Foyns datter, Mari, ringer hjem fra Berlin hvor hun studerer. Hun vil komme hjem en tur, har noe å snakke med foreldrene om. Foyn er ikke bestevenn med sin ekskone Anne, men som foreldre må de oppføre seg og trå til. Mari kommer hjem til 17.mai. Hun har fortalt at hun har kjæreste, Simon Steiner, og han har forsvunnet. Hun trenger hjelp til å finne ham. Under 17. -maifeiringen i Tønsberg, blir Astrid Wilson, tidligere politiadvokat, nå rettighetsforkjemper, som er hovedtaler, skutt og drept.
Politiet setter søkelyset på høyreekstreme miljøer blant annet. To svenske snauskaller blir anholdt.
Mari drar tilbake til Berlin og blir dratt inn i saken på en måte, noen kan også være ute etter henne. Simon dukker opp for å forsvinne igjen. Simon er kunstner og opptatt av det ondes problem og frekventerer mange miljøer.
Foyn er stadig på farten, både for å hjelpe Mari, men også for å bidra til å oppklare saken på sin måte. Han får også andre oppdrag, blant annet av en gammel venn; overrettssakfører Salvesen. Foyn hopper stadig på flyet;- til Berlin, Malaga og Buenos Aires.
Det er alltid hyggelig å treffe igjen Svend Foyn. Også denne gangen. Det er en mer kompleks krim Mehlum har skrudd sammen denne gangen, og kanskje er det for mange tråder her? Jeg ble litt forvirret en stund fordi jeg ikke greide å se hvordan det ene hang sammen med det andre, eller om jeg hadde med to historier å gjøre, men i en krim forventer man jo at alt henger sammen på en måte, og det kan man jo si at det gjorde her også, selv om det tok tid å få øye på. Men det er fordi det er så mange personer her som roter seg borti så mye rart og har så mange roller. Ikke synes jeg at jeg fikk alle svar på slutten heller, men det kan jeg tåle, i og med at jeg antar noen av dem dukker opp i neste bok. Jeg synes også denne boka var litt tregere å lese enn de andre jeg har lest av Mehlum, så for meg var nok en del her overflødig og mindre interessant, blant annet alt det om Salvesens økonomiske transaksjoner etc. Derimot synes jeg det var fornøyelig å bli med til kjente strøk i Buenos Aires, samt danse tango med Salvesen og en viss franskmann for øyeblikket.
Joda, en helt grei Foynkrim dette, men dess mer jeg tenker over det, langt i fra hans beste av de jeg har lest. For mange tråder, for mye som ikke ga nok svar, ute at jeg kan røpe det her uten å røpe for mye av boka. Noe innstramming hadde gjort boka bedre etter min mening. Men Mehlum skriver godt, underholdende og med en god vittig og småsyrlig humor, det skal han ha.
Andre bøker av Jan Mehlum som jeg har blogget om:
Ren samvittighet
En god sak
Det annet kinn
Straffen
BokbloggBerit har også blogget om Et hardt slag. Det har også Bjørnebok.
Gyldendal om boka HER
Foto: Gyldendal
Jan Mehlum: Et hardt slag, 372 s
Gyldendal 2015
Kilde: Leseeksemplar
Det går unna med lesinga, forstår eg. Me er heilt enige når det gjeld denne boka, - takk for lenking.
SvarSlettJa her får man bare stå på.;) Jeg er sykmeldt denne uka, så da er det ikke ork til så mye annet enn å lese og slappe av heller. Ja, vi er enig..
Slett