Lucia av Bernard Minier. Heftig start på ny serie fra den franske krimmesteren

 Jeg er stor fan av den franske forfatteren Bernard Minier som slo gjennom bulder og brak med Hvis helvete var av is. Minier er av de fremste i stil og plott, kombinert med svært gode karakter- og miljøskildringer, samt evne til å skape uhyggestemning, spesielt i dårlig vær. Det samme kan man si om den første boka i hans nye serie; Lucia, som til og med starter med en kort værrapport. Noen greier er det her, som gjør at jeg ikke likevel gir boka full pott.

Forlaget om boka:

I en fjellside utenfor Madrid finner etterforsker Lucia Guerrero sin nærmeste kollega drept og korsfestet, i en scene som ligner et renessansemaleri fra Golgata.
Samtidig komme en gruppe kriminologistudenter ved universitetet i Salamanca, Spania, på sporet av en seriemorder som har operert i det skjulte i flere tiår, når de avslører et grusomt mønster på åstedene.
Ondskap og terror kobles med kunst og mytologi, med det moderne Spania som bakteppe, i denne nye serien fra Frankrikes største krimforfatter.
Konfrontert med sin egen fortid og sin egen største frykt, avdekker Miniers hovedperson Guerrero en sannhet mer skremmende og ufattelig enn både hun og noen andre kunne forestille seg.

Fra prologen:

LYN.

   Torden.

    Uvær.     (s. 7)

Sånn kan det også gjøres. Kort og konsist. Sånn apropos været. Språket ellers er heldigvis mer utdypet og rikt enn dette. Vi blir kjent med UCO, den operative enheten i Guardia Civils etterforskningsavdeling. Vi befinner oss i Spania i denne boka. Meg bekjent så er forfatteren halvt spansk. Han har også vært innom områder ved Pyreneene på spansk side i hans tidligere serie om politimannen Martin Servaz. I den nye serien blir vi kjent med en utradisjonell kvinnelig etterforsker som heter Lucia Guerrero. Omrisset av henne: 1,60 høy, mørk, sta, egenrådig, temperamentsfull, har god teft, tar sjanser og venter ikke alltid på klarsignal for å handle når det trengs. Hun har samværsrett med sønnen Alvarez, men blir stadig forhindret i å ha ham , noe som gir henne dårlig samvittighet og et konfliktfylt forhold til eksen. Hun har en sorg å bære på, og litt vanskelige familiære relasjoner. Hun er i 30-årene. 

I prologen møter vi Lucia på vei til et åsted, der hennes nærmeste kollega Sergio er hengt opp på et kors, det ser ut som han henger i løse lufta. Det virker som et iscenesatt arrangement , men hva skal det bety? Full av sorg og raseri bestemmer hun seg for å sette alt inn for å finne morderen. Flere kolleger mener hun er for nær offeret og at det kan gjøre hennes rolle i saken vanskelig, men det vil hun ikke høre på. 

Lucia og teamet får nok å gjøre da det viser seg at det grufulle drapet er ut å ha en sammenheng med tidligere iscenesatte drap med en del års mellomrom. En mann som var på åstedet og meldte i fra om drapet, blir raskt siktet i saken.  Han er forvirret , en psykiatrisk pasient som viser seg å ha dissosiativ lidelse, type med flere personligheter. Det som før kaltes multippel personlighet i amerikansk diagnosesystem. Lucia og teamet grøsser av å høre på ham. Og det blir ikke første gangen hun grøsser i denne saken. For han kan vel ikke vært alene om drapet?

En professor i kriminologi og rettsvitenskap med navn Salomon Borges fra universitetet i Salamanca kontakter henne for å fortelle at han og en del av hans utvalgte studenter lenge har jobbet med å utvikle et program som skal fungere som en database som kan hjelpe politiet til å koble sammen saker i landet. Det er allerede et samarbeid på gang, hvor Guardia Civil mater programmet med kriminalsaker. Her snakker vi algoritmer og KI over en lav sko.  Nå har teamet funnet en kobling mellom drapet på Sergio og tre tidligere saker på forskjellige steder i Spania, blant annet på Costa del Sol. Det de har til felles er det iscenesatte, og at ofrene er limt sammen i en slags installasjon, det skal se ut som noe, det er inspirert av noe, men hva? 

Salomon og Lucia innleder et samarbeid som blir ganske tett etterhvert og som fører dem rundt til biblioteker , gamle åsteder  og andre steder der ledetråder dukker opp. Lucia har ikke klarert samarbeidet med sine overordnede, noe hun får refs for siden hun må involvere han i etterforskningen , men etter litt overtalelse godtar sjefen en viss form for samarbeid, men at hun ikke røper det viktigste. Det avdekkes snart en kobling til romerske Ovid og hans lange diktepos, samt billedkunst som er inspirert av dette. De ser et mønster, men vet enda ikke hva det skal bety. Lucia er avhengig av beleste Salomons kunnskap, og de fortsetter jakten på morderen. 

Dette er en krim som sugde meg rett inn fra første side. At Minier kan å skrive besettende krim, er hevet over tvil. Jeg hadde med meg boka til Gran Canaria, og begynte på to bøker før denne, da jeg ville ha med denne til flyreisen hjem, men da de andre ikke fenget, var det ingen annen råd enn å starte på denne, og den fenget umiddelbart. Minier er en mester i å skape kompliserte plott, med rått driv og spennende karakter og innhold, og ikke minst masse uhyggestemning. Noe som også er typisk for han, er groteske drap, utført av seriemordere, noe jeg vanligvis ikke er så glad i, da det blir for brutalt og spekulativt. Så hvorfor jeg godtar dette, og liker bøkene så godt, kan man jo lure på. Det er helheten, at det er så mesterlig gjort og har en bakgrunn som er ganske så sofistikert.

Mine innvendinger med denne boka er at det tidvis kan bli mye detaljer fra kunsthistorie, litterære historiske referanser og delvis fysikk. I denne boka har forfatteren faktisk lagt ved en kildeliste bakerst i boka, for den som vil fordype seg videre. At han har gjort grundig research er det ingen tvil om, men noen ganger faller også de beste forfatterene i den fella at de kan bli litt for oppramsende og detaljerte, noe vi ser glimt av her. Jeg synes også slutten er for lang og litt skuffende da drapspersonen forteller Lucia om bakgrunn for de drapene. Dette kunne med fordel ha blitt kortet ned. Jeg ante også ganske tidlig hvem som sto bak, og det er vel en del av leken at jeg som leser er med på å oppklare saken. Det er absolutt ikke åpenbart, jeg vingler frem og tilbake, kastes hit og dit. men man ser noen tegn og lurer på, kan det være.. osv. 

Alt i alt er dette i sin helhet en velskrevet, interessant, spennende og gyselig første bok om Lucia som jeg er spent på å følge videre. La det ikke bli så lenge til neste bok, for den cliffhangeren boka slutter med, den.. 

Terningkast 5.

Andre innlegg , og bøkene til Minier:

Hvis helvete var av is  Martin Servaz #1

En sang for druknede sjeler #2

Ikke slå av lyset #3 (ikke lest) 

Natt #4

Konfirmanten #5 

Dalen #6

Jakten #7 (ikke lest) 

Spennende lesing i Spania, men langt fra åstedene jeg leser om , heldigvis . 

Bernard Minier: Lucia, 403 s

Aschehoug 2024

Leseeksemplar fra forlaget