Jeg burde kanskje sagt nei av Else Kåss Furuseth

 Else Kåss Furuseth er en godt kjent person fra Tv-skjermene i Norge, med flere underholdningprogram og talkshow, samt for forestillingen; "Kondolerer". Hun er først og fremst komiker, som byr på seg selv og sine livserfaringer. Nå er hun ute med sin andre bok, denne om gangen et tema som for henne personlig har vært svært vanskelig å forholde seg til gjennom livet, som det å si nei. Jeg har lest boka, som både er gripende, trist og underholdende. Boka er skrevet sammen med Kine Jeanette Solberg.

* Leseeksemplar fått av forlaget * reklame* 

Forlaget om boka:

«Jeg burde kanskje sagt nei», er setningen som durer og går i Else Kåss Furuseths siste bok, der hun ser tilbake på sitt liv som ja-menneske, og forsøker å forstå hvorfor hun har slått til på så mange idiotiske ideer som har kommet i hennes retning. Og sjeldent har uttrykket «veien er målet» vært mer på sin plass, for her er konklusjonene få, men jakten på dem desto sårere og morsommere.

Jeg burde kanskje sagt nei er en liten perle av en bok som bør få deg til å reflektere rundt din egen grensesetting, men som kanskje i bunn og grunn ender opp med å stille et vanskeligere spørsmål:

• Kan vi i det hele tatt endre på de mest inngrodde sidene av personligheten vår?
• Eller kan vi forvente å se Else (80) danse naken med en sombrero i Oslo Spektrum?

Jeg har fulgt Else en stund, og likt mye av det hun har vært med på. Blant annet 16 uker i helvete og Helsekåss Furuseth. Jeg har fått mer og mer respekt for hennes åpenhjertighet og ærlighet. Denne boka er intet unntak.

Her forteller Else om sine problemer med å sette grenser, og hun går langt tilbake for å prøve å finne ut hvorfor det er sånn, eller ble sånn. Else mistet sin mor tidlig, og det er nok mye som ligger der, som Else har lagt lokk på. I en alder av 40+, ser hun tilbake, hun har gått en del i terapi (hennes forrige bok heter Else går til psykolog), og hun har delt mye om sine tap av både mor og bror, både i bøker, intervjuer og show.  Det som også kommer frem i denne boka, som det gjorde i Helsekåss Furuseth er savnet etter en kjæreste og ensomheten ved å være alene. 

Det gjør også utslag på hennes manglende evne til å si nei, til å sette grenser for seg selv. Som da hun sa ja uten å blunke til at kamerateamet spurte om det var greit å ha kameraer og mikrofoner også på soverommet døgnet rundt. Etter en periode med det, ble hun nesten paranoid, og spurte om å få slippe å ha dem der, noe de selvsagt godtok, og fjernet med en gang. Var det så lett, liksom, tenkte hun, å bare si nei. 

Det har ikke Else hatt så mye erfaring med. Det å si ja, har nok også gitt henne mange sjanser i underholdningsbransjen, siden hun var lett å spørre om alt, der andre sa nei. Som å springe naken på scenen eller sykle naken gjennom Oslo sentrum. Hun er ikke stolt av det i dag, og ser at hun ved måten hun har brukt og bruker kroppen sin på, også er nedlatende, overfor seg selv. Det er mange aspekter av det hun har gjort og gjør, som hun tar et oppgjør med i denne boka. Ærlig selvransakelse. Vi får møte henne gjennom panikkangstanfall etter å ha gjort yoga pusteøvelser på en Susanne Sundfør - konsert, til sengs med Gnocci i Amsterdam, på kompistur til New York, på stillhetsretrat i Danmark, blant annet. 

Else Kåss Furuseth har skrevet en meget ærlig bok med både lystige og triste episoder. Det ligger en tristhet under mye av det hun forteller, synes jeg. Men det er også mye å le og humre av, det hadde nok ikke vært Elses historie uten det.

Anbefales! 

Else Kåss Furuseth: Jeg burde kanskje sagt nei, 203 s

Cappelen Damm 2023

Leseeksemplar fått av forlaget