Egne steder av Kristin Valla . En bokanbefaling.

 For to-tre uker siden leste jeg denne fine boka; Egne steder av Kristin Valla. Kristin gikk med en drøm å ha et eget sted for seg selv hvor hun kunne skrive. Etter de første bøkene, fikk hun familie og en god jobb, men romanskrivingen ble det liksom ikke tid og rom til. Inspirert av blant annet Virginia Woolf sitt essay Et eget rom, begynte hun å lete etter sitt eget sted.

Forlaget om boka:  

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder.

Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby.
Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske?

Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Jeg koste meg skikkelig med denne boka, som også ble med meg til Rhodos 31.mai. Jeg får mange tanker mens jeg leser slike bøker, men dessverre er de fleste borte når det går et par uker før jeg får skrevet om den. Inntrykket, opplevelsen sitter uansett igjen. Og det er at dette er en skikkelig kosebok. Kristin Valla er forfatter av noen romaner og i Egne steder får vi være med henne på opp- og nedturer med boligkjøp-prosjektet i en landsby i Frankrike. Hun har absolutt ikke valgt det enkleste stedet og huset. Det er mye å gjøre med det, og håndtverkerne som skal hjelpe henne med det, er nå så som så, eller variable med tanke på kvalitet og temperament.. Det tar sin tid, og Kristin reiser hjem etter å ha vært der en stund. Hun drar ned igjen ca annenhver måned. Hjemme har hun mann og to sønner som aksepterer og skjønner at dette er noe hun trenger å gjøre. Spenningen i boka ligger i hvordan dette går, er det liv laga eller går det rett vest?  

Parallelt med restaurerings-prosjektet og livet i landsbyen, fletter hun inn andre skrivende kvinners prosjekt med egne steder, deres egne hus for skriving og deres liv fra dagbøker de skrev og det de omtalte i sine romaner. Her møter vi foruten Virginia Woolf, Marguerite Duras, Sigrid Undset, Agatha Christie, Susanne Brøgger, Haldis Moren Vesaas med flere. Sigrid Undset har jeg lest mye om og av, og jeg har vært på Bjerkebæk flere ganger, huset hun kjøpte på Lillehammer, og bodde i slutten av sitt liv. Hun var en imponerende kvinne og forfatter som kjørte seg selv hardt. 

Den som jeg ikke kjente så mye til var Halldis Moren Vesaas og hennes historie, hvordan hun trofast levde med Tarjei på en gård utenfor allfarvei mens han levde for sitt forfatterskap, mens hun ikke en gang hadde et eget rom i huset deres. Hun skrev jo også. En dag bestemt hun seg for å reise til Oslo, og det ble til slutt et hemmelig kjøp av en hybel der. Sterkt å lese om. Halldis var ikke like rik som en del av de utenlandske forfatterene som kjøpte seg store hus som de hadde som skrivesteder. Interessant å lese om kvinner som skriver, og en slik ramme for boka, ga meg stor leseglede. Jeg koste meg skikkelig med denne boka.

Anbefales!

Egne steder på Rhodos, Ixia.

Kristin Valla: Egne steder, 230 s 

Kagge forlag 2023

Leseeksemplar fått av forlaget