Spansk pepper av Lone Elisabeth Hansen - norsk roman fra Costa del Sol

  Som noen sikkert har fått med seg så har jeg vært på utkikk etter skjønnlitteratur fra Sør-Spania noen måneder, fordi jeg selv skulle dit, og nå har vært der. Det kan være like gøy å lese bøker fra steder man nettopp har vært. Elin tipset meg nylig om Spansk pepper, en norsk ny roman, med handling fra Fuengirola og delvis Malaga. Attpåtil var svindeltrikset jeg ble utsatt for i Malaga skildret i boka.  Heldigvis hadde de den på biblioteket og jeg var rask til å hente den, og nå er den lest.

Forlaget om boka:

Den pensjonerte journalisten Elna kjenner seg desperat. Hva er hennes plass på jorda nå? Hva skal hun fylle tida med? Hun kjenner seg ikke igjen i bildene av smilende gråhårede mennesker hun ser i annonsene for smakfulle brilleinnfatninger og gode forsikringstilbud.
Så sklir hun på holka, og blir sittende ved vinduet i sin nye leilighet. Der ser hun bygda som hun er vokst opp i, bli rasert ved riving av eldre bebyggelse og bygging av stadig flere blokker. I desperasjon flykter hun til den spanske solkysten, selv om kjæresten Leo trekker seg rett før avreise.
På en norsk strikkekafé i Fuengirola i Malaga-provinsen blir hun kjent med andre kvinner, som også famler seg fram i livet. Ellers er de ulike, og går rett som det er i klinsj. Vi gir ordet til Jon Henriksen og hans anmeldelse av boka i Spania i dag:
«Forfatteren har levert et godt stykke arbeid. Lone Elisabeth Hansen har maktet vendingene mellom livet i Spania, livet i Norge, oppvekst og voksenliv på en fortreffelig måte. Historien er vevd sammen uten løse tråder av noe slag. Finmasket og oppnøstet, som det kanskje måtte bli når mye av fortellingen handler om skandinaviske damer på strikkekafé i Fuengirola.»
Ifølge skatteetaten eier 27.000 nordmenn bolig i Spania, og før pandemien reiste godt over en million nordmenn Spania hvert år. Nå vil kanskje mange av dem måtte nøye seg med Lone Elisabeth Hansens bok.

Romanen ligner litt på noen slike bøker som jeg har lest fra Gran Canaria.  (Taxfree, Syden, 3 dager i helvete, Voksne og barn, Charterfamilien m.fl)

Spansk pepper er litt morsom, småvittig. Elna er en kvikk dame som baler med sitt, men som ønsker å gjøre noe med sin situasjon og flytter til Spania. Hun gremmer seg stadig over nye mailer og avisoverskrifter når det gjelder raseringen på hjemstedet. Hun savner også Leo i starten, men finner snart ut at det går fint å være her alene uten ham også.

Da hun blir med i strikkekafeen får hun nye venninner. De drar på tur sammen og de har livlige samtaler på kafeen. Det er en del morsomme episoder og gjenkjennbare situasjoner. Hun leser også Don Quijote og hans og Sanchos historie blir hyppig nevnt i boka. Vi blir også med Elna på tur til noen landsbyer, til Malaga, Ronda og til Gibraltar, men for det meste er hun og folk hun treffer i Fuengirola. Mye utspiller seg på hotellet og vi blir kjent med Lola, stuepiken og de i resepsjonen, samt en del faste gjester. I Ronda er det en statue av Ernest Hemingway. Hemingway esket Ronda, ifølge Erna. (note to self). Elna dro dit med buss, veien virket temmelig skummel opp gjennom fjellet, men sånne har vi vært på både på Gran Canaria, La Gomera og Madeira. Sier jeg for å roe meg selv. Har lyst til å dra til Ronda en gang, så derfor..

Hun får også besøk av sin venninne Carina, tidligere kollega.

Etterhvert kommer Leo nedover. Når de er på strandtur blir Leo utsatt for for fuglebæsj-svindelen, akkurat det samme som meg. Det er uklart hvor mye Leo ble frastjålet, men opplevelsen, den synes han uansett ikke noe om. Han ble rasende over å bli utmanøvrert av en fyr på 150 cm. Ja, det der er ikke noe gøy, det er sikkert.

Elna var generelt opptatt av å  passe seg for lommetyver og svindlere, hun opplevde at flere i gjengen hennes ble frastjålet ting.

På slutten av boka kommer koronaviruset og det blir etterhvert tomt i gater, butikker og på hotellet. Denne fasen er godt skildret, slik det var. Så dødt alt plutselig ble, så livredde folk var for et virus de ikke ante hvor farlig det var.

Som skjønnlitterær roman er det en del å utsett på denne. Jeg synes den er for pratsom og for omstendelig til tider. Her burde Hansen hatt en strammere redaktør. Ser boka er utgitt på et lite Sørlandsforlag (Svein Sandnes bokforlag) drevet av en pensjonert forlagsmann, så vidt jeg kan se. Om dette er selvpubliseringsforlag eller ikke, vet jeg ikke. Historien i seg selv er morsom den, særlig for den som liker å reise, har vært der og kjenner seg igjen, eller for den som vil reise dit. Å lese om voksne folk , i dette tilfelle en pensjonist, som bryter opp og vil leve et annet liv i Syden er også interessant i seg selv. Mange nordmenn gjør det, men hvor ofte skrives det romaner om det? Det er også en del av samtiden. Men som sagt, jeg skulle ønske at Hansen hadde tatt seg bedre tid med redigeringen, for det er en del kostelige scener og ideen er god, men boka ble dessverre ikke så god som den kunne blitt.

Omtale fra Spania i dag her

Forfatteren har gått Norsk journalisthøgskole, studert statsvitenskap og arbeidet som journalist og høgskolelektor i journalistikk. Hun er født i 1949. Hun har gitt ut et par sakprosabøker tidligere.

Lone Elisabeth Hansen: Spansk pepper, 297 s

Svein Sandnes forlag 2022

Lånt på biblioteket