Siste utvei av Clemence Michallon

 Har du lest Den stille leieboeren? Nå er forfatter Clemence Michallon ute med sin andre spenningsroman på norsk. Jeg har enda ikke lest den første, så jeg kan ikke vurdere om de er veldig forskjellige, like bra eller ikke. Men jag har hørt veldig mange skryte av Den stille leieboeren, som også fikk en sekser i VG. Om Siste utvei vil få det, er jeg usikker på. Men smaken er forskjellig, og man vurderer ulikt. Uansett, så synes jeg Siste Utvei er en sterk historie om to "søsken" som vokser opp i en lukket sekt, som forlot sekten etter de fylte 18 og nå lever et relativt
etablert liv på hver sin kant. De møtes igjen på et luksushotell i ørkenen, hvor det skjer et drap. Det er flere enn dem som har noe å skjule, kan det se ut som. Les mer under bildet.

Forlaget om boka:

Å være uskyldlig redder deg ikke - det gjør deg bare lettere å fange.

Søsknene Frida og Gabriel ankommer det luksuriøse Ara Hotel i den avsidesliggende ørkenen i Escalante i Utah, på jakt etter en ny start. En gang var de så nære at de fullførte hverandres setninger, men de siste årene har de glidd fra hverandre etter en plutselig, ufattelig tragedie. Nå håper de å knytte bånd igjen - mellom dukkertene i bassenget og fotturene på de spektakulære ørkenstiene. Alt føles som et paradis - helt til liket av en vakker ung kvinne blir funnet. Hun ferierte også på Ara sammen med sin mektige, langt eldre ektemann.

Da mistanken faller på Gabriel, tvinges Frida til å konfrontere minnene fra en mørk oppvekst, en dramatisk flukt, og skandalen som fulgte. Den gang tvilte hun aldri på Gabriels uskyld - hva skal hun tenke nå?

Siste utvei er en intens og fengslende spenningsroman, som bekrefter Clémence Michallons posisjon som en av de mest lovende stemmene i sjangeren.

Bok på tur. Her på toget.

For det første så synes jeg det var litt tungt å komme inn i boka. Men det kan like godt handle om at jeg i starten leste den veldig stykkevis siden jeg har vært på reise med mye program i det siste, Jeg brukte faktisk en uke på boka, på grunn av det. De siste dagene har jeg lest i større strekk , samt at historien ble mer og mer spennende og interessant. Jeg ble mer og mer engasjert i fortiden til Frida og Gabriel, og særlig mens de levde i den lukkede leiren til Emile. Der vokste de opp uten biologiske foreldre og søsken, med en guru/leder som skulle lære dem om det gode i verden og hvordan bli et godt og rent menneske, sammen med "mødre" og "fedre" med forskjellige roller. Hvordan de blir hjernevasket, underdanige vesen, opplært til å lystre Emilies lov. Gradvis får vi vite om stadig flere rystende hendelser som det gjør skikkelig vondt å lese om.

Vekselvis får vi historien i nåtid og fortid, med Frida som forteller i jeg-person. Hun forteller Gabriels historie, og det som skjer og skjedde i lys av den historien som nå rulles ut på hotellet i Utah der de to er. Deres liv flettes inn i dramaet til en rik mann og hans unge kone.  Kona blir funnet drept, mannen blir tatt inn av politiet, men sluppet ut, og mistanken faller på Gabriel.  Hvordan og hvorfor er gåten i boka.

Vi har altså med et slags lukket rom- mysterium siden det foregår på et hotell langt fra folk i ørkenen og en oppvekstroman i fortid i en lukket sekt også langt fra folk. 

Forventer du spenning fra start, så er ikke dette en slik bok. Forlaget kaller det en spenningsroman, og det kan jeg forstå. Det er ikke en psykologisk thriller, men en kriminalroman i utvidet form, den handler om så mye mer enn et krimplott, siden oppveksten til Frida og Gabriel i sekten får så mye plass og er  hovedlinja i fortellingen. Hva det kan gjøre med barn, belyses på en veldig god måte. Også at det finnes en styrke som ingen kan knekke helt, hvis de kommer seg ut av det. Men livet utenfor er ikke lett, det er kjempevanskelig, noe vi også får innsikt i.

Dess mer jeg tenker på boka, tenker jeg at den er veldig god. Men forventer man en psykologisk thriller eller veldig mye spenning/action kan man bli skuffet. Jeg er heller ikke helt fortrolig med den amerikanske skrivestilen i jeg-form, men det vente jeg meg til. Måtte jobbe litt mer med å få med meg den innholdsrike teksten rett og slett, på grunn av måten historien ble fortalt på.

Alt i alt en god roman som jeg gjerne anbefaler videre!

Jeg lander på en litt svak 5 .

Clemence Michallon: Siste utvei, 331 s

Aschehoug 2026

Forhåndseksemplar fra forlaget