Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt. Nydelig og sorgfull diktsamling

 Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt ble kåret til en av årets beste bøker av to anmeldere i Bokmagasinet i Klassekampen sist lørdag. Det er en vakker diktsamling, og jeg kan forstå at den ble skattet høyt hvis man er glad i poesi. Ikke at jeg har lest alle årets utgitte diktsamlinger, men jeg leser såpass mye dikt, at jeg skjønner stort sett når noe er bra. Dessuten har jeg lest to bøker av Blatt tidligere, dog romaner, men det poetiske lynnet skinner også gjennom der. 

Forlaget om boka:

Vekten av vindblåste trær kretser om to mennesker. En far ligger på sykehuset, i en tilstand mellom liv og død. Samtidig kretser diktene også om vennen Magnus. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis, er han ikke lenger det.

Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og fellesskap, om ensomhet og brudd og om reisene, fedrene og lengselen etter verden. 

Diktene veksler mellom da Jeg´et sitter ved fars sykeleie og minnene fra tidligere da han var barn, ungdom, voksen. Det er forholdet til faren, glimt som dukker opp, men mest minner om vennene, da særlig Magnus som han hadde et nært forhold til. Gradvis forstår vi at det er noe med Magnus, og at Jeg har en dyp sorg over tapet av vennen som valgte bort livet for tidlig, som før dette tid ble alvorlig psykisk syk og forsvant for han på en annen måte. 

magnus har kastet terninger i hele sommer

han har solgt sykkelen, stereoanlegget

han har sluttet å spise kjøtt

kvittet seg med alle hvite klær

dekker vinduene med gardiner       

                             lakener, pappesker

                 han går ikke ut

om nettene banker naboene på døra hans        

   

Minner fra en ferietur i Asia med vennene, dykkerturer, andre turer, Japan, Barcelona, Bosnia. 

Om fedrene som har andre fedreland og kom til Norge fra krigsherjede land  Europa.  Bosnia blir ofte nevnt.

I tillegg til poesien i setningene, rytmen og fortellingen ble jeg opptatt av formen, hvordan diktsamlingen ble komponert med symboler, billedbruk, gjentagelser og elegante overganger. 

de har kommet for å se rullesteinene/stemmer det, sier denis

at jeg våkner en natt

det er sånn jeg husker det

Bruke av gjentagende ord som snø, hav, vann, blått

snøen faller i januar 1998 (blir nevnt to ganger), snø ganske ofte, samt varianter av vann, blått, blått lys og hav.

Det er også tidvis noe drømmerisk over diktene, så halvsover Jeg og de andre, går ut og inn av drømmer og virkelighet. Jeg lurte også på om Jeg følte at han og Magnus, samt vennen kalt kark gled inni hverandre en stund her ( s.57-60) , kanskje gjorde det det for Jeg, som både var i sorg og en drømmetilstand. 

Det er mye å sitere i denne boka, men jeg anbefaler at du leser den selv. Vekten av vindblåste trær er en en nydelig diktsamling om forholdet til en elsket far og en elsket bestevenn. Om kjærlighet, tap og sorg. Den kan med fordel leses flere ganger. Nyt språket, ta inn stemningen. 

Jeg vil gjerne avslutte med noen strofer til:

å dykke er litt som å dø, sier magnus

alle problemer forsvinner

       det er bare meg og havet

                        meg og fiskene og sjøgresset

og kanskje er det ikke som å dø

   men livet

på sitt mest konsentrerte

 Les gjerne mer om boka og hva anmelderne sier på forlagets hjemmeside her 

Andre bøker jeg har lest av Thomas Marco Blatt her:

* Varsjøen (roman 2016) og Tiden er ilden vi brenner i (roman 2018)

Thomas Marco Blatt: Vekten av vindblåste trær, 69 s

Kolon forlag 2024 (leseeksemplar fra forlaget)