Artemisias Verden: Det blinde vitnet av Jørgen Brekke

lørdag 5. oktober 2024

Det blinde vitnet av Jørgen Brekke

Jørgen Brekkes krimromaner om Odd Singsaker fra Trondheim er blant mine favorittserier. Det er lenge siden vi har møtt Odd Singsaker nå. Forfatteren har skrevet andre bøker . Det blinde vitnet er nummer åtte i serien, og det er fem år siden sist. Virkelig et kjærkomment gjensyn. Denne gangen er Brekkes bok om Singsaker noe neddempet, men samtidig effektivt og godt skrudd sammen, med bestialske drap uten at det utbroderes i unødig grad.

Vi befinner oss i Haldens gate på Møllenberg i Trondheim. Bente Bø, som viser seg å være blind, ringer inn et dobbeltdrap til politiet. Hun ser ned på en naboleilighet der en kvinne og mann har blitt drept brutalt med øks. I telefonen hører de et skrik, så blir det lagt på. Politiet rykker ut og finner kvinnen hengt i taket, men ingen lik i naboleiligheten. Hvordan kan dette henge sammen? I kvinnens leilighet finner de også tarotkort, samt et maleri med en kaprifol på innsiden av klærne. I løpet av dagen blir det drepte paret funnet i en hytte på Flakk, noen kilometer fra Møllenberg.

Odd Singsaker har egentlig sin siste dag før pensjonisttilværelsen . Han skal være hjemme med den fem år gamle datteren Anne mens Felicia studerer på politihøgskolen i Oslo. men når denne saken dukker opp på hans siste dag, greier han ikke å la være å jobbe en uke til. Han skulle egentlig avspasere den siste uka, han har jo egentlig ikke gått av enda. Han ber om å få jobbe, noe den nye sjefens ikke liker så godt. Hun er mye yngre og Singsaker er tydelig et hår i suppa for henne. Singsaker og kompanjongen den yngre og tøffe Ida Strøm er et godt team. Felicia er skuffet, men kan også forstå at han ikke greier å la være å bistå i denne spesielle saken.

På åstedet finner de noen utrevne sider av en gammel bok; Utopia av Thomas More , en utgave fra 1518. Hva betyr det? Og hvilken forbindelse har Bente Bø til de drepte? Det er lite å finne om Bø, hun bor alene, har ingen venner og ingen familie, bortsett fra en dement mor på sykehjem. Det er også vanskelig å finne informasjon om den drepte mannen Henrik Moe, annet enn at han er fra Oslo og kommer fra en rik familie. Den drepte kvinnen finner de mer om, men ikke noe de anser som relevant.

Jakten på løsningen fører dem inn i en verdene av gamle bøker, spesielt dystopier av Karin Boye, Aldoux Huxley, George Orwell med flere, mens Mores Utopia og Boyes Kallocain er mest sentrale.

Parallellt får vi brokker fra en dagbok fra 1990. Noen norske ungdommer bor i et kollektiv i Sør-Frankrike, der de prøver å skape sitt utopia. Lederen har studert filosofi og er besatt av sitt idealsamfunn. Vi skjønner selvsagt at denne historien har noe med drapsgåten å gjøre, noe som blir nøstet opp litt etter litt.

Store deler av etterforskningen dreier seg også om de filosofiske aspektene, noe Singsaker og Strøm mener de bør prøve å skjønne for å forstå motivene. Tildels kan det bli litt høytsvevende, det krever en våken leser, men mest av alt koste jeg meg med disse elementene. Jeg liker at Brekke bringer inn elementer som klassisk litteratur, okkultisme, nyreligiøsitet, filosofi og lignende i sine romaner. Hvordan kan leker seg med dem og skaper gode kriminalromaner. Jeg liker også at han dempet de groteske detaljene som han hadde i de tidligste bøkene. Dette er en roligere krim, men det synes jeg er helt greit. Den er både interessant, spennende og litt morsom. Humoren i replikker ligger alltid på lur. Singsaker er en artig skrue, og jeg håper vi får se ham igjen, selv om han sliter med sitt i denne boka. I tillegg synes jeg språket er effektivt og bra. Det er godt gjort å skrive en såpass innholdsrik og god krimroman på 300 sider.

Jeg var forøvrig på boklansering på Bakklandet Skydsstasjon i forrige uke, der Brekke kunne røpe at det kan bli flere bøker i serien, men da antagelig med Felicia i hovedrollen, siden Singsaker nå blir pensjonist.

Det blinde vitnet anbefales varmt. Ikke vent deg full action hele veien, men en mer neddempet og sofistikert krimopplevelse.

Terningkast 5.

Tine har også skrevet en fin anmeldelse av boka.