Saltstøtten av Petter Fergestad. En fornøyelig og velskreven thriller.

 Petter Fergestad debuterte i godt voksen alder på Papermoon forlag (nå nedlagt). I en alder av 84 år har han rukket å skrive fem romaner/thrillere etter at han debuterte som 78-åring. Jeg skal med skam å melde at jeg bare har lest hans siste som heter Saltstøtten. Jeg har imidlertid lagt merke til ham siden debuten, men av en eller annen grunn har jeg trodd at bøkene var litt for tekniske for meg, dvs at mye dreier seg om den type teknologi som jeg kan synes kan være litt vanskelig. Forfatteren selv er utdannet innen elektroteknikk fra NTNU, mulig jeg har noe fordommer der siden jeg er selv utdannet innen humanistiske- og samfunnsfag. Nå skal det sies at debutromanen Armageddon-algoritmen ble utgitt i 2017, og jeg har lært mye om datateknologi, algoritmer og den slags siden den gangen. Teknologiens utvikling på alle fronter har skjedd i en rasende fart som noe vi alle må forholde oss til. Debutboka har jeg i en pocketutgave kjøpt for noen år siden. Etter leseopplevelsen med Saltstøtten, skal jeg absolutt gå i gang med denne uten frykt.

Forlaget om boka:

Saltstøtten, en jordansk nasjonalskatt, blir stjålet. Like etter blir en nordmann funnet i Negev-ørkenen. Han kan ikke gjøre rede for seg, og blir sendt til Ola Linges klinikk i Drammen. Tidvis snakker mannen utdødde språk.

Hvordan er det mulig, og hva har hendt ham?

Hjerneforskeren Ola Linge og kjæresten Amelda Korogwe forsøker å løse mysteriet. De nærmer seg svaret, men det gjør også sektlederen Jacques de Molay. Han tror Ola og Amelias bruk av hjernebølgeterapi har åpnet for at mørkets makter kan invadere menneskenes hjerner. Det vil han forhindre. I kampen som følger mobiliseres overraskende krefter. 

I Saltstøtten dukes det for en adskillig mer fremtidsrettet teknologi som handler om terapi med bruk av hjernebølger. Traumatiserte mennesker kan få behandling på Ola Linges klinikk for spesielt kompliserte psykiske lidelser og tilstander. Hit bringes en norsk mann med navn Tom Treider, fra Negevørkenen i Jordan. Han blir funnet forvirret, dehydrert og med alvorlig hukommelsestap. I behandlingen snakker han tidvis et fremmed språk, som er flere tusen år gammelt. Amelda Krogwe, som er fra Tanzania og Linges kjæreste og arbeidspartner, er en mer enn vanlig intuitiv kvinne og hun mene språket er akkadeisk. Hvordan kan Tom Treider snakke dette? De to prøver å finne ut av mysteriet, og kommer gjennom en annen kontakt i forbindelse med en sektleder i Drammen som samler på religiøse relikvier. Han har sine egne interesser, og tror at hjernebølgeterapien åpner for mørkest makter. Vips så har vi et drama uten sidestykke i gang, som innbefatter bibelhistorie, dommedagsprofetier, en sektleder som er villig til å gå over lik og en forbløffende kvinne med uante evner. 

Det første jeg la merke til var forfatterens språk, som jeg synes var imponerende lettlest med god flyt, rett og slett et godt språk som passer en thriller. Oppbyggingen av plottet likeså. Karakterene er godt skildret, det er også miljøet . Det jeg reagerte litt på i starten var at historien var ganske vill og absurd. Denne forfatteren har i alle fall fantasi så det holder, tenkte jeg. Ja, det har han uten tvil. Jeg la imidlertid tvilen om troverdighet til side ganske fort, levde meg inn i historien , godtok premissene og ble med på reisen. Her dukket det opp mange filosofiske og metafysiske betrakninger om livet etter døden , reinkarnasjon, paralelle univers, hvis man kan kalle det det,  tid og rom, om kvantefysikk med mer. Man får noe å undre seg over, ja, hva vet vi egentlig om hvorfor vi er her, og om tid, når alt kommer til alt. Vi vet i alle fall at det er veldig mye vi ikke vet.

Noe jeg synes var spesielt gøy i boka, er passasjene fra ørkenen, og fra Jordan og grensene til Israel. Jeg var selv i Israel, Palestina og Jordan for noen få år siden. Jeg var blant annet med på en tur i jeep i Wadi Rom- ørkenen i Jordan, i Petra, og vi bodde også noen døgn i Akaba-bukta.  Det som skrives om sikkerhetsrutiner ved grensepasseringene i boka, er i alle fall ingen overdrivelse. 

Jeg likte godt denne boka, og anbefaler den gjerne videre:)

Ps- liker du Indiana Jones- filmene  eller Bjørn Beltø-serien av Tom Egeland, er det god sjanse for at du liker denne boka også.:)

Tine og Henning har også blogget om boka; lest og likt:)

Petter Fergestad: Salstøtten, 368 s

Liv forlag 2023

Leseeksmemplar