Pavlovs puslespill av Anniken M. Kok

 Anniken M. Kok har debutert med en nydelig roman på Forlagshuset i Vestfold/Liv forlag. Jeg var veldig spent på denne. Jeg har truffet Anniken og blitt litt kjent med henne på en skriveretreat i fjor og etter det gjennom SoMe. Anniken er lærerutdannet og jobber som rektor på en ungdomsskole i Ringerike. Hun har brukt erfaringer fra skolemiljøet hun er godt kjent med i sin debutroman. At hun har god innsikt i både læreryrket og hva ungdommer og foreldre står i, er det ingen tvil om. Jeg storkoste meg med boka, og ville at den skulle vare lenger. 

Forlaget om boka:

Ensomhet er en rotte. Mens du er opptatt med noe annet sniker den seg inn og gjemmer seg innerst i mørket. Når du merker at den er der, er det for sent. Du er alene, ansvarlig og usikker på nesten alt.
Martin har vært som en far for nevøen, Marius, i hele hans liv. Hjulpet og presset av vaktsomme naboer, Marius' impulsive mor og Martins strenge far, har de to bygget en liten familie. Nå begynner Marius på ungdomsskolen, og alt blir annerledes. Han er ikke lenger et hengivent barn, men en tenåring på intens leting etter sin plass i verden. Martins livsoppgave blir heller ikke enklere når det viser seg at Marius nye kontaktlærer er et svært uventet gjensyn 

Martin har det ikke så lett. Han har tatt på seg ansvaret for nevøen Marius, som begynner på ungdomsskolen. Søsteren Mina er psykisk syk og kan ikke ha omsorgen for sønnen. Faren deres er av den strenge sorten, som henger på skulderen som styggen på ryggen til Martin, som stadig er redd for å ha gjort noe feil. At han gjør noe feil, får han ofte høre. Naboen Julie presser også på med sine "gode råd" og velmente formaninger, noe som stresser Martin,

Martin har viet livet sitt til Marius, men har også behov for et voksenliv og nærhet, noe som setter han i en kinkig situasjon da det viser seg at en ny flamme dukker opp som kontaktlærer til Marius.

Vi følger tre hovedkarakterer gjennom boka, med kapitler som skildrer hver sin synsvinkel. Martin, Marius og kontaktlæreren. Det gir boka en god flyt og driv. Jeg som leser blir drevet fremover fra kapittel til kapittel, for jeg vil så gjerne lese mer om hva som skjer med dem. Jeg blir dratt med i en lidenskapelig voksenforelskelse som er så godt skildret at det gjør helt vondt. Skildringen av Marius sin fortvilelse og følelseskaos er også mesterlig skildret. Han er i puberteten og vet til tider ikke opp ned på seg selv. Sinne mot Martin, sinne mot medelever, mot lærerne, lengsel etter å vite mer om sin biologiske far som ingen vil fortelle han noe om. Situasjoner i skolemiljøet som ikke er bra for Marius, andre elever som også sliter, noen som mobber, noen som gjør gale ting, foreldre som klager, tisking og skjellsord om tabutema. Martin og Marius har også tatt over en hund som heter Pavlov. For Marius blir hunden en viktig kamerat når de voksne bare er dumme. 

Jeg synes Anniken har skrevet en meget god roman. Den er varm og rørende, levende skildret og gjorde meg øm om hjertet lenge etter at boka var ferdiglest. Det ble vanskelig å komme i gang med en ny roman etter denne. Er det lov å ønske seg en oppfølger? Jeg venter gjerne på en ny bok fra Anniken M. Kok etter hennes fabelaktige debutroman! 

" Noen har glemt igjen en maurtue under huden min. De små beistene camper i brystet mitt og kravler ut mot mageregionen. Er det Marius han vil drøfte? Eller snakker vi om en prat om hvor kleint det kan bli de neste tre årene? Hvor oppgitt må han ikke være over pappaskillsa mine nå? Et dypt sukk og mer irritasjon enn oppskriften tilser blir eltet inn i pizzadeigen. ..." (s95) 

Anniken M. Kok: Pavlovs hunder, 295 s

Forlagshuset i Vestfold/Liv forlag 2024

Leseeksemplar fra forlaget