søndag 16. mai 2021

Konfirmanten av Bernard Minier. Femte bok i den franske krimserien om Martin Servaz- en ørliten nedtur?

 For meg er det et kritisk punkt når jeg har lest 4-5 bøker i en krimserie. Det hender at jeg da kommer til et metningspunkt, jeg er fornøyd og bryr meg ikke om å lese flere bøker i serien. Eller det kan ta år før jeg gjør det. Jeg har denne følelsen litt nå, etter å ha lest den femte boka i serien om Martin Servaz. Skal våre veier skilles nå, eller følger jeg Servaz videre etter Konfirmanten?



Bernard Minier har vært en mine toppfavoritt-forfattere siden Hvis Helvete var av is kom ut. Den boka står seg fortsatt som en av tidenes beste krimdebuter. Jeg tok meg til å savne leseopplevelsen av den boka mens jeg satt med Konfirmanten. Om det var meg eller boka, er ikke godt å si. Det er vel uansett et samspill mellom leser og bok.

I Konfirmanten befinner vi oss på to tidsplan; 1993 og 2018. Nesten første del av boka handler om det som skjedde i 1993 (og noen år før) og resten i samtid 2018. 

Martin Servaz er ny etterforsker i 1993. Et grufullt drap av to unge søstre, iført konfirmantkjortler, blir hans første sak. Det viser seg at drapene er utført på en måte som er som tatt ut av en krimbok av den berømte forfatteren Erik Lang. Lang kommer i søkelyset og det viser seg at jentene var en av hans største fans og de brevvekslet med ham fra noen år tilbake. Servaz og hans noe mer vulgære kolleger inkludert sjefen Kowalski avslører drapsmannen, men unge Servaz føler noe skurrer. Han kan imidlertid ikke protestere mer, siden hans ord ikke lenger blir hørt som den ynglingen han er, og den bezzerwisseren han blir oppfattet som.

I 2018 har Martin Servaz opparbeidet seg et ry som en særdeles dyktig og intuitiv etterforsker. Siden sist (forrige bok) har han fått ansvaret for sin lille sønn Gustav, som han sjonglerer med krevende etterforskning og bruk av forskjellige barnevakter.  En iskald natt (selvsagt)  blir kona til forfatter Erik Lang funnet drept, også hun konfirmantkjortel. Servaz blir igjen koblet inn i saken, med stort ubehag. Fikk de ikke tak i den rette morderen sist? Etterforskningen fører igjen Erik Lang inn i søkelyset, samt en rekke andre personer, blant annet en feit ensom ulv som lever livet sitt på internett.

Det er mange tråder, masse som skjer, og intet som ligger klart oppe i dagen. Erik Lang er en fascinerende, men ekkel og arrogant karakter. Han samler også på farlige slanger. Servaz må også kontakte sin pensjonerte sjef Kowalski på nytt og det blir ikke bare et hyggelig møte.

Boka er spennende, jeg leste 300 sider mer eller mindre på rappen i går. Sidene flyr avgårde, men likevel ble jeg ikke like berørt som av de forrige bøkene, det var ikke like spennende heller, men spennende nok. Det som er styrken til Bernard Minier er språket. Han skriver drivende godt og er litterært sett mye bedre enn de fleste krimforfattere. Leste noe interessant i anmeldelsen til Cathrine Krøger, der hun skriver at i Frankrike skiller de ikke mellom krim og andre romaner når det gjelder litterære krav, og at det kan være grunnen til at Frankrike har fostret noen meget gode krimforfattere de siste årene, les mer her. Interessant også det hun skiver om at dette er en slags metaroman om krimlitteraturen og Miniers egen skriving, noe jeg også tenkte på underveis.  Små drypp av musikalske og litterære referanser som krydrer historiene er også noe jeg liker. Han er også en mester til å skape uhyggelig stemning og har gode miljøskildringer. Så hva er det da som skurrer litt hos meg? Tja, slutten er så som så. Underveis så er det det at jeg la merke til småting, som om forfatteren hadde det mer travelt i skrivingen, og det at jeg ikke ble helt berørt, som i de andre bøkene hans. Kanskje er jeg også litt lei krim akkurat nå, og jeg er i alle fall lei av at tjukke ensomme ulver som lever livet foran data`n blir brukt som mistenkelige fyrer i krimromaner; de har jeg lest en del av i år. Brutale politifolk kjenner jeg meg også litt mettet av. Det er noe forutsigbart over dette, og slik blir det vel når en leser mye krim og spenning, og derfor kommer ikke denne boka helt på topp hos meg. 

Men om det blir slutt mellom Martin Servaz og meg , eller om forholdet blir satt på en pause, vel, det vet jeg ikke. Jeg tror nok ganske sikkert at jeg tar en runde til. For få innen krim kan skrive som Minier. Og så var det dette med Hirtmann da. Han lusket i buskene her også, men om han dukket opp, vel det sier jeg ingenting om. 

*Fun fact: 
Fredag, etter at jeg hadde startet på denne boka, tok jeg en pause og så en episode av Mysteria i Brokenwood (sesong 6) hvor en berømt (og arrogant) krimforfatter ble drept. En annen krimbok, som jeg leste i påsken; Heksejakt av Max Seeck , hadde også en berømt krimforfatter, hvis kone ble drept, som plott. 


Andre bokbloggere:


Bøker jeg har lest og blogget om i serien:


Bernard Minier: Konfirmanten, 411 s
Aschehoug 2021
Leseeksemplar fått av forlaget


14 kommentarer:

  1. Artig at du nevnte Heksejakt for den begynte jeg på i dag til husvasken og er godt i gang med. Liker den godt så langt. Minier har jeg ikke lest noe av men har et par av bøkene til(om de ikke gikk med i dragsuget til biblioteket i borettslaget)
    Ble litt nysgjerrig etter omtalen din selv om du fant noe mulig rusk i maskineriet.Liker at du påpeker slike ting i omtalene dine jeg!

    Interessant dette med at de ikke skiller romaner og krimbøker hva litterære krav angår i Frankrike, det skal jeg lese litt nærmere på.

    Dette du nevner med å komme til et metningspunkt etter et visst antall bøker i en krimserie,kjenner jeg ikke til men vil tro at det ligger noe i det så det blir spennende å se om du går for fullt brudd eller bare tar en liten Pause.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heksejakt likte jeg veldig godt:)
      Så kos deg (om man kan si det om en krim;)

      Ja, det rusket synes jeg er viktig å få frem, selv om det ikke alltid er like lett å sette ord på (som du vet), men det kan være en sammenblanding av flere faktorer som preger leseopplevelsen. Men uansett, dette er ingen dårlig bok, og som sagt skriver han veldig godt. Men jeg anbefaler å starte med første bok i serien. (hvis du tenker å lese den- den er ganske brutal, men uhyre spennende)
      Glace- den første i boka, ligger på Netflix også, men er mye tammere enn boka.

      Bra at du like det. Selv synes jeg ofte omtalene blir intetsigende hvis man ikke nyanserer noe.

      Litterære krav i Frankrike, ja, ikke sant, veldig interessant. Det spys jo ut så mye krim og leser man mye er det meste ganske likt og selv om mye er bra, er også veldig mye middelmådig.

      Metningspunkt- ja, vet ikke hvordan andre har det, men det har jeg merket på meg selv de siste årene, og tenkt en del over. Har blant annet "gått lei" av Jørn Lier Horst og var lei av både Karin Fossum og Unni Lindell en periode over noen år, men så kom de tilbake i varmen igjen.
      Er jo så mye å lese uansett.

      Slett
    2. Nei,en bok trenger slett ikke være dårlig selv om man skulle påpeke. Enig med deg ang at det er viktig å nyansere litt.

      Skal sjekke ut Glace på netflix, takk for tips. Jeg som ikke har lest så veldig mye krim har falt for fristelsen til å skaffe meg hele serier fordi jeg har fått tilsendt et leseeks av den nyeste boken i serien, uten at jeg har fått lest de.

      Ser du leser Ernaux og håper du koser deg med den! Litt usikker på om jeg husker riktig men mener det var Ambjørnsen som sammenlignet Ginzburg med Ernaux, men Ginzburg fikk jeg det ikke helt til med mens hun andre digger jeg.

      Nå blir det å lage marengsen til Pavlova-kaken til i morgen, og ut på tur å finne hvitveis. Kjøpte 17-mai bukett for første gang på fredagen,men de henger med nebbet allerede...det var 100 kr jeg heller kunne brukt på en bok eller noe :-D


      Slett
    3. Ikke sant. :)
      Hehe- ang å skaffe seg hele serier. Det har jeg ikke gjort før jeg har lest boka, bortsett fra at jeg har lånt den første noen ganger for å sjekke om dette er noe å følge med på. Men i grunnen er jeg ikke så kronologiprinsippfast (oj, langt ord), og starter mange serier langt uti. Men denne serien synes jeg det er en fordel å få med seg fra start, for det skjer ting der som er viktig for hele serien. (mua akkurat denne boka, som det kanskje ikke er like viktig for)

      Jeg liker Ernaux (denne boka) veldig godt. Leste ferdig "Far" i dag, sliter litt med tørre øyne etter overdreven lesing i sola i går (dog med solbriller).
      Synes det er utrolig hva hun får frem med den knappe og enkle stilen. Jeg ble skikkelig berørt av Far.
      Spent på En kvinne, som jeg leser i kveld.
      Enig ang Ginsburg, den la jeg fra meg i påska, fenget ikke. Mulig jeg prøver meg på den senere i gang.
      Kan forstå sammenligningen fordi begge skriver om familiehistorier, sine egne minner, men de gjør det likevel på forskjellige måter, har litt ulik stil. (ut fra det jeg rakk å lese) ellers så er det noe med de italienske familiene som er så store... ??(mye å holde styr på, hva vet jeg)

      Har nettopp satt Pavlovaen
      i ovnen. Første gang jeg lager den. Attpåtil en lavkarbovariant med sukrin, så jeg er spent på hvordan den blir.;)
      Blomster kjøpte jeg også forleden. 79.- på Rema, bra nok. Men litt tjafsete i rosebladene sine. Kjedelig at dine henger.
      Har ikke brydd meg så mye om 17.mai årene etter at ungene flyttet ut, men det er så rart med året i år, får liksom et behov for å gjøre litt mer stas ut av slike dager, litt farge på hverdagen. Mulig at yngstemann kommer og spiser i morgen.

      Slett
  2. Svar
    1. Min første bok fra han å blir ikke den siste boka. Noen forfattere havner rett og slett i feil lesekø

      Slett
    2. Du har mye å glede deg til:) Dette er ikke den værste boka i serien å lese ukronologisk.

      Slett
  3. Flott omtale Anita, du beskriver godt hvorfor boken ikke nådde helt opp til de andre. Jeg har også et metningspunkt, og har "gitt opp" flere forfattere/serier rundt bok 6 eller 7.
    Du får la meg lese først neste gang, så kan du vurdere om dere har slått opp eller ikke :)
    Kos deg på 17-mai Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Tine:)
      Du er litt mer utholdende enn meg når det gjelder hvor mange bøker du leser før du når metningspunktet. Kan vare lenger hos meg også, men det er litt kritisk ved 4-5.
      Hehe, ja, vi får se.:)

      Takk, i lige så Tine:) Blir rolig her, ja.

      Slett
  4. Jeg har et par Minier bøker liggende, men har faktisk ikke lest noen av dem. Kanskje jeg skulle ta meg tid til han, siden han skriver så godt som du sier :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det må du gjøre, hvis du liker krim. Vet at du ikke leser så mye av det, men dette er i alle fall god kvalitetskrim, selv om den også er ganske grusom.

      Slett
  5. Veldig interessant den "teorien" din om at ein som lesar kjem til eit slags metningspunkt etter 4-5 bøker. Sjølv kan eg finna fleire eksempel på at eg har blitt stappmett. F.eks. Wisting-serien til Jørn Lier Horst og Camilla Läckberg sin Fjällbacka-serie som eg etter kvart fekk (meir enn) nok av. Eg har kjent litt på det same når det gjeld Jørgen Jæger, Karin Fossum og Tom Egeland sine krimseriar, samt Lars Kepler faktisk. Medan andre laange seriar (Staalesen, Mehlum) stadig vert (opplevd som) fornya slik at det framleis er interessant.
    Me snakkar her både om skrivestil, innhald, tematikk, aktualitet og utvikling av hovudkarakterar.

    Eg vart nyleg ferdig med "Ni liv" av Emelie Schepp, bok nummer 7 i serie. Schepp klarar absolutt å halda trykket oppe med overraskande hendingar, interessante vinklingar og med karakterar som utviklar/endrar seg.
    Ofte er det slik at ein serieforfattar finn og lukkast med ein formel og held seg til den. Men då blir det forutsigbart og kjedeleg for lesaren.

    Når det gjeld Martin Servaz-serien er eg litt på etterskot og har hatt andre leseopplevingar enn deg. Eg likte ikkje den fyrste noko særleg, for den vart for langsam og kronglete som lydbok. Eg fekk heller ikkje med meg kor elegant Minier skriv. Bok to og tre likte eg godt, men det trekker ned heilskapsinntrykket at dei er så omfattande. Har ikkje lest 4 og 5 enno.

    SvarSlett
    Svar
    1. Interessant at du også opplever det samme ang metning.
      Jeg har /har hatt det samme ang de tre du nevner, men Fossum er påkoblet igjen,
      Det kan godt hende jeg leser neste bok av Jæger og Egeland også, men ikke sånn at de kommer først i køen. Kepler er jeg på etterskudd med tre bøker, har to her.. de får bare vente til tiden er inne.
      Mehlum er litt sånn av og på, ikke lei av han, men har ikke lest alle kronologisk og liker dem stort sett når jeg leser dem.

      Schepp har jeg faktisk ikke lest.Har en feeling av at de svenske krimdamene er litt for like (min erfaring), så derfor skeptisk til å begynne på ny serie. Men skal vurdere den, vet du er kresen og ikke så glad i "bleiekrim" eller hva jeg skal kalle det..

      Hm, ikke sikkert at Miniers bøker egner seg like godt for lydbok? Det er nå noen ganger noe med det også. Synes i alle fall ikke Hvis Helvete var av is, var treg.
      Konfirmanten er den korteste av bøkene.

      Slett