Haruki Murakami på Lillehammer litteraturfestival. En opplevelse av de sjeldne.

I desember -24  ble det annonsert at den verdenskjente japanske forfatteren Haruki Murakami kommer til Norge, da nærmere bestemt Litteraturfestivalen på Lillehammer 7.juni i år. Jeg satt meg til ved MacBooken for å bestille billetter når de åpnet salget. Men de røk unna på et par minutter. Heldigvis flyttet de arrangementet til festsalen på Maihaugen, så flere av oss fikk muligheten til å bli med på festen. Da fikk jeg heldigvis billetter til meg og et par venninner. Oh lykke! Den 7. juni skulle Murakami snakke om musikk sammen med Bugge Wesseltoft. Senere ble enda et arrangement  lagt ut med med Murakami og Kronprinsesse Mette-Marit. Jeg og en venninne var så heldige å få med oss dette også. Pluss to gratis arrangementer som handlet om bøkene og forfatterskapet til Haruki Murakami. Dette ble vår egen Murakami-løype, og veldig bra!

Kronprinsesse Mette-Marit og Haruki Murakami på Maihaugen 5.juni. (eget foto)

Murakami går for å være svært mediesky og vi ble bedt om ikke å ta bilder under arrangementet. De åpnet for et par minutter fotoshoot i starten, men ikke ellers. På arrangementet med Bugge Wesseltoft lørdag 7. var det kun pressen som fikk ta noen bilder etter arrangementet. Siden jeg hadde presseakkreditering var jeg så heldig å være blant dem som kunne ta bilder tett på.  Alle fotos i dette innlegget er tatt av meg, med mobilkamera. Copyright. Del ikke bilder uten tillatelse fra meg. Å dele blogginnlegget er helt ok.

Murakami og Kronprinsessen 5.juni

Jeg kom til Lillehammer denne torsdagen og høydepunktet for dagen var selvsagt Murakami og Mette-Marit på Maihaugen. Anne Marie og jeg gikk tidlig, og var så heldig å få plasser helt fremst på siden. Litt vridning av nakken ble det for å kunne følge med, men jeg skal ikke klage. Tenk å sitte så nært en mange årig favorittforfatter. 

Den følelsen når han og Mette-Marit går foran oss en meter på scenen er ganske surrealistisk. Vi kan nesten ta på dem. Men det gjorde vi jo selvsagt ikke. Vi er jo voksne, ikke tenåringer på popkonsert. 

Anne M, meg og en stappfull sal venter på vår favoritt og kronprinsessen som også er stor fan og venn av Murakami. (foto tatt av hun ved siden av oss)

Yukiko Duke ønsket velkommen. 

Det var dette vi fikk av bilder denne kvelden. 

Nå er det viktigste selvsagt opplevelsen av å være der, og at det var fotoforbud under arrangementet var faktisk veldig fint, da spesielt mobilkamera og blitzing kan være ganske så forstyrrende på arrangementer i svakt lys generelt sett. 

Samtalen ble veldig bra ledet av Mette-Marit. Hun var rolig, ga ham tid, tålte stillhet og var godt forberedt. Veldig fint å høre på. Ikke svarte han på alt, men han humret og lo, og var ganske morsom. Samtalen er skrevet om i flere aviser, så jeg skal ikke gjenta så mye her. 

Jeg har lest de selvbiografiske bøkene til Murakami og løping og skriving, og Yrke forfatter, men det kom også en del nytt under dette bokbadet. Eller nye vinklinger, selv om jeg ikke husker alt så godt nå. Noen setninger kan plutselig dukke opp, som det Murakami sa om at forfattere ikke var genier. Et geni, en veldig smart person har ikke tålmodighet til å være forfatter, siden hjernen går så kjapt, sa han. Men en idiot (tror han sa det, husk det gikk på engelsk) har heller ikke evne til å bli forfatter, så det beste er midt imellom.  Sa han i forbindelse med at han har inntrykk av at folk tror forfattere er spesielt intelligente mennesker.

Og så snakket han om kattene og musikken, som går mye igjen i bøkene hans. Mange ideer kommer mens han løper, eller når han mediterer. Han graver i en kilde inne i seg selv. På spørsmål om han trodde kreativiteten , skrivingen kom fra en guddommelig kilde, slik noen andre forfattere tror- som for eksempel Jon Fosse, svarte han at det tror han ikke. Det kommer fra han selv, mener han. Han sier han ikke er religiøs, selv om han vokste opp med buddhister som foreldre. 

Oversettertimen i Søndre park om Murakami og japanske oversettere, 6.juni

Været var så som så, men heldigvis fikk vi opphold da vi var og hørte på oversettertimen om Murakamis bøker.

Her noterte jeg heldigvis noe. De som deltok var Yukiko Duke, Ika Kaminka og Magne Tørring. Gratis arrangement, stappfullt og veldig interessant.

De snakket en del om språk og rytme, hvor viktig det var å få til å gjenskape det slik Murakami skrev det. At det er utfordrende siden japansk er så annerledes enn norsk. Noen oversetter også fra den engelske oversettelsen til norsk, og hva kan de da gå glipp av? eller hva kan være fordelene? Engelske oversettere har gjort om mye , blant annet endret tegnsetting og da får det en helt annen rytme. 

Ika sa at hun har ønsket å være tro mot de japanske originalene. Børre ønsker også det, men siden japansk er så annerledes enn norsk jobber han mye med å få det naturlig på norsk.

Murakami har skrevet og gitt ut bøker i 46 år, noe som er lang tid for en forfatter å være aktiv. Børre sier at det skjedde et skille i forfatterskapet rundt år 2000, i stil .

Som sagt var dette veldig interessant og nyttig å få innblikk i hvordan oversetterne jobber. Jeg kan godt tenke meg at det ikke er noen enkel jobb å oversette Murakamis spesielle bøker fra japansk til norsk

Søndre Park, en oase

Åpen bok i festivalteltet om Murakamis forfatterskap, NRK ved Siss Vik, Knut Hoem, og Anne Cathrine Straume, 6.juni.

Gratis arrangement og stappfullt, men vi var heldige og fant ledige plasser i en av sittegruppene.

Her står vi i kø, Anne Marie og meg. Dette må vi ha med oss.

Vi sitter bra og nært nok til se de på scenen.

Stappfullt som dere ser. Interessant samtale, som dere også kan høre på NRK, radio/podcast her

Vi koser oss stort:)

En tur innom Gravdal bokhandel hører med. Jeg ser at forlaget har trykt opp en del nye pocket, som jeg ikke har lest. Jeg må kjøpe de når jeg kommer hjem, kofferten er full.

Murakami og musikken, med Bugge Wesseltoft, 7.juni, Maihaugen

Murakami og musikken var også et veldig fint arrangement, og igjen var vi så heldige å få sitte nært scenen. Bildene er tatt etter at arrangementet var ferdig, og siden det var ledige presseplasser fikk jeg bli med fordi jeg hadde presseakkreditering .  Jeg skulle ønske jeg hadde med bedre kamera enn mobilkameraet akkurat da, men denne gangen orket jeg ikke å drasse på det. Next time, skal jeg organisere meg bedre.

Mestere på hvert sitt felt med dyp respekt for hverandre. 

Musikk er svært viktig for Murakami både privat og i forfatterskapet. Han drev selv en jazzbar en gang. Bugge Wesseltoft er en av våre mest kjente jazzmusikere, og spilte et par verk som var lett tilgjengelig også for meg som ikke er noen jazzelsker.

Lang kø for å kjøpe bøker med håp om signerte eksemplar. Jeg fikk høre at de forhåndsignerte bøkene forsvant fort.

To hyggelige damer fra Pax forlag traff jeg også.

Så nært scenen satt vi.

En ting er sikkert. At å delta på disse arrangementene ga inspirasjon til å lese de eldre bøkene til Murakami i nye opptrykk med stor nok skrift (ja, Pax jobber med saken) og bli ferdig med den siste Byen bak muren.