mandag 3. april 2023

Jeg er fortsatt her inne i mørket av Annie Ernaux

 Endelig kom det en ny oversatt liten bok fra Annie Ernaux. Jeg har lst alle de andre som er utgitt på norsk, mua Sommeren 58. Det er ikke en roman denne gang, men dagboknotater fra en periode mens hun besøkte sin demente mor på sykehjem i Frankrike. Det blir vel mer som memoar å regne, og dermed sakprosa. Dette er en liten bok, en sterk historie om å eldes og forsvinne mer og mer inn i sykdommen, og å være nærmeste pårørende og følelsene som hører med.


Fortellingen foregår over to-tre år, der vi får innblikk i Annies dagboknotater. Ernaux skriver i forordet at hun var i tvil om hun ville utgi dem, men ombestemte seg og mente at de kan være en viktig del av hennes totale verk. Hun har skrevet bok om mora før, og dagboka supplerer, men det er ingen litterær bok, mener hun selv. Det er skrevet ned der og da  og gis ut uten redigering, skriver hun.
At hun skriver bra er det ingen tvil om. Jeg synes ikke boka bærer preg av å være uredigert, men hva vet jeg. Vi følger Annie og mora dag for dag i perioder, og andre ganger går det dager og uker imellom. 
Vi blir vitne til en sterk historie, som jeg tror ikke er uvanlig. Å se sin gamle mor, som hun har hatt blandete følelser for hele livet, spesielt i oppveksten, svinne hen, må være vanskelig. Det er disse følelsene Ernaux så fint og rått greier å sette ord på. Ufiltrert. Samt hva som skjer når hun er der, hva hun ser, observerer, hva mora sier, fantasiene hennes, at hun ikke kjenner igjen sin egen datter, all skitten, lukta, og det nedrige i at hun både tisser og bæsjer på seg. 
Annie skriver om at hun ikke greier å gråte, selv om hun kjenner hun burde, og forundres litt over det.
Men det kommet, når mor er død.
Hun ser også sin egen alderdom og død når hun ser mora. Akkurat det er gjenkjennelig for meg, som også har gamle foreldre. Der har ikke demens heldigvis, men er over 80 år og har sine plager. Hvordan blir jeg når jeg blir 80 har jeg ofte tenkt, jeg ser meg selv i dem.

Anbefales, som en del av Annie Ernaux sitt forfatterverk og som en bok om å være pårørende til en forelder/nær person som er alvorlig syk av demens.

Andre bloggere: 




Annie Ernaux: Jeg er fortsatt her inne i mørket, 103 s
Gyldendal 2023
Leseeksemplar fra forlaget

12 kommentarer:

  1. Hun skriver bedre enn jeg først har tenkt, hvis denne boken er helt uredigert. Det er litt skummelt å ha kommet til "sjells år og alder" så det heter så klokt. Tror vi alle reflekterer over hvordan det blir for en selv, sett i lys av bøker som dette, og for oss som er så heldig å ha foreldre i livet, er det lett å se seg selv.
    Takk for lenke og for en fin omtale. God påske fra trøndelagen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og stilen hennes er hennes egen.:) Og det er helt sikkert naturlig at man tenker på seg som eldre når man har gamle foreldre, hvordan det blir når man selv blir like gammel.
      Takk for det Tine, og fortsatt god påske til deg, nå fra Kabelvåg:)

      Slett
  2. For noen år siden var jeg på et bokmøte med Kagge og den tidligere fotballspilleren Jan - Åge Fjørtoft var der og jeg husker at han nevnte noe med de som har bikket et visst årstall har mer fortid enn fremtid, det er selvfølgelig rett men ikke noe jeg hadde reflektert noe særlig ved før han sa det. Jeg tenker nok mer på alderdommen og hvordan den vil bli litt oftere enn jeg liker å tro.

    Annie var ca på min alder når moren var syk om jeg har tolket boken riktig og i løpet av denne perioden har hun forholdet til den 30 år yngre mannen. Sånn er livet, fullt av kontraster.
    Ofte overlapper bøkene hennes hverandre litt uten at det føltes som om hun skriver det samme på nytt, for som oftes utfyller opplysningene hverandre. Det er ihvertfall min oppfatning. Hun skriver fantastisk godt og får veldig godt frem de følelsene hun satt med ,både i forhold til moren men også sin da kommende alderdom.

    Takk for link og en riktig god påske 🐣

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjedde med meg da jeg bikket 50, at jeg var tenkte over at jeg var - antagelig- halvveis i livet (optimistisk sett, men damene blir gamle i vår familie). Og nå er jeg enda nærmere slutten for å si det sånn, men kan fortsatt ha mange år igjen, med uviss helsetilstand.

      Bare hyggelig, takk og en riktig god påske til deg også Beathe:)
      Jeg tenkte også på hvor gammel Annie var da dette ble skrevet, hun er 83 i dag, og dette hendte vel på tidlig 80-tall, husker jeg rett- eller? Har ikke boka her i Kabelvåg. Da kan hun ikke vært mye over 40. (med forbehold om min sviktende hoderegning en sen kveldsstund).
      Enig i at bøkene både overlapper og supplerer hverandre, sånn som også Eduard Louis` bøker gjør, men så har vel han latt seg inspirere av henne har jeg skjønt.

      Slett
    2. Skal finne frem boken i morgen men tror du har rett, moren døde i 86 og forholdet til den unge mannen skjedde vel over 10 år etter det, så her blingset jeg. Ja,Louis er inspirert av henne så det er likheter i måten og formidle på. Snakker om Edouard Louis,lytter til Thomas Korsgaards bok "Hvis det skulle komme et menneske" og han blir kalt den danske Edouard Louis og det forstår jeg godt ut fra måten å formidle på. Anbefales.

      Kos deg masse i Kabelvåg med barn og barnebarn 🙂

      Slett
    3. Takk:) Noterer Korsgaard. I påska blir det nok mest krim, nå da jeg er ferdig med Corman Mc Carthys Passasjeren. Meget fascinerende bok som jeg likte veldig godt.)

      Slett
    4. Stella Maris, mente jeg (Passasjeren var nr 1 i serien)

      Slett
  3. Bra omtale om boka. Jeg tenker at det er naturlig å få påminninger om egen alder når en leser slike bøker. Det er blitt en del av dem i det siste, men Ernaux sin er spesiell, da den består av dagboknotater. Syns hun skriver bra, men har ikke vært så imponert av de to siste bøkene hennes. Romanen om den unge elskeren falt ikke i min smak. Men når en har oppnådd å få et navn, er det jo enklere å være forfatter. God påske og god vår! Nå kommer den endelig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Åslaug:) Ja, det er nok det..
      Jeg tenker at alle bøkene hennes viser forskjellige sider av og relasjoner i hennes liv, og er deler av et helt verk, som i seg selv er interessant, selv om enkelte bøker er bedre enn noen andre. Hendelsen synes jeg nok var den sterkeste.
      God påske til deg også:) Her i Kabelvåg og Svolvær har det regnet i dag, og det er slapseføre..

      Slett
  4. Jeg har kun lest Årene som jeg likte godt, og har denne på leselisten så det var fint å lese omtalen din. Alderen blir mer og mer påtrengende sånn sett, både med tanke på foreldre som eldes og egen aldring. Hvordan blir alderdommen, er man heldig å forbli frisk, mentalt i alle fall - er spørsmål som melder seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det:)
      Ja, man gjør seg noen tanker, det er sikkert.
      Tipper du liker bøkene hennes:)

      Slett
    2. Hvis de andre er slik som Årene tror jeg hun vil seile opp som en av mine favoritter :)

      Slett