Jeg liker å lese bøker om reising, og ble nysgjerrig på Hege Bloms debutroman. Jeg synes og det er gøy at hun debuterer i godt voksen alder. Mitt inntrykk er at det ikke er så lett for godt voksne å få antatt en roman når man er debutant. Kan hende er Samlaget og forlaget Liv unntakene? Hvem vet.. I Eg reiser aleine er det en voksen dame som gjør alvor av ungdomsdrømmen sin om å reise til Hawaii, en reise hun egentlig skulle gjort for førti år siden, da hun hadde en kjæreste som bodde her. Hvordan blir det å møte han igjen etter så mange år?
Vi møter Mari fra hun sitter på flyet og til hun har vært på Hawaii en stund. Hun reiser med åpen retur. Det kommer ganske raskt frem at hun er svært spent på å møte Leo, en ungdomskjæreste hun møtte på Ibiza. Det sitrer og minnene strømmer på. Hva som skjedde og hvordan det utviklet seg mellom dem den gangen, får vi glimtvis utover i boka. De brevvekslet lenge og han besøkte henne i Oslo. Han bodde i USA og skulle flytte til Hawaii en dag. Noe forhindret henne i å dra, noen påvirket valget hennes, noe hun angret på senere. Siden ble de gift og fikk barn på hver sin kant . Kontakten opphørte, som det som oftest gjør.
Så hvorfor reiser Mari ned nå og kontakter han? Hva forventer hun? Hun har alltid ønsket å oppleve Hawaii, men hun vil også møte Leo, hun vil noe mer, mer enn hun antagelig vet før hun er der. Han er en annen, venner hun treffer der advarer henne forsiktig. Det har tross alt gått så mange år, han er en annen, hun er en annen.
Mari bor hos Leos gamle venn Todd, som var på Ibiza sammen med dem, og hans nye kone Barbara. De er vennligheten selv. Leo er vag i kontakten med Mari, han vet ikke om han får til å treffe henne, han er busy, nyskilt og bor i en husbåt. Han er litt skeptisk til å møte henne, hva forventer hun? Om de treffes er det store spørsmålet, og hva skjer da?
Han ber henne på lunsj, det er noe travelt, avmålt over han. Han avslutter raskt uten at hun vet om det blir noen flere treff. Så treffes de et par ganger til. Kanskje dumt å fortelle dette, for det er en del av spenningen. SPOILER ALLERT!
Det er fortsatt noe kort, noe stressende over han.. Boka har en ganske brå slutt, som jeg ikke vet om jeg liker helt. Hva er det som skjer? Sett tilbake på hvordan han har vært, oppført seg i de korte møtene med Mari på Hawaii, er det lett å tenke det værste. Og et brev han skrev, i det siste kapitlet gir i ettertid et frempek på hans valg.
Har du lest boka, vil jeg gjerne snakke om slutten.
Eg reiser aleine er en fin og stemningsfull roman om å oppsøke fortiden i nåtiden med et hav av tid og erfaringer i mellom. Romanen viser oss også litt av Hawaiis unike historie og natur. Et paradisisk sted midt i Stillehavet, som jeg får veldig lyst til å besøke en dag. Jeg blir lett tent av å lese bøker om reising, og Hege Blom greide også å stimulere reiselysten min med denne romanen. Men å oppsøke gamle flammer, det styrer jeg nok unna.
En god debutroman som jeg godt kan anbefale videre!
Hege Blom , f. 1956, er lærer i videregående skole.
Høres ut som en fin bok, som jeg gjerne ville lest. Ikke dumt med en tur til Hawaii :)
SvarSlettJa, og denne leser du raskt:) Leste den i går, vanskelig å legge fra seg også, lett å lese. Hadde tilbud om å bli med på gruppetur til Hawaii for noen år siden, men hadde ikke råd da... nesten så jeg angrer. Ikke bare bare å komme seg dit, lang reise og dyrt.
SlettEg las den i oktober, og skreiv på Goodreads: "Stillferdig roman om ungdomskjærleik på tvers av verda, minner, ei reise aleine, og om kjærleiken kan blusse opp igjen."
SvarSlettSyns å huske at slutten var brå, og tenkte og det verste.
Ok. Tenkte du og at han kanskje forsvant med vilje ?
SlettJa, eg gjorde det. Han var muligens ikkje klar for det Mari ønska og for feig til å si det.
SlettEller han hadde for store problemer og endte det hele...
SlettHøres fin ut. Har akkurat lest ferdig om en del andre gamle sanne historier om voksne kvinner som reiste alene ut i verden, på 1800 i Finske Mia Kankimäki sin bok. De var alle rundt de femti når de dro ut, ferdig med barn og/eller pleie av foreldre, og frie som fuglen.:)
SvarSlettDet er gøy å lese slike historier. For mange er det først når de er voksne og barna har flytta ut at de kan reise sånn. Meg selv inkludert.
SlettMå si som de andre her, denne høres fin ut! Den var ikke å finne på bookbites eller allbok, men den dukker kanskje opp... Jeg er enig med deg ang å oppsøke gamle flammer, er jo en grunn for at det ikke ble noe tenker jeg... men ikke alle som tenker slik tydeligvis.. Interessant angående at få forlag antar godt voksne debutanter- tenker at det er teksten som er viktigst og ikke alderen på den som har skrevet det.. Godt sett og ikke noe jeg har tenkt over.
SvarSlettLenge siden jeg har lest en debutant nå, må sjekke om jeg har noe liggende.
Håper den dukker opp:) I de fleste tilfeller har det vel rent så mye hav imellom at det er fåfengt.. Men hun her bare måtte gjennomføre dette for å få fred i sjelen, og sånn kan det vel være for enkelte.
SlettJa, det er en tendens at forlag satser mest på yngre forfattere som de kan være med på å utvikle, det koster å satse på et forfatterskap. Har blitt diskutert på noen skrivekurs jeg har vært på også, dette. Det har jo opptatt meg som skriver og selv er godt voksen. Og sikkert en grunn til at svært mange går for selvpublisering.
Har man noe helt spesielt å komme med som treffer i tiden og det rette forlaget, så finnes det selvsagt unntak.
Jeg er altfor dårlig til å lese debutanter. Der er du flink! Jeg har en tendens til å gå for etablerte forfattere. Det kan ha noe med at jeg ikke lenger følger særlig med på nytt norsk, selvfølgelig. Jeg gikk lei norske forfattere på generell basis da vi mottok altfor mange leseeks. Ser jeg har lest 6 bøker til nå i år. 5 engelske... Merkelig nok tok for mange nye, norske bøker en del av lesegleden min. Igrunnen merkelig. Kanskje fordi vi leste mye av det samme her inne. Er spent på hvem som vinner debutantprisen på krim som du er med å stemme fram. Du har ihvertfall solid debutantbakgrunn til å mene noe skikkelig :-)
SvarSlettTakk:) Ble litt lei jeg også, den perioden vi drev med Bokbloggerprisen, men det gjaldt nytt norsk generelt. Nå er jeg mer kresen, og leser fortsatt en del norsk og noen debutanter jeg synes virker interessante.
SlettJa, spent på Krimprisens vinner selv. Takk:)
Jeg leste boka i går.
SvarSlettLikte den godt.
Jeg tror nok at drømmen hennes forsvant i surferbølgene...