Etter den meget brutale og vonde Samiras død, er Myriam H. Bjerkli tilbake med en noe roligere og annerledes kriminalroman med Onkel Edward. Håkon Haakonsen er fortsatt med som etterforsker, men etter de ekstreme handlingene i Samiras død har han blitt blitt alenefar og sykmeldt, og full av savn og sorg. At han greier å holde seg på beina, er vel mer fordi han må enn at han vil. Skjønt barna gir ham noe å leve for. Men hva med jobben i politiet?
Håkon Haakonsen, som vi har blitt kjent med gjennom en rekke bøker fra Myriam H. Bjerkli, - vi teller vel 8 med Onkel Edward, - vet ikke når og om han skal tilbake på jobb. Ikke før sjefen hans Sylvi Noor banker på døra og ønsker at han skal ta en sak. Det er ikke fordi hun ikke respekterer sykemeldingen hans, men fordi den pågrepne i saken kun ønsker å la seg avhøre av Håkon. Mannen det er snakk heter Edward og har tilstått å ha begravd ei lita jente. Det er nylig funnet levninger i Byparken i Sandefjord og den pågrepne mannen har tilstått å ha begravd henne der. Mer vil han ikke si før han får snakke med Håkon Haakonsen, bortsett fra noen hint om flere drap.
En gang politimann og etterforsker, alltid politimann og etterforsker. Det napper i Håkon som en gammel sirkushest som lukter sagmugg, og selv om ambivalensen sliter i ham, går han med på å avhøre mannen. Med hjelp av barnepasser Marita, og også nabokvinnen Stella som etterhvert blir en viktig person for Håkon. Hennes sønner har også tidligere lekt en del med Håkons stesønn David. Det har ikke vært kontakt mellom guttene en stund, fordi den ene var med og mobbet David stygt sammen med Stellas fostersønn Eivind . Siden sist har Eivind flyttet på en barnevernsinstitusjon. Nå vil Stellas sønn som tidligere mobbet David be om unnskyldning og godt vær.
Håkon er sulteforet på omsorg og kvinnelig selskap selv om han er i sorg, og er også litt tiltrukket av sjefen Sylvi. En mann dratt i flere retninger, men som han må holde i sjakk på grunn av barna og den etterforskningen han nå er en del av.
Gjennom avhørene får vi gradvis høre Edwards historie. Edward går mye rundt grøten for å lokke Håkon til å fortelle om seg selv, men gir drypp nok til at de sakte kommer seg fremover, selv om det tærer på Håkons tålmodighet. Håkon skjønner heller ikke interessen Edward har for akkurat ham. Kapitlene veksler mellom Edwards historie - fra en barndom med grov omsorgssvikt og alvorlige hendelser som har satt stort preg på han videre i livet. En historie om et ensomt barn, og en ensom voksen som søkte vennskap og kjærlighet der han trodde han kunne få det, med fatale konsekvenser,- til avhørene og Håkons liv.
Det er igjen en sterk roman Myriam H. Bjerkli har skrevet, dog nedtonet i forhold til tidligere bøker, men likevel gjør den minst like sterkt inntrykk. Onkel Edward har noe Fossumsk over seg, og en stund tenkte jeg litt på Håkon Haakonsen som en parallell til Konrad Sejer. Boka som sådan legger like stor vekt på å få frem ugjerningsmannen Edward som det skadete barnet han var og som kan forklare hvordan et menneske kan komme så skjevt ut. Bjerkli viser oss også godt hvordan etterforsker Haakonsen veksler mellom avsky og empati overfor dette skakkjørte og forstyrrede mennesket, noe jeg synes det er godt gjort å greie å få frem. Hva Edward har gjort og ikke har gjort, er det også et kunst for etterforskerne å finne ut av, noe forfatteren nøysomt lar oss ta del i.
Utmerket psykologisk kriminalroman fra Myriam H. Bjerkli denne gang. Anbefales varmt.
Terningkast 5.
Tidligere innlegg:
Myriam H. Bjerkli: Onkel Edward, 272 s
Bonnier forlag 2025
Leseeksemplar fra forfatteren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar