onsdag 12. mars 2025

Et øye i natten av Bernard Minier. Forrykende spenning i nifse kulisser.

 Jeg er stor fan av Bernard Miniers serie om etterforsker Martin Servaz. Nå er han ute med sin åttende bok i serien til stor glede for mange fans. I fjor ga han også ut sin første bok om Lucia, en ny serie fra Spania, som vi også kan glede oss over i årene fremover. Minier er kjent for høy litterær kvalitet i sine kriminalromaner, men også for bestialiteten i forbrytelsene som begås. Et øye i natten er intet unntak. Her fråtses det i skrekkfilmsjangerens effekter, når brutale drap viser seg å ha koblinger til en berømt filmskapers beryktede filminnspillinger.





Forlaget om boka:
Langt oppe i fjellene, isolert fra omverdenen, bor skrekkfilmregissøren Morbus Delacroix, utskjelt og dyrket, briljant og gal. Det er mange år siden han brått sluttet å lage film og siden da har han nektet ta imot verken bekjente, fans eller journalister. Men så gjør han plutselig et unntak, for den unge filmstudenten Judith.

Samtidig blir en spesialeffekt-ekspert funnet død og maltraktert i Toulouse, bundet fast til en seng på en psykiatrisk avdeling. Han er den første som dør, men mange flere skal følge. Har mordene noe å gjøre med Delacroixs siste film, etter sigende hans aller mest grusomme, forlengst forsvunnet og kanskje forbannet?

Politietterforsker Martin Servaz står overfor det som kan være den mørkeste saken i hans karriere.



Uvær og nifse landskap i Pyreneene har blitt Bernard Miniers varemerke. Det er alltid dårlig vær, med regn, sterk vind, storm, lynnedslag eller snø, og folk som befinner seg langt fra folk i fjellene og de mørke skogene. Så også her, men vi får også bli med på turer til Paris, i bil i full fart eller på føttene på jakt etter forbrytere og mistenkte. En liten øy som delvis er innesperret av tidevannet er også en del av kulissene. Karakterene i dette mysteriet er foruten politiet og gendarmeriet, en del folk innen filmens verden, da nærmere bestemt skrekkfilmen, og helst de mest obskure av dem alle. Vi møter også folk som driver med andre ting som Body Art (kroppskunst) , sneier innom tema snuffilmer, cursed images og besøker mørke nattklubber. 
Et par anmeldere har nevnt at det er en fordel å like skrekkfilmer for å like denne boka, men jeg tenker man godt kan synes boka er bra og spennende selv om man ikke gjør det. Jeg sluttet å se skrekkfilmer etter Shining  (1980)  på kino , fordi det ikke var bra for mitt unge sinn, bortsett fra en og annen vampyrfilm, som jeg bare synes er søte og morsomme. Men jeg har alltid fulgt med i populærkulturen, er relativt interessert i film, teater og undergrunnstematikk, og synes at Et øye i natten foruten å være spennende, god og skummel- som Miners bøker er,-  også er interessant.  Ja visst er det mange grufulle og makabre scener her, det gjelder ikke bare et drap, men flere. Jeg liker ikke å lese når det blir for brutalt, så jeg skummer glatt over detaljene fra åsteder og patologisk, og det går helt fint. 

Minier viser at han har satt seg grundig inn i skrekkfilmens verden, noe han også skriver i etterordet og viser med sin liste over 100 favorittskrekkfilmer.  Mange av dem har jeg sett, men enda flere har jeg hørt om, siden jeg følger med hva som rører seg av film og jeg har hørt folk jeg kjenner snakke om dem. Flere blir også nevnt i boka, mange klassikere som Rosemarys baby og Exorcisten og flere som vi så på 70-tallet, men de filmene plottet dreier rundt, er filmene som Morbus Delacroix laget før han plutselig trakk seg tilbake og flyttet til Pyreneene sammen med sin kone Artemisia (ja, tenk det;)) og hennes to hunder. Her sitter han og ser film i sin egen filmsal om dagene, ønsker ikke kontakt med omverdenen, og takker nei til besøk og intervjuer. Helt til unge Judith, som skriver en masteroppgave om film, tar kontakt og får audiens. På veien oppover oppdager hun skumle tegn og begynner å lure på hva hun begir seg ut på. Hun blir tatt godt i mot, men på grunn av uværet må hun forbli der noen dager. 

Andre steder skjer det grusomme drap, og Martin Servaz og co blir koblet på grusomhetene som formelig står i kø. På privatfronten sliter han med savnet etter kona Lea som er i Afrika, og mistenker at hun kanskje har en på si. Sønnen Gustav sliter også med savnet etter sin mor, og er krevende å håndtere synes Martin. Det hjelper ikke på når han blir stadig mer opptatt av etterforskningen, som også har en høy personlig pris for ham. Privatlivet tar ikke så mye plass i denne boka, men det er der som et bakteppe.

Et øye i natten er en forrykende thriller, meget bra og effektivt skrevet . Plottet er snedig skrudd sammen, mange karakterer og steder er involvert, men det er aldri uoversiktlig.  Jeg småhumrer litt over at det stadig dukker opp lyn på himmelen samt noen andre ting som er litt overdrevet, men det gjør ikke så mye for helheten. Jeg liker at krimforfattere skriver om tema i sine bøker som belyser noe annet, mer enn bare en krimgåte. Det gjør Minier til det fulle, og tar i bruk litterære referanser, populærkulturelle referanser og filosofiske betrakninger, blant annet om ondskap og vold. Dette hever hans bøker langt over gjennomsnittlige gode kriminalromaner. Bøkene er også thrillere med høyt tempo og mye action. Jeg liker det godt, selv om de kan bli noe heseblesende og vanskelig å legge fra seg. Men at forfatteren orker å meske seg i disse grusomhetene, og dypdykke i skrekksjangeren, det kan man undre seg over, noe jeg gjorde flere ganger i løpet av lesingen. 

Slutten ender med et par cliffhangere, så her er det bare å vente på neste bok om Martin Servaz, Samira og co.  Anbefales!

Terningkast 6



Innlegg om Miniers bøker:
Hvis helvete var av is  Martin Servaz #1
Ikke slå av lyset #3 (ikke lest) 
Natt #4
Dalen #6
Jakten #7 (ikke lest) 




Bernard Minier: Et øye i natten, 430 sider
Aschehoug 2025
Leseeksemplar fra forlaget

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar