av Iliaden og alle de tapre soldatene som ble drept. 

Innledningsvis forteller Oswald hvordan hun har jobbet med diktsamlingen og forsøkt å få frem atmosfæren i Iliaden, ikke historien i seg selv. Det hun har gjort er å fjerne narrativet, for å prøve få frem det som er tilbake, som å løfte taket av en kirke, som hun skriver, for å få frem det man tilber. Tilbake står "et topolet dikt satt sammen av similer og korte soldatbiografier". (sitert)

Det har mye til felles med klagesangene, de man sang for sine kjære døde.

Det skildres mye brutal vold, brutale drap av tapre soldater, side opp og side ned, og sorgen de etterlatte sitter med. Soldatene navngis i grupper, noen får mer plass enn andre. Det er brutalt å lese, og nesten håpløst å ta inn over seg.  Derfor synes jeg den var tung å lese og måtte lese den i drypp nå og da. Det som var vakkert, var måten Oswald skriver på, det poetiske i teksten, natur og følelser som hun fletter inn, rytmen i teksten, gjentakelsen- man kan høre dette som et kor av klagesanger fra fortiden. Noen vers gjentas med en jevn rytme.

Utdrag:

Jegeren SKAMANDRIOS

kjente til hver eneste hjort i skogen

Han pleide å hør Artemis`stemme

rope på ham i det månelignende

ingenmannslandet i fjellene

Hun lærte ham å spore dyrene hennes

men den upartiske døden har drept drapsmannen

Nå kan ikke Artemis med alle pilene hjelpe ham opp

Hans treffsikre skytearm er ubrukelig

Menelaos stakk ham

ett lansestøt gjennom skuldrene

og tuppen kom ut gjennom ribbeina

Hans far var Strofios (s. 20)

Noen som lurer på hvorfor jeg valgte dette diktet? Hehe..

Dette er ikke det mest brutale diktet, men viser hvordan samlingen er bygd opp.

Det gjør også dette, med gjentagende vers, similes som kommenterer det enkelte drapet, tapet av en soldat, en sønn:

Som nå det plutselig tordner

og en stormvind kommer rusende

og brøler inn i havets ører

og krusningen til mange hvitflekkede bølger

løper hit og dit

Som nå det plutselig tordner

og en stormvind kommer rusende

og brøler inn i havets ører

og krusningen til mange hvitflekkede bølger

løper hit og dit (s.22)

Kjenner du den greske mytologien , vil du også merke deg at flere av de greske gudene og gudinnene  og andre mytiske figurer er nevnt underveis.

Jeg synes dette var veldig bra, språket, rytmen og hvordan det er bygd opp, men måtte som sagt lese i mindre porsjoner. En stor bonus er gjendikter Pedro Carmona-Alvarez sitt grundige etterord. Det er det også mye å lære av å lese, og gir en bedre forståelse av diktsamlingen.

Anbefales!

Middelhavsurter som vokser vilt i Hellas, under snø her hjemme på verandaen. Timian og lavendel

Korte foredrag av Anne Carson. Kolon forlag 2024. 55 sider

Gjendiktet av Tone Hødnebo

Jeg har lest en diktsamling og en roman av Anne Carson tidligere, som jeg likte godt. (Glass, ironi og Gud og Rød selvbiografi) . Carson har en særegen stemme som jeg liker.

Så også i Korte foredrag, som ikke er dikt som sådan, men korprosa. Korte små tekster om meget og mangt. Jeg likte å lese dem, de ga meg litt ettertanke, noe henger igjen etter å ha lest de knappe foredragene, uten at jeg helt kan sette fingeren på det. Det blir vel mest som små litterære drops man kan sutte på, kanskje reflektere litt over, kanskje ikke. 

Jeg synes ikke det er så lett å si så mye om denne, uten at jeg føler det blir mye tomt prat. Jeg vil heller anbefale dere å lese denne korte boka, små korte foredrag, små biter av tanker, liv, situasjoner. Noen på et par setninger , andre på en halv side. Smak på dem og kjenn ettersmaken.

Her er et utdrag:

KORT FOREDRAG OM DEFLORERING

Livets handlinger er ikke så mange. Å gå inn,

å gå ut, å gå i all hemmelighet, å krysse suk-

kenes bro. Og da du vanæret meg, forsto jeg

at vanære er en handling. Det skjedde i Vene-

zia, det får stemmebåndene til å hovne opp.

Jeg gikk rungende gjennom Venezia, under

og over broer, men du var borte. Senere

samme dag ringte jeg broren din. Hva er galt

med stemmen din? sa han.  (s.21)

Anbefales!

Mer om diktsirkelen her. her kan du også lese Beathe og Tines anmeldelser.  Tine har også lest Minnesmerke i sirkelen. Hun har også lest Korte foredrag, les gjerne anmeldelsen hennes .

Beathe om Korte foredrag. 

Mitt innlegg om Rød selvbiografi av Anne Carson her.

Og et lite avsnitt om Ingen av Alice Oswald her.

Ønsker dere en fin dag. Selv skal jeg leser mer utover søndagen. Kanskje i sola som dukket opp på verandaen. Rene påskestemningen sånn plutselig mellom snøbygene.