Konfirmanten av Bernard Minier. Femte bok i den franske krimserien om Martin Servaz- en ørliten nedtur?

 For meg er det et kritisk punkt når jeg har lest 4-5 bøker i en krimserie. Det hender at jeg da kommer til et metningspunkt, jeg er fornøyd og bryr meg ikke om å lese flere bøker i serien. Eller det kan ta år før jeg gjør det. Jeg har denne følelsen litt nå, etter å ha lest den femte boka i serien om Martin Servaz. Skal våre veier skilles nå, eller følger jeg Servaz videre etter Konfirmanten?

Bernard Minier har vært en mine toppfavoritt-forfattere siden Hvis Helvete var av is kom ut. Den boka står seg fortsatt som en av tidenes beste krimdebuter. Jeg tok meg til å savne leseopplevelsen av den boka mens jeg satt med Konfirmanten. Om det var meg eller boka, er ikke godt å si. Det er vel uansett et samspill mellom leser og bok.

I Konfirmanten befinner vi oss på to tidsplan; 1993 og 2018. Nesten første del av boka handler om det som skjedde i 1993 (og noen år før) og resten i samtid 2018. 

Martin Servaz er ny etterforsker i 1993. Et grufullt drap av to unge søstre, iført konfirmantkjortler, blir hans første sak. Det viser seg at drapene er utført på en måte som er som tatt ut av en krimbok av den berømte forfatteren Erik Lang. Lang kommer i søkelyset og det viser seg at jentene var en av hans største fans og de brevvekslet med ham fra noen år tilbake. Servaz og hans noe mer vulgære kolleger inkludert sjefen Kowalski avslører drapsmannen, men unge Servaz føler noe skurrer. Han kan imidlertid ikke protestere mer, siden hans ord ikke lenger blir hørt som den ynglingen han er, og den bezzerwisseren han blir oppfattet som.

I 2018 har Martin Servaz opparbeidet seg et ry som en særdeles dyktig og intuitiv etterforsker. Siden sist (forrige bok) har han fått ansvaret for sin lille sønn Gustav, som han sjonglerer med krevende etterforskning og bruk av forskjellige barnevakter.  En iskald natt (selvsagt)  blir kona til forfatter Erik Lang funnet drept, også hun konfirmantkjortel. Servaz blir igjen koblet inn i saken, med stort ubehag. Fikk de ikke tak i den rette morderen sist? Etterforskningen fører igjen Erik Lang inn i søkelyset, samt en rekke andre personer, blant annet en feit ensom ulv som lever livet sitt på internett.

Det er mange tråder, masse som skjer, og intet som ligger klart oppe i dagen. Erik Lang er en fascinerende, men ekkel og arrogant karakter. Han samler også på farlige slanger. Servaz må også kontakte sin pensjonerte sjef Kowalski på nytt og det blir ikke bare et hyggelig møte.

Boka er spennende, jeg leste 300 sider mer eller mindre på rappen i går. Sidene flyr avgårde, men likevel ble jeg ikke like berørt som av de forrige bøkene, det var ikke like spennende heller, men spennende nok. Det som er styrken til Bernard Minier er språket. Han skriver drivende godt og er litterært sett mye bedre enn de fleste krimforfattere. Leste noe interessant i anmeldelsen til Cathrine Krøger, der hun skriver at i Frankrike skiller de ikke mellom krim og andre romaner når det gjelder litterære krav, og at det kan være grunnen til at Frankrike har fostret noen meget gode krimforfattere de siste årene, les mer her. Interessant også det hun skiver om at dette er en slags metaroman om krimlitteraturen og Miniers egen skriving, noe jeg også tenkte på underveis.  Små drypp av musikalske og litterære referanser som krydrer historiene er også noe jeg liker. Han er også en mester til å skape uhyggelig stemning og har gode miljøskildringer. Så hva er det da som skurrer litt hos meg? Tja, slutten er så som så. Underveis så er det det at jeg la merke til småting, som om forfatteren hadde det mer travelt i skrivingen, og det at jeg ikke ble helt berørt, som i de andre bøkene hans. Kanskje er jeg også litt lei krim akkurat nå, og jeg er i alle fall lei av at tjukke ensomme ulver som lever livet foran data`n blir brukt som mistenkelige fyrer i krimromaner; de har jeg lest en del av i år. Brutale politifolk kjenner jeg meg også litt mettet av. Det er noe forutsigbart over dette, og slik blir det vel når en leser mye krim og spenning, og derfor kommer ikke denne boka helt på topp hos meg. 

Men om det blir slutt mellom Martin Servaz og meg , eller om forholdet blir satt på en pause, vel, det vet jeg ikke. Jeg tror nok ganske sikkert at jeg tar en runde til. For få innen krim kan skrive som Minier. Og så var det dette med Hirtmann da. Han lusket i buskene her også, men om han dukket opp, vel det sier jeg ingenting om. 

*Fun fact: 

Fredag, etter at jeg hadde startet på denne boka, tok jeg en pause og så en episode av Mysteria i Brokenwood (sesong 6) hvor en berømt (og arrogant) krimforfatter ble drept. En annen krimbok, som jeg leste i påsken; Heksejakt av Max Seeck , hadde også en berømt krimforfatter, hvis kone ble drept, som plott. 

Andre bokbloggere:

Tine, Henningbokhylle

Bøker jeg har lest og blogget om i serien:

Natt 

Hvis helvete var av is
En sang for druknede sjeler

Bernard Minier: Konfirmanten, 411 s

Aschehoug 2021

Leseeksemplar fått av forlaget