Dette er den første boken jeg har lest av amerikanske Liz Moore. Hun fikk sitt store gjennombrudd med Lang lysende elv som kom på norsk i 2021. Den har jeg enda ulest i hylla, men det skal jeg snart gjøre noe med. Guden over skogene innfridde i alle fall forventingene mine, og de var høye etter å ha lest et par gode anmeldelser, samt på bakgrunn av baksideteksten på boka. Selv om boka er på drøye 510 sider, virket den ikke avskrekkende slik en del mursteiner kan gjøre på meg. Magefølelsen var riktig, boka kunne gjerne fortsatt enda mer da den var slutt. Det er sjelden kost.
Noen sier at Van Laar-familien ble rammet av en tragedie. Andre sier at de fortjente det. At de ikke engang takket letemannskapet som i fem iskalde netter gjennomsøkte skogen, på leting etter familiens forsvunne sønn.
Noen sier det var en grunn til at familien brukte så lang tid på å ringe etter hjelp. At de vet hva som skjedde med gutten.
En tidlig augustmorgen femten år senere, forsvinner Barbara Van Laar fra sommerleiren familien hennes eier. Noen sier det ikke er noen sammenheng mellom de to forsvinningene. Andre sier at det er det.
Guden over skogene er en tettpakket, intens thriller om de dype hemmelighetene som skjuler seg i skyggen av rikdom og privilegier - fra en av USAs mest populære krimforfattere.
Jeg øver meg på kortere innlegg og skal først og fremst si at jeg likte boka veldig godt, noe du allerede har skjønt av innledningen.
Boka foregår på to tidsplan , i 1961 og 1975. I 1961 forsvant en gutt på 8 år fra et reservat i skogene i delstaten New York. Familien hans har en eiendom og driver en leirskole der. Gutten som ble kalt Bear, var sønn av den rike Peter Van Laar. Mor Alice ble helt knust da sønnen forsvant og aldri ble funnet. En mann ble dømt for drapet uten særlige bevis.
I 1975 skjer det på nytt, på samme sted. En ung jente forsvinner fra sommerleiren. Hun er attpåtil datteren til Peter og Alice Van Laar, og heter Barbara. Katastrofen rammer igjen familien. Det blir iverksatt stor leteaksjon og flere mistenkte dukker opp når etterforskningen tar fatt. Den unge nyutdannede Judyta, forøvrig den første kvinnelige politibetjenten i distriktet får en stor rolle i saken. Vi blir godt kjent med henne og et par andre i staben. Det gjør vi også med flere av leirlederne, leirsjefen, andre ungdommer, samt familien Van Laar og deres omgangskrets.
Romanen viser den sterke kontrasten mellom klasseskillene på denne tiden og i 1961, og kjønnsforskjeller og livet i skogene. Siden jeg selv var tenåring i 1975 er det ekstra morsomt å lese fordi jeg husker så godt hvordan det var da, og jeg kan relatere til ungdomstiden min mens jeg leser. Jeg synes også det er svært dyktig gjort av Liz Moore å skrive så nært fra denne tiden som hun selv er for ung til å ha opplevd. Moore er født i 1983. Det er også hjerteskjærende å lese om Alice sin sterke sorg og hvordan datteren Barbara lider under det.
Boka er bygd opp med flere fortellerstemmer og synsvinkler, og kapitlene har overskrifter med navn og måned/årstall. Det gjør at det er lett å følge med selv om det hoppes frem og tilbake i tid, og ekstra spennende blir det selvsagt fordi når det kommer en cliffhanger, så vil man jo helst bare lese videre så man får vite hva som skjer.
Dette er en sakte krim, på engelsk kalt slow crime/slow burn thriller (et begrep jeg fant på Goodreads) . For meg kan den like gjerne kalles en spenningsroman, men det er også helt klart en krim siden det er forsvunne barn og en etterforskning og sannsynligvis noen som er drept. Noe også en rømt seriemorder som dukker opp i starten av boka kan peke på. Om denne personen har noe med saken å gjøre vil vise seg, men det er naturlig at mange tenker i de baner.
Guden over skogene er særdeles godt skrevet, går i dybden av karakterer og miljø, og det er bokas store styrke. Man blir godt kjent med karakterene, deres liv og utfordringer og jeg ble berørt flere ganger. Guden over skogene er en sterk historie som jeg anbefaler på det varmeste.
Terningkast 6
Jeg storkoste meg med boka da jeg var i Lofoten nylig.
Liz Moore: Guden over skogene, 510 s
Aschehoug 2025
Leseeksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar