Hund uten grav av Torkil Damhaug - uhyre spennende og velgjort kriminalroman

 Torkil Damhaug er en av mine desidert største favorittforfattere i norsk kriminallitteratur. Han skriver spennende bøker, skriver dem svært godt med dybde og psykologisk innsikt, og hever seg langt over en gjennomsnitts krimroman. Så fikk han også Rivertonprisen for tredje gang, for nettopp denne boka. Så vel fortjent. Det er en bragd ingen før ham har greid. Hund uten grav er muligens den beste av bøkene, selv om jeg også har andre favoritter, som for eksempel Ildmannen og Den femte årstid. Alle disse tre har fått Rivertonprisen. Hund uten grav ble en av mine påskekrimbøker i år.

Forlaget om boka: 

Omtale

I denne sterke thrilleren av Torkil Damhaug dras leseren inn i en verden der vold og hevn truer, men der også omsorg og forsoning er mulig.

Gina Witt, feminist og tv-kjendis, beundres og hates for sitt aktualitetsmagasin på NRK. En episode om overgrep får fatale følger, og kort etter blir den omstridte programlederen funnet drept i søsterens hjem.

Den tidligere stjerneadvokaten Fred Rivers får vite at det var datteren hans Silje som kom hjem og fant den drepte – og at drapet har en uhyggelig likhet med det han for tolv år siden selv ble dømt for. Han blir ikke kvitt tanken på at også Silje kan være i fare.

Det er et innfløkt plott vi som lesere blir vitne til. Trådene spinnes i mange retninger, med mulige mistenkte, eller mistenkelige personer. Mange har noe å skjule. Noen sammenhenger avdekkes gradvis. Selv om det er innfløkt, er det ikke vanskelig å holde styr på, men man må være en våken leser. Dette er ingen lettbent rett-frem politikrim, men mye mer avansert enn som så. Likevel har boka et driv som etterhvert kan ta pusten fra deg. Det gjorde det i alle fall for meg.

Damhaug skriver her om et samfunnsaktuelt tema hvor TV-kjendis og feminist Gina Witt, blir funnet drept noen dager etter en sending hvor sinnene ble satt i kok hos en gruppe feministhatere på nett. Temaet var voldtekt, eller hvor går grensene og hvorfor greier ikke noen menn å skjønne hvor grensene går eller ikke ta nei for et nei. En ung mann ble anmeldt for å ha forsøkt seg på voldtekt og ble spurt om å delta på direkten for å komme med sin versjon og si unnskyld til den fornærmede. 

Det ble bare værre for den unge mannen etter dette, og han følte han ble stemplet for livet, med de følger det fikk for han og noen andre.

Silje er Ginas niese som fant tanta drept, og flere relasjoner i den forbindelse avdekkes gradvis, uten at jeg vil røpe mer om det. Parallelt får vi høre en versjon fra en person som vi antar har noe med drapet å gjøre, en person full av hat og hevn, men likevel omsorgsfull mot noen få utvalgte. 

Det er mye vondt i denne historien, og et par brutale valg som forfatteren tar, noe jeg ikke er sikker på at jeg likte. Nesten litt slemt, men det sier jo noe om hvordan jeg levde meg inn i historien. Den som har lest boka, skjønner nok hva jeg mener når jeg nevner slutten. I tillegg er det noe tidligere i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg. Tittelen henspeiler til at det også er en hund involvert i handlingen på en eller annen måte. 

Hund uten grav er en sabla god drivende krim med psykologisk dybde, som kan skremme noen og enhver. Anbefales!

Terningkast 6. 

Andre bloggere:

Tine, Henning, BokbloggBerit 

Andre bøker fra Damhaug jeg har blogget om:

Glasshjerte 2017

En femte årstid 2016 (Rivertonpris)
Ildmannen 2011 (Rivertonpris) 
Sikre tegn på din død 2013
Døden ved vann 2008
Se meg, Medusa 2007

Torkil Damhaug: Hund uten grav, 461 s

Cappelen Damm 2022

Leseeksemplar fra forlaget