Samlede verker av Lydia Sandgren og en hilsen fra Costa Blanca

 Hola fra Alicante! Jeg sitter på flyplassen med god tid før flyet letter, og tenker at det jaggu er på tide å gi livstegn fra seg på bloggen. Jeg koblet meg inn på flyplassens wifi, den er litt treg, men jeg håper det blir lagret og kan sendes. Får kanskje vente med bilder til jeg kommer hjem. Sto opp tidlig i dag for å komme tidlig på flyplassen. Det er streik, dvs delvis streik med mindre bemanning og lange køer i sikkerhetskontrollen. Ble hentet fire timer før avgang, og bussturen tok 50 minutter, så jeg slapp i alle fall å bli stresset på grunn av dårlig tid. Det jeg derimot ble nervøs og stresset over, var at sjåføren tekstet og snakka i telefon flere ganger under kjøring på motorveier med opptil 120 km/t. Jeg satt fremme og så jo alt han gjorde. En gang ble han så sint i en telefonsamtale at han slengte mobilen i setet mellom oss. Jaja, det gikk nå bra, tross alt. Og så var det boka da den jeg skulle si noe om.

Benidorm, balkongen. 

Samlede verker av Lydia Sandgren.

En stor tykk murstein på 704 sider. Gul og lysende. Kritikerrost debutant, solgt til mange land. Svensk psykolog, 27 år. So good so far.

Denne mursteinen skulle kursleder bruke på skriveretreaten i Villajojosa, der jeg nettopp har vært i fem dager. Det var helt frivillig å lese den, men eksempler derfra ville bli brukt i undervisningen, dvs morgenøkt og kveldsøkt hver dag. 

Jeg liker å holde meg oppdatert, og skjønne hva lærer snakker om, så litt pliktoppfyllende kjøpte jeg boka, og satte i gang å lese en ukes tid før jeg dro. Da var det mye stress, og travelt, alltid sånn før jeg reiser, noen ganger mer eller mindre. Denne gangen mer. 

Kjøpte meg mer kaffe.. 3.86 euro . Like dyrt som hjemme, sa jeg til han i kassa. Å? sa han, men dere har vel høyere lønninger. - Maybe , sa jeg, 

Ja, vi har vel det. (men dyrere å bo i Norge og stort sett alt er dyrere der, noe jeg ikke sa)

Sas Loungen på Arlanda, Stockholm,transit før videre flight til Alicante. 17.10.

Samlede verker,

hva skal man si om den boka? Mye, man kan si mye.

Jeg rakk ikke å lese så mye i den før jeg dro. Jeg leste ca 120 sider, litt hver kveld. Noe lesing ble det på flyet nedover, jeg hadde lang ventetid blant annet i Stockholm, med lounge, så jeg fikk lest litt der også.  Jeg var i Alicante to dager før jeg dro til Villajoyosa, og leste litt der og. 

Dette er ingen bok som inviterer til strekklesing synes jeg, så det tok sin tid. Ikke ble den lest ut i Villajoyosa heller, men forleden kunne jeg omsider gå et sted å legge den fra meg. Etter de fem dagene i Villajoyosa reiste jeg til Benidorm, og der ville jeg mest av alt lese, og rusle litt. To dager holdt jeg meg inne/i leiligheten, nærmere bestemt på balkongen der jeg koste meg i sola med å lese. Det ble kun rusling ned til Mercadona da. Jeg var også fem dager i Benidorm, så jeg satt ikke bare på balkongen, noe rusling langs strender og i gamlebyen ble . Ellers veldig rolig tur denne gang.

I går altså fikk jeg gitt fra meg den store gule boka, litt i tvil, det hadde vært en fin bok å ha, en innholdsrik bok å gå tilbake til. "Her er mye å lære", som en kursdeltager sa. Ja, det er det, når det gjelder komposisjon, litterære grep som forfatteren har gjort, hvordan hun syr sammen veksling i tid, hun hopper elegant frem og tilbake i teksten, mellom barndom, ungdomsår, nåtid, forskjellige epoker i livet. 

Språket er bra, innimellom finnes det noen glitrende serninger som jeg tenker jeg skulle tatt vare på.

Men nå er boka gitt bort. Jeg vil begrense bagasjevekten, og denne gangen leste jeg jo bare en bok ferdig, noe som betyr at de fem andre blir med hjem igjen.

Lesing på senga i Alicante. Guesthouse Antonio.

Samlede verker handler om Martin Berg, Gustav Becker og Cecilia Wikner. Martin og Gustav blir bestevenner, blodsbrødre, fra de går på skolen, de holder tritt sammen opp gjennom årene. Cecilia blir de kjent med som studenter. Hun er kjempesmart, god til å male, men slår fra seg en kunstudanning til fordel for studier i språk og annet. Etterhvert står hun modell for Gustav i stedet. Gustav blir en berømt maler, men noe annet i tilværelsen har han ikke så mye greie på. Han klarer knapt å ta vare på seg selv, i perioder ikke i det hele tatt. Martin er den stødige, som drømmer om å skrive den store romanen. Som voksen mann ca 50, er han forlegger til et lite forlag, sitter og kikker i eskene med gamle manuskripter og ser seg tilbake, Hvorfor ble det ikke skrevet en roman? Livet tar, livet gir. Han ble gift med Cecilia, og de fikk to barn, Elis og Rakel. Rakel har en vesentlig plass i historien, vi får lese en del kapitler fra hennes synsvinkel.

Ungdomsårene til Martin og Gustav er som ungdomsår flest i 70- og 80-årene, Det er den del av boka, jeg synes er litt langdryg og kjedelig. For mye namedropping av kjente kunstnere, forfattere, musikk, litteære referanser. Gjør forfatteren dette for å vise hvor flink hun er til å gjøre research? Sånne tanker gjør jeg meg.. Og de kjedelige festene..Må de utbroderes sånn?

Det er ikke noe galt med tidsbildet og researchen. Det er godt jobbet av en på 27 år. Dvs hun begynte å skrive mye tidligere. Jeg var selv tenåring på den tiden, og husker det slik hun beskriver det. Referansene  er kjente.

Leiligheten, studioet i Villajoyosa, en dag med skyer. Frokostbordet. Lese noen sider før jeg  jobber litt og deretter går ut en tur.  Apartementos Happy Vila.

Jeg syntes  også det manglet noe på nærhet til Martin og Gustav, ikke så rart kanskje, mtp  alder og kjønn på forfatter. Opplevde større nærhet da hun skrev om Rakel.

Imidlertid synes jeg dette går seg til utover i boka. 

Trekløveret reiser også til Paris og Berlin, menger seg med andre kunstnere. En spesiell tid for dem alle tre, som former dem.

En dag forsvinner Cecilia. Hun forlater to barn, Rakel er syv år. Tapet preger dem naturlig nok sterkt,. Martin må prøve å leve videre med ansvar for barna alene. Han skal også drive forlaget. Ikke rart det blir umulig for han å skrive. Han er som sagt den stødige, Cecilia og Gustav de mer kompromissløse.

Men hvor har Cecilia blitt av ? Kommer hun tilbake? Har det skjedd henne noe?

Siste dag på balkongen i Benidorm i sola, innspurten. Apartementos Ribera.

Hele romanen kretser rundt dette, samt relasjonen de tre imellom. Midtpartiet har en del langdryge deler, men det er også mye bra der. Cecilias fødselsdepresjon etter Elis ble født, for eksempel. Rakels savn og søk etter mor. Martins tap og sorg, på det ene og det andre området.

Mange spennende filosofiske refleksjoner og diskusjoner, forsåvidt hele boka gjennom. Ja, og mye mer.

Det tok sin tid å lese boka, og var det verdt det? Både og. Den gir mye ettertanke, jeg var så lenge med dem at jeg følte jeg etterhvert ble godt kjent med karakterene. Jeg kommer nok ikke til å glemme dem, heller ikke boka som sådan.

Vel, vel, kjapt nedskrevet fra et kafebord på flyplassen, Jeg poster før jeg redigerer, det gjør jeg når jeg kommer hjem, Kanskje er det mer som må ned om boka, men jeg ønsker ikke å spoile for mye her heller.  

Straks boarding.

Har dere lest den? Få høre hva dere synes...:)

Bokbunken som ble med til Costa Blanca.

Her fikk jeg gitt bort boka. Jeg la ut en forespørsel på en fb-side om Costa Blanca, - Hvor kan jeg levere norske bøker i Benidorm?  Fikk svar om restaurant Nor. Gikk dit, med google maps som er min venn. Spiste like så godt middag der, og hadde en veldig trivelig kveld. Nordnorsk vertskap.