3 korte anbefalinger: Pulskuren av Torkil Færø, Min skam av Nadia Ansar og Aasta Hansteen av Breen og Jordahl

 Jeg henger etter med bloggingen for tiden. Selv om jeg legger inn noe om bøker jeg leser på instagram og facebook, er det bloggen som er aktivet mitt, der jeg får til så skrive litt mer om bøkene jeg leser. Dermed ikke sagt at det må bli lange blogginnlegg, for kort kan være godt det også. Godt nok. Jeg synes også det er vanskeligere å blogge om dem når det har gått en tid. den umiddelbare leseopplevelsen forsvinner etterhvert. Men noen blir uansett stående igjen som gode bøker som er verdt å anbefale. Disse tre er slike bøker:

*Alle tre bøkene er leseeksemplarer fra Cappelen Damm* Reklame*

Pulskuren av Torkil Færø

Jeg har lest Pulskuren to ganger, og har testet to Garminklokker, derfor vil denne boka få en litt mer grundig omtale enn de andre to.

Grunnen til at jeg ble nysgjerrig på denne boka, er at jeg har fulgt dr. Torkil på insta og facebook ganske lenge. Jeg ble nysgjerrig på boka og konseptet, selv om jeg ikke hadde pulsklokke eller planer om å skaffe meg det.

Dr. Torkil jobber som vikarlege (fastlege og legevakt) over hele landet. Han sier denne livsformen passer han, for da kan han gjøre andre ting han liker, som å reise, seile, fotografere, når han ikke jobber. Det gir han stor frihet. 

For noen år siden begynte han selv å slite med helsa, lange vakter, usunn mat, mye vin, røyking og snusing. og det gikk opp for han at skulle han leve lenge uten alvorlige livsstilsykdommer, måtte han ta grep.

Han begynte å bruke pulsklokka og oppdaget at den kunne være et viktig redskap for å endre livsstil og få bedre helse. Han mener at stress og lite/dårlig søvn er det som gjør folk syke. I dag skal folk putte alt mulig inn i hver lille time, hvert minutt, vi sover for lite, stresser for mye, hviler alt for lite. Boka har som undertittel; Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenger.

Boka inneholder en teoridel om blant annet det autonome nervesystemet, om pulsmålere, immunforsvaret med mer. I tillegg er det en praktisk del, om hvordan bruke klokke som et verktøy, erfaringer fra pasienter og forsøkskaniner i prosjektet hans, og om personlige erfaringer.

Han tar for seg flere etapper; Søvn, stress, bevegelse og trening, aktiv hvile, måltider og kosthold, alkohol (flodhesten), sykdom, tobakk- hvor alle etappene skal jobbes med i det han kaller helseeksekspedisjon. I tillegg har han med variabler som virker inn som aldring, sesongvariasjon, kjønn og menstruasjon. Pluss mye mer.

Han skriver også om at flere med ME, fibroymyalgi og ligende har hatt nytte av denne metoden.

Han mener også at folk flest ikke vet at de er stresset, eller hva som stresser dem, og det kan pulsklokka vise, hver og en. Det en kan bli stresset av, trenger ikke å gjelde en annen. At vi ikke alltid er så gode på å lytte til kroppen, i alle fall ikke til å høre etter. Vi durer på..

I etappene, var det delen om alkohol som gjorde mest inntrykk. Ja, vi vet at det ikke er bra å drikke mye alkohol, men et glass vin i ny og ned, er ikke det sunt? Nei, det er ikke. Hvis man visste hvor mye alkohol stresser kroppen, hadde man tenkte seg om , før man tar seg en fest, eller drikker litt stadig vekk. Det ødelegger også søvn og restitusjon som man trenger dagen etter. Når det gjelder søvn så er det desidert den viktigste muligheten til å restituere. Den skal vi ikke kutte ned på, vi skal også sørge for at kvaliteten er så god som mulig.

Jeg synes dette var så interessant, at jeg bestemte meg for å teste en pulsklokke og gikk for en enkel Garmin. Den viste seg å ikke ha HRV-funksjon, så jeg byttet den inn i en dyrere variant. Sant å si skjønte jeg ikke så mye av hvordan jeg kunne bruke HRV, men fant ut at jeg stort sett var i balanse på HRV-status. Det jeg ikke var i balanse på var Body Battery (kroppsbatteri, som viser overskuddet du får av søvn og hvile/restitusjon) og hvordan det tappes i løpet av dagen, og hva som tapper det. ) Siden jeg sliter med søvnsforstyrrelse og utmattelse, og klokka sjelden viste hvile, selv om jeg hvilte og sov aldri så mye, ga jeg opp. Konklusjon: Pulsklokka er ikke nyttig for meg i denne fasen av livet. Men det var interessant å følge med på målingene. Jeg er vel litt nerdete sånn, liker å forske på meg selv.

Det betyr ikke at jeg ikke har tro på at det kan hjelpe andre. Jeg har lest mye om gode resultater, fornøyde folk, og i tillegg har boka ligget på bestselgerlisten i mange måneder. 

Når det gjelder boka så synes jeg den er fengende og lettskrevet. Torkil Færø skriver om vanskelige ting, som å forklare det autonome nervesystemet på en veldig forståelig måte. Jeg har gått på kurs og lest om det mange ganger, men han er den første som har forklart dette på en måte som jeg skjønte umiddelbart. Kudos!

Han skriver også morsomt, åpent om seg selv, og lettfattelig om alle de temaer han behandler. Boka anbefales, enten du tenker å bruke kuren med klokka eller ikke.

Jeg følger fortsatt dr. Torkil på SoMed, og har hørt en del podcaster med han, og det er interessant okkesom. Men så er jeg kanskje over gjennomsnittet opptatt av og interessert i helse og livsstil også på et mer generelt nivå.

Dr. Torkil på instagram

 

Min skam av Nadia Ansar

Jeg har lest bøkene til Abid Raja og søsteren Abida Raja. Begge bøkene likte jeg , de var sterke på hver sin måte. Nadia Ansar er kona til Abid. Jeg møtte og hørte henne presentere boka si, og historien sin på Cappelen Damms høstmøte, og visste med en gang at denne skulle jeg også lese. Jeg fikk den som leseeksemplar etter forespørsel til forlaget, og satte i gang å lese den prompte.

Det er en sterk og velskrevet bok Ansar har skrevet. Hun og Abid ble hemmelige kjærester i tenårene. han var opprørsk og av høyere stand enn hennes familie. Nadia var skoleflink, foreldrene var liberale muslimer, og skeptisk til mer konservative muslimers kultur og kvinnesyn. 

Både Nadia og Abid ble lovt bort, dvs Abid ble lovt bort , men Nadia hadde mer valgfrihet, men foreldrene likte ikke at hun ville gifte seg med en fra en så konservativ familie. Dette ble parets store kjærlighetskamp, som de vant etter en god stund.

Det ble stort brullyp i Pakistan, og temmelig ugreit for Nadia. Hun utdannet seg til psykolog og fikk Abids støtte og tro på seg selv på det feltet. Hun oppfattet han som støttende og liberal, men merket at det skjedde en endring med han da de ble gift. Han jobbet veldig mye og steg i gradene som advokat, i tillegg til å bli en frittalende populær politiker  for Venstre. Hjemme var det hun som i tillegg til krevende studier, måtte ta seg av hus og barna som kom. 

Etterhvert ble dette helt uholdbart for Nadia, og hun satte kniven på strupen og krevde at Abid måtte gå i terapi, for at hun skulle orke å prøve mer, ellers var ikke ekteskapet liv laga.

Abid hadde press på seg fra alle kanter, ikke minst fra egen familie og kultur, og gikk inn i et mønster om hvordan en kvinnes plass skal være i ekteskapet. Dette på tross av at han selv kjemper for kvinners rettigheter. 

Dette er en velskrevet og rørende , og ikke minst en viktig bok, om en kamp mot generasjoners syn på kvinner og familie, om hvor dypt kultur sitter , og hvor vanskelig det er å endre så dype mønstre. Om dype kulturforskjeller på innvandrere og nordmenn, som det tar tid å endre. Jeg ble rørt og imponert over Nadias kamp. 

Selfie med Nadia Ansar på CD´s høstmøte i september

Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet av Marta Breen og Jenny Jordal

Jeg liker å lese grafisk sakprosa (og gode romaner) . I anledning #sakprosaseptember leste jeg nettopp denne boka. Jeg har lest bøker av Breen og Jordahl før. De spesialiserer seg på feministiske bøker, spesielt de historiske. Det er et viktig prosjekt, for som kjent er det ingen ting som kommer av seg selv, noe mange i våre dager later til å glemme. Likestilling og kvinnefrigjøring har modige kvinner opp gjennom historien kjempet frem.

Aasta Hansteen var vår første kvinnesakskvinne. Vi snakker 1824-1908. Hun fikk lov av sin far å ta kunstutdannelse, noe som ikke var så vanlig. Hun opplevde å ikke bli tatt så veldig seriøst, og så at det gjaldt på mange områder. Kvinners plass var i hjemmet, hun skulle underkaste seg mannen, og kunst kunne de holde på med før de var gift, og de kunne heller ikke male hva som helst. 

Da begynte å tale og skrive kronikker om kvinnekamp, ble hun møtt med latterliggjøring og avsky. Hun ble kjeppjaget og plaget, og begynte å forsvare seg med en paraply som hun brukte til å slå etter plageeåndene  med. Hun flyttet til USA, der kampen hadde kommet lengre, og siden hjem igjen ni år etter. Da hun kom tilbake til Norge hadde mye endret seg. Hun traff blant annet Camilla Collett.

Boka er fornøyelig tegnet og skrevet, illustrasjonene er knallgode. 

Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også.:)

--

Min skam er også lest i forbindelse med #sakprosaseptember, en instagramutfordring i regi av @readygodread