Jeg har lest Fiskehuset som ledd i samlesing med en gjeng som jeg skal treffe i slutten av juli. Boka var faktisk mitt forslag siden det er en kort bok som jeg har hatt lyst til å lese lenge. Vi stemte mellom flere forslag og Fiskehuset vant. Det er jeg glad for. Dette var en fin roman som jeg likte veldig godt. Anita (53) er en norsk roman fra 2022, som er ganske variabel, litt merkelig bok egentlig. Anita skal reise på et to måneders kunstneropphold i Italia og rett før hun reiser sier sønnen på 19 at han vil skifte kjønn.
Stein Torleif Bjella: Fiskehuset, 137 s/ 259 min
Oktober forlag 2021
Lånt på biblioteket/Bookbites
Jon Aslesson Ål er med sin onkel Ivar på hytta/fiskehuset en uke for å fiske, dra garn. Jon er 47 år, lærer, musiker og enslig. Ivar begynner å bli gammel og vil at Jon skal arve fiskehuset og aurevannet Storsenn i Ål i Hallingdal. Det er mye han nå må lære og Jon får beskjed om å skrive ned alt i bokji. Ivar er ganske streng og hard, og kjefter en del på Jon. Mye går inn på han, selv om han prøver å ignorere det han sier. Men de har også fine samtaler. Det er gode dialoger, noen å humre av, andre å forarges over. Innimellom reflekterer Jon over livet sitt, kvinnene, musikken, kunsten, slekta. Ivar spør et par ganger hvorfor han ikke har kjerring. Det setter i gang tankene hos Jon og det er et par såre historier vi får vite om.
Man skulle tro at en liten roman om fiske kan bli litt ensformig, men det er det absolutt ikke i denne boka. Bjella skriver nydelig, skarpt, lunt, med vakre skildringer av naturen, fisket, onkel Ivar med mer. Jeg lyttet delvis til lydboka, den anbefales også. Bjella leser selv på hallingmål og det er kjempefint å høre på. Slutten ga meg gåsehud. En roman å bli berørt av dette.
Jeg har selv bodd et år i Ål i Hallingdal, der jeg jobbet på høyfjellshotell i min ungdom, og det var fint å høre dialekten . Boka er også skrevet på dialekt. Synes man det er vanskelig å lese, er nok lydboka et bedre valg.
Fiskehuset har fått gode anmeldelser og ble nominert til P2-lytternes romanpris .
Stein Torleif Bjella er musiker (født 1968) har gitt ut en diktsamling; Jordsjukantologien, som jeg også likte veldig godt.
Astrid Nordang: Anita (53), 345 s
Cappelen Damm 2022
Lånt på biblioteket
Anita jobber med et essay om filmregissør Pier Paolo Pasolini og filmen Medea, der divaen Maria Callas spiller hovedrollen. Hun reiser på et to måneders opphold i Roma, Trastevere, der hun sammen med noen menn bor i et felleskap. De har hver sine prosjekter.
Rett før Anita drar sier hennes 19-årige sønn at han vil skifte kjønn, at han er kvinne. Anita blir litt fortumlet, det kan man forstå som mor, og vil gjerne snakke om dette. Vet han hva det innebærer , har han tenkt nok over dette osv. Men han vil ikke snakke mer om det, han har skjønt det alltid, sier han. Han er dessuten 19 år og kan bestemme selv.
Datteren på 14 skal bos hos sin far en stund. Hun er deprimert, noe som også bekymrer Anita og hun er litt ambivalent til å reise. Burde hun ikke være hjemme hos datteren? Masse sånne tanker sliter i Anita. Som mor selv er det lett å forstå.
Hun reiser som planlagt og havner i en del merkelige situasjoner med de mennene. Hun går rundt i Roma og hun rir også etterhvert på en kentaur. Det bryter med noe i boka, realismen, og jeg skjønner ikke helt hvorfor. I parallelle kapitler leser vi om historien til Pasolini og Callas, gjennom Callas øyne. Hun elsker Pasolini, men han er homofil, men hun håper likevel på at de kan gifte seg å få barn sammen. Hun ser gjennom øynene på at han best liker unge gutter og skaffer seg dem når han lyster. En ung statist Ignazio blir også Pasolinis offer. Selv om Ignazio blir sykelig forelsket i P, får han trøste seg med smuler, og blir snart vraket for en annen.
I starten synes jeg denne delen av boka var forvirrende, men det ble mer interresant etterhvert. Jeg synes likevel den kunne vært kuttet, eller gjort annerledes. Det ble for mye i en bok, det spriker, vanskelig å holde styr på.
Jeg synes det mest interresante var Anitas forhold til sin sønn og hans ønske om å skifte kjønn, alt hun måtte bearbeide, sette seg inn i, samtalene hun og han etterhvert har (mye på sms) og diskusjonene hun har med noen av de mennene hun blir kjent med, og hennes egne refleksjoner. Skulle tro at dette var nok for en roman.
Hun gjenopplever også tidligere perioder i Roma da hun var ung og gikk på språkskole. Anita led av spiseforstyrrelse, og hun ble begjært av legen sin, en eldre italiener som het Emilio. Han hadde visst seksuelt forhold til flere av sine unge pasienter. Han var spesialist i depresjon og spiseforstyrrelser.
Jakten på Emilio, ja, hun ønsker å finne ut om han fortsatt er i Roma, fører til merkelige og skremmende svar. jeg måtte faktisk google for å finne ut om det var noe realisme i dette. Vi snakker her om eksperimenter av noe slag, mer vil jeg ikke røpe. Annet enn at jeg seriøst lurte på koblingen mellom alt. Hadde dette noe med kjønnskifte å gjøre? Medisinens fremskritt- og hva som er mulig å gjøre? Ikke vet jeg.. Fra Medea som spiste sine barn, en gresk tragedie der også kentauren hadde sin plass til dagens tematikk om kjønn/trans- er det en link her? Hvis det er slik, synes jeg det var vanskelig å få øye på.
Alt i alt, en noe tung roman med alt for stort spenn, periodevis interessant og velskrevet nok, men jeg gjentar; forvirrende og for mye.
Astrid Nordang (f. 1964), bor i Oslo. Hun har gitt ut seks romaner og oversatt en rekke bøker. Dette er den første boka jeg har lest av henne. Har ikke hørt om henne før heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar