Familieverdier av Jens M. Johansson. Underholdende samtidssatire. En av årets beste norske romaner?

 Denne boka fikk jeg tilsendt fra forlaget tidligere i høst. Jeg synes boka så morsom ut, men som med så mange andre bøker, ble den liggende en liten stund. 17. oktober, dagen før jeg skulle dra på ferie til Spania, var jeg på høstmøte med blant annet Tiden forlag der forfatteren presenterte boka si. Johansson ble bokbadet av redaktør Mattis Øybø. Det ble et morsomt bokbad og et godt innsalg , for boka fikk bli med til Spania dagen etter. Blant bøkene som vil bli med, er det alltid en del krangel som starter et par uker i forveien. Nå fikk de også konkurranse av en nyinnkjøpt Kindle (som ikke ble brukt). Familieverdier og Kirurgen av Ida Hegazi Høyer, suste foran dem alle sammen. Det var et godt valg. Begge bøkene slo an hos meg. Familieverdier var den morsomste av dem, og en herlig bok å ha med på ferie. Interessant nok sto en manns fall i sentrum av begge bøkene. Mer om det under bildet.

Romanens hovedperson er Storm. Han har vært et stortalent i padeltennis og en suksessrik forretningsmann. Nå har alt falt i grus. Han er konkurs, og har ikke lyst til å fortelle det til noen. Han er gift med franske Margot og de har to tenåringsbarn; Claude og Juliette. 

Boka starter med et familieselskap, middag hos moren, den berømte teatersjefen Gerd Bye. Faren til Storm er ute av bildet, skilt fra moren for lenge siden. Han er en berømt kunstmaler, men resten av familien vil ikke ha noe med han å gjøre. Storm besøker han på noe faren kaller nervesanatorium, etter et selvskudd , et selvmordsforsøk, der øret ble sneiet. Storm spøker med at han ser ut som VanGogh.

I det hele tatt et det mye spøk i denne boka, selv om den for Storms del er ganske så trist. Men Storm gir ikke opp. Han har stadig nye ideer som han blant annet diskuterer med transevennen Bengt. Nå vil Storm sette opp Medea på Folketeatret, sett ut fra Jasons blikk. Stykket skal vise den omvendte kjønnsrolleproblematikken, Storm får først tommel ned hos et par kjente skuespillere, men etter en stund har de ombestemt seg. Kanskje har den dominante moren til Storm en finger med i spillet her, kanskje ikke..

Mye foregår rundt middagsbordet her i gården , diskusjoner det er lett å humre av.. Claude og Juliette er woke, tema som flytende kjønn, kjønnskifte, rasisme med mer, er heftig debattert. Dette er samtidssatire tatt på kornet .

Smakebit (lånt av anmeldelsen i Adressa, siden jeg ikke har boka her nå) 

"«Storm hadde ikke tall på hvor mange ganger sekstiåtter-definisjonen hadde vært tema på søndagene. «Hva het forfatteren igjen?» sa HC. «Boka heter Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter,» rettet Petra. «Så det kan ikke være kommunistenes sjømat.» «HVA?» ropte moren fra bordenden. «Hva snakker dere om?» «Spiser IKKE seipanetter,» gjentok Cecilie. Storm tok en stor slurk av rødvinen. Samtalen vaset videre over damaskduken. De snakket om EU-toll på ost og om metoo og transdebatten (igjen!) før de drev inn i en prat om rasismen de melaninrike ble utsatt for, om det kunne kalles rasisme, om rasisme var et brukbart ord, eller om det var på vei til å miste sin mening. «Kan vi være så snill å slutte å si melaninrike?» sa Petra.» "

 Jeg leste en annen roman tidligere i år, av Anita Nordang som også hadde kjønnstema og  Medea som sentralt i handlingen. At Medea dukket opp hos begge, er nok tilfeldig siden begge bøkene er av året, men kjønnsdebatten er veldig i tiden. At begge har plukket opp Medea som aktuell i denne debatten er interessant, synes jeg.

Storm er en morsom, litt trist fyr, som juger for alle, ikke minst seg selv. Men han prøver å reise seg igjen, gang på gang, det skal han ha. Han har mye å bevise. Det er massevis av artige scener i boka. Mye handling. Dialogene er knallgode, de flyter så lett, som perler på en snor. Karakterene sitter som de skal i en lett satire. Det er en fryd å lese. Jeg humret, skrattet og fniste stadig vekk. Jens M. Johanssen har skrevet i tyve år, og dette er den tredje boka jeg har lest av ham. Det blir ikke den siste. 

Det vil ikke forundre meg om Familieverdier vil stå igjen som en av årets beste norske romaner.

Anbefales!

Andre bøker jeg har lest av Johansson:

Et godt liv (2016)

Lavterskeltilbud  (2019. Ikke blogget om, men linker til månedsoppsummeringen)

Familieverdier i Villajoyosa. Tror Storm koser seg her.

Forfatteren i samtale med redaktør og forfatter Mattis Øybø på høstmøte på Trykkeriet i Trondheim

Familieverdier har fått gode anmeldelser i fleng: NRK, VG, Stavanger Aftenblad, Nettavisen, Adressa  m.fl. under betalingsmur...

Selfie med Jens M. Johansson og Ida Hegazi Høyer på høstmøte i Trondheim

Jens M. Johansson: Familieverdier, 363 s 

Tiden norsk forlag 2022

Leseeksemplar fått av forlaget

***Søndag er tid for smakebiter, for flere ta en titt i bloggen til Astrid Terese her.***