Stille som snø av Ørjan N. Karlsson . Jakob Weber #3, Henningsvær

 Jeg så med stor spenning fra til Ørjan N. Karlssons tredje bok om Jakob Weber & co på Bodø politistasjon. Jeg elsket den første og likte den andre, selv om jeg synes den var av det mer makabre slaget. Den tredje boka er noe dempet fra sist, heldigvis. Med elementer som er makabre nok, grafser forfatteren heldigvis ikke i detaljer. Tematikken som avsløres er også ille. Spenningen som etterhvert tar seg opp, holder til siste side, samt at den holdt meg våken til 03.00 i natt.

Fra forlaget om boka:

I Henningsvær i Lofoten blir en ung gutt funnet død på tettstedets spektakulære fotballbane. Hva fikk gutten til å gå ut så tynnkledt midt på natten i den isnende februarkulden? Er det en tragisk ulykke, eller står noen bak?  Samtidig, i Bodø, blir liket av en mann funnet i vannkanten. Den druknede er kledd i dyre klær, han har ingen id-papirer, men et kjede med et merkelig symbol rundt halsen.
De to dødsfallene havner på bordet til Jakob Weber og hans etterforskere. Presset om å oppklare sakene er stort, men Jakob sliter med å konsentrere seg. Hans mor ligger for døden, og gamle uløste drapssaker fortsetter å plage ham. Snart skal det bli verre. Mens fortiden floker seg rundt Jakob, blir han også sveket av en som står ham nær, og gamle venner og kollegaer er slettes ikke hva de gir seg ut for å være.

Jeg lånte Stille som snø som lydbok på Bookbites. Hvor heldig lydbokformatet var, er litt usikkert. Innleseren var ok, og starten låste meg fast i spenning. Jeg falt deretter litt av og på i fortsettelsen. Jeg fikk eboka fra Bookbites tilgjengelig for et par dager siden, og gikk over til å lese den i går kveld. Jeg var cirka halvveis i boka, og greide ikke å legge den fra meg før den var slutt. Da var klokka tre i natt. 

Karlsson har konstruert boka med forskjellige synsvinkler, med hver sine korte kapitler før det veksler til neste karakter. Det alternerer mellom Jakob, journalistkjæresten Sigrid, kollegaene Noora, Arman, kollegaer i Svolvær ; Einar og Shivani, og et par til . Det som gjør det ekstra spennende slik at man bare må lese videre, er at forfatteren lar etterforskerne og de berørte få vite viktige ting før vi som lesere får vite det. I motsetning til mer vanlige krimbøker, der vi får vite ting i drypp før etterforskeren, og slik blir delaktige i etterforskingen på en måte.

Det kom noen virkelige overraskelser på slutten, særlig en så jeg ikke komme. At det dukket opp noen mistenkelige personer i løpet av boka er derimot helt naturlig, noe det er lagt opp til. Det gjorde det heller ikke så enkelt at det foregikk to parallelle etterforskinger, en i Bodø og en i Henningsvær/Svolvær. Det ble en del folk involvert og mye å holde styr på, men de fant jo ut ganske snart at sakene kunne ha en forbindelse, men lenge uvisst hvilken. 

Noe som kompliserte historien var et sidespor, en etterforskning/gravejobb Sigrid drev på med som journalist. Både en korrupsjonssak hun ikke fikk taket på, men også en eldre sak som Jakob jobbet med i bok 1, også nevnt i bok 2, om en misbrukt ung jente som ble holdt fanget, som enda ikke er helt oppklart. De dømte en gjerningsperson, men Jakob, Sigrid og flere antok det var feil person som ble dømt for å ha holdt Iselin Hanssen fanget. Sigrids jakt på gjerningspersonen og hva som skjedde, fører henne inn på farlige veier. 

På slutten etter at de nye mistenkelige dødsfallene fra Bodø og Lofoten er løst, skjer det et skuddrama som involverer Sigrids jakt på nyhetsstoff. Den drepte er en kjenning fra politiet, men det riktig gjerningsperson? Jeg sitter igjen med noen løse tråder her, samt gjennom nest siste kapittel der en navnløs person besøker grava til den skutte antatt gjerningspersonen som var ute etter Sigrid. Jeg måtte lese kapittelet tre ganger, samt skumme eboka fra start til slutt for å se om jeg hadde gått glipp av noe informasjon som kunne forklare dette, men det fant jeg ikke. Da kan vi vel forvente oss en fortsettelse av dette mysterier som en rød tråd videre? 

Dette høres kanskje innviklet ut, men jeg kan selvsagt ikke utbrodere det uten å spoile. Mulig jeg har spoilet nok allerede. 

Alt i alt var dette en sidevender av rang, velskrevet og temmelig utspekulert med mange tråder og personer å holde styr på. Ikke så rart at lydboka gjorde det litt vanskelig å henge med innimellom. I første del av boka var det også mer fokus på Jakobs privatliv; mora som ligger på det siste på sykehjemmet, forholdet til lillebroren Ola Andre og forholdet til Sigrid. Det er ikke det som sitter igjen hos meg, jeg merket at engasjementet mitt ble litt dempet her mens jeg hørte lydboka. Det som tilhørte etterforskningen derimot; gjorde ørene og fokuset mitt skjerpet. I tillegg må jeg også nevne at Karlsson beskriver naturen i Lofoten og Bodø helt vidunderlig. Miljøet ellers er også godt skildret. Det kommer best fram når man leser boka. Jeg er godt kjent i de traktene etter mange år med familie boende i Lofoten og Bodø. Besøker Svolvær og Kabelvåg flere ganger hvert år, og er ofte innom Henningsvær og andre vakre plasser. Kan skrive under på at været i februar ofte er dritt. Mye mer om boka kunne selvsagt vært nevnt, men det blir fort for langt. At Einar Eriksen, politisjefen i Svolvær er en særing å bli kjent med, samt andre sære karakterer i Lofoten, mens i Bodø er det mest rikingene som får passet sitt påskrevet denne gang. At hovedtemaet og motiv for dødsfallene i Lofoten og i Bodø ikke er helt tatt fra løse lufta, kan vi lese om i etterordet. Snuskete saker som noen transhumanister av det rikeste slaget kan finne på å drive med. Skremmende. Boka har også noen spooky scener, som vi også har sett i de første to bøkene. 

Jeg ser med glede fram til Weber #4. Anbefales!

Terningkast 5.

Anmeldelser fra tidligere bøker fra meg:

Natten reiser alene. Weber #2 (2023)

Det siste stykket hjem. Weber #1 (2022)

Rød stjerne (thriller)

Fant svært få bilder fra albumet mitt fra Henningsvær, men dette er et typisk foran en butikk eller et hus i sentrum.

Ørjan N. Karlsson: Stille som snø, 335 s

Gyldendal 2024

Lånt på Bookbites, kombo lydbok/e-bok