Hjerteråte av Kathinka Steensrup. Spennende romandebutant.

 Kathinka Steensrup er romandebutant av boka Hjerteråte. Jeg hørte henne presentere boka på Kagges høstmøte i september, og visste med en gang at denne skulle jeg lese når den kom ut. Noe den gjorde i løpet av høsten, og nå er den ferdig lest. Jeg synes det virket veldig morsom og interessant. Gode kritikker har den også fått etter at den kom ut. Ikke alle debutanter forunt å få firere og femmere på første forsøk, men det gjorde Steensrup. Jeg likte også boka, selv om jeg kanskje synes den var mer trist enn morsom. Den er begge deler, men overvekt på det triste synes jeg, men det kommer nok an på personen som leser. 

Forlaget om boka:

For Lydia (41), en skilt kriminolog med svakhet for rufsete typer, byr jakten på kjærligheten både på eventyr og ydmykelser. Slette husmorferdigheter, et enormt omsorgsbehov, og en like stor vilje til å la tvilen komme folk til gode, er noen av Lydias mange svakheter.
Men hun gir ikke opp, det skal hun ha.
 
For kanskje gjemmer den store kjærligheten seg i Rakkestad, en tidligere spillutvikler med et slumrende alkoholproblem og en svært tvilsom konflikthåndteringsevne? Fins harmonien hos Sigurd, en sosionom med klokkertro på dyreassistert terapi? Eller er det den introverte kjønnforskeren Stein, med sin store fascinasjon for onani og kjønnsproblematikk, som er mannen i hennes liv?
 
Heldigvis har hun sønnen Nebbe og søstera Ivar, som alltid står parat til å fiske henne opp når livet sporer av.
 
Hjerteråte er en morsom, sår og original roman, skrevet med sjeldent språklig overskudd.

Lydia er dyktig i jobben sin, er singel, fraskilt og ikke så fornøyd med det. Hun ønsker å finne en mann som hun matcher bedre med enn eksen, en som kan gi henne følelsen av å leve. men treffene på Tinder er så som så, også de hun velger å date. Et par av dem ser det ut til å bli mer alvorlig med, helt til skjærene i sjøen åpenbarer seg. Lydia ser det beste i alle, men også hun må gi seg når det går for langt. Selv er hun heller ikke bare en engel, og evnen til å såre andre har hun også i seg, noe vi ser tydelig i den siste daten med kjønnsforskeren. Ganske realistisk, tenker jeg. Ellers er det en del karakteristikker og situasjoner å humre av, det skal sies.  Men morsrollen lykkes hun ikke så godt i, og det er jo trist, selv om hun og sønnen har det fint når de er sammen. Jeg likte heller ikke hennes fordommer mot sosionomer. Jeg er selv utdannet sosionom og kjenner ikke igjen Lydias fremstillingen av yrkesgruppen. Vel, vel-  dette er antagelig litt overdrevet, antar jeg, håper jeg? 

Jeg ble også litt irritert over at Lydia ikke så de røde flaggene blinke i forholdet til Rakkestad og et par andre som hun skulle møte, hun som også jobber med menn med alvorlige sinneproblemer, volds- og sedelighetsadferd. Kjærlighetshungeren og troen på det gode gjorde henne blind til det ble for tydelig å overse. 

Alt i alt en god og underholdende roman, om  jage etter kjærlighet og å date på Tinder . Men som sagt også trist og sårt. Den lett ironiske tonen som ligger over sårheten. Om ensomhet, et moderne kvinneliv og noen få viktige relasjoner. Skrevet i en lett tone, med noe innslag av fagspråk her og der, som viser yrket hun har, men kanskje kunne dette bli tont mer ned? 

NRK og Dagbladet har skrevet en gode anmeldelse her, google for flere.

Om forfatteren (54) :

Kathinka Steenstrup er utdannet kriminolog, og jobber som konfliktrådsmekler i straffesaker og som sinnemestringsterapeut. Hun er også familieveileder i barnevernet, særlig innen fagfeltet vold og overgrep. Hun har en særlig interesse for fengsler og lukkede institusjoner, menneskelig avvik og relasjonelle utfordringer.  (fra forlagets hjemmeside) 

Kathinka Steensrup, fra Kagges høstmøte i september.

Kathinka Steensrup og meg i pausen. Mimir Kristjansson tok bildet. Jeg fikk ne hyggelig prat både med henne og Mimir.

Kathinka Steensrup: Hjerteråte, 335 s

Kagge forlag 2024

Leseeksemplar fra forlaget