Det du eier evig av Inger Johanne Øen . Fortreffelig krimdebut!

Inger Johanne Øen er et rykende fersk krimblad i den norske forfatterfloraen. Hun debuterer med en nydelig krim som drev meg fremover i akkurat passe tempo. Skjønt i siste halvdel hadde jeg problemer med  legge den fra meg.  Det du eier evig, er vel en såkalt slowcrime, det er ikke en heseblesende thriller dette her, men innholdsmessig byr den på mye annet interessant

.

Forlaget om boka:

Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.

Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.

Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?

Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.

Som ved de fleste bøker i starten av en serie brukes det en del plass på å tegne opp karakterene, gi de kjøtt og blod, samt på miljøet de hører hjemme i. Så også her, og det må til, tenker jeg. Hovedpersonen; etterforsker Silja Frost, viser seg å bli et annerledes og interessant bekjentskap. Hun er et mangfoldig menneske av kjøtt og blod, men sine styrker og svakheter, og vanskelige minner i bagasjen, Hun er ingen umenneskelig maskin eller tøff actionheltinne, og det er en styrke. Silje er en enslig kvinne i 30-årene, som har et vanskelig brudd bak seg, og vanskelig- for tiden- , et ikke-eksisterende forhold til sin mor. Hennes far som forsvant ut av bildet da hun knapt var født. Silja vokste opp hos sine besteforeldre i Åsa, og hun flytter hit igjen da bestemoren har blitt stadig mer syk, glemselen tar henne sakte, men sikkert. 

På kammerset i Hønefoss glir hun godt inn i teamet med Rafael som nærmeste overordnede og Niklas som nærmeste kollega i felten. Sjefen over Rafael, Vibeke, er en kald type som tydeligvis ikke liker Silja. Vibeke er motstander av at Silja blir satt på saken der et kvinnelik blir funnet i en gammel tønne, og at det viser seg at levningene er Siljas gamle venninne fra oppveksten, Ann. Rafael ser hennes styrker, siden hun kjenner saken og bygda godt fra før, selv om det er lenge siden. 19 år har gått, og for Silja vekker saken mange gamle minner, også vanskelige minner.  Kan hun egentlig jobbe med denne saken? Hun er i tvil selv, men ønsker så gjerne å bidra. Det er ingen tvil om at hun har mye å bidra med, men hvor går grensen?

Silja møter ganske raskt Leo Ask, en gammel flamme, som er bygdas Don Juan, noe han tydeligvis fortsatt tror han er. Han gjør fremstøt overfor Silja, og hun merker motvillig at hun fortsatt er svak for ham. Hun gjenopptar også kontakten med Kath, som nå er gift og har barn. Kath, Ann og Silja var et trekløver da de vokste opp, men vennskapet mellom de tre, var det i grunn så sterkt når det kom til alt? Andre karakterer som dukker opp, som trigger Siljas minner, er bølla Stig Martinsen, som plaget og mobbet henne da hun var barn og tidlig ungdom. Alt dette og mer kommer opp i minnet hennes, og Stig har ikke forbedret seg det spøtt. Han er også blant dem som ikke liker at hun kommer og grafser i den gamle saken om Ann. Kan de ikke bare la det ligge, det er da en annen, en utenfra som sto bak, mener han og resten av bygda, fra den gangen. 

Rafael viser seg også å ha sitt å streve med, han faller ofte bort i samtaler. Hva er det med han, tenker Silja? Det viser seg at han har en sorg å bære.

Niklas er imidlertid en lett type å være sammen med, men han deler ikke noe om seg selv og sitt privatliv.

Mange folk skal avhøres på nytt, spor og tips skal ettergås. Hvem har noe å skjule? 

Det du eier evig,  er en spennende, velskrevet krim av den mer langsomme typen som sakte bygger seg opp. Korte kapitler veksler mellom 1990 og 2009 , og fra forskjellige synsvinkler . Øen har en fabelaktig evne til å male omgivelsene og naturen i bygda, det er nydelige skildringer her, uten at det går ut over fremdriften. Det kan minne om noen av de svenske krimbøkene fra Nord-Sverige, bygdekrim hvor karakterer og miljø spiller like stor rolle som selve krimgåten.  ( Liza Marklund, Stina Jackson, Sara Strømberg, Ulrikka Rolfsdotter for å nevne noen). 

Halvveis i boka kom det et vendepunkt og farten ble skrudd opp, i alle fall virket det sånn, jeg ville bare lese videre og greide ikke å legge den fra meg etter at jeg hadde lagt meg. Det kastes spor i alle retninger og løsningen er ikke så opplagt som man kan tro. Dette likte jeg. Heldigvis er ikke dette krim som ga meg mareritt, men andre scener førte til andre drømmer. Særlig den med Leo og Silja i starten. Say no more, annet enn at det var en mer behagelig og annerledes startscene i en kriminalroman som det dampet litt av. 

Skal jeg pirke på noe, så er boka ganske lang med sine 400 sider. Det kan med fordel strammes noe her og der, men siden dette er første boka i en serie, og noe mer må brukes på å sette karakterer og miljø, er det godkjent. 

Anbefales varmt ! Jeg gleder meg til å følge Silja Frost og de andre videre:)

Terningkast : 5 

Andre som har blogget om boka er Henning og Anne Lise (Hverdagsnett).

Intervju med Øen i Krimlitteratur. 

Inger Johanne Øen er født i 1971. og er fra Åsa utenfor Hønefoss. 

Inger Johanne Øen: det du eier evig, 396 s

Gyldendal 2024

Leseeksemplar fra forlag/forfatter