På direkten av Anne Cecilie Remen. En drivende god krim som ga meg pustebesvær.

Ja, det er sant. De siste 100 sidene gjorde faktisk det. Ga meg pustebesvær. Makan til driv og spenning skal du lete lenge etter. På direkten er er journalist Anne Cecilie Remens debutroman fra 2011. Handlingen forgår i journalistmiljø i Oslo, hvor både store aviser og TV er aktive aktører.

Uhyggelig bra thrillerkrim av Torkil Damhaug: Se meg Medusa

Se meg Medusa er en krim, eller mer en psykologisk thriller kanskje, eller begge deler, som jeg husker fikk veldig bra kritikk da den kom ut i 2007.  Endelig har jeg fått somlet meg til å lese den. Jeg hadde den som pocket i kofferten og tenkte jeg skulle be om å få den signert da jeg skulle på kurs med forfatteren  i Firenze nylig, men  det fikk jeg ikke somlet meg til. Å be om signatur altså, men jeg har da i det minste en signatur på kursbeviset vi fikk.  Vel, nok om det og tilbake til boka. Jeg har tidligere lest Døden ved vann, som jeg likte veldig godt. Hans nyeste Sikre tegn på din død, ligger hjemme og venter, jeg måtte prioritere pocket i kofferten og ikke de harde bøkene.

Boken på vent (55): The Passion of Artemisia

Jippi! Endelig har Beathe kommet tilbake med spalten Boken på vent, etter en velfortjent pause.  Mandagen har passert midnatt og blitt til tirsdag her i Barcelona hvor jeg nå befinner meg. Etter nesten tre uker i Italia er jeg igjen på spansk jord og skal være her ut året. Ikke i Barcelona, her blir jeg bare et par dager, men så venter de varmere Kanariøyene. Barcelona er for meg en by jeg forbinder med mange spennende og lovpriste bøker, Havets katedral, Vindens skygge, Engelens spill, med fler. Det er første gangen jeg  er her, så det blir spennende. I dag er det en bok jeg kjøpte i Firenze jeg har som ventebok. The Passion of Artemisia.

ITALIA (5) : ROMA 3. Fra Piazza Venezia til Piazza Popolo, Pichio, Villa Borghese, Via Veneto, Piazza di Spagna, Via Condotti og tilbake.

Da er siste dagen i Roma her for denne gangen. Roma varer hele livet skrev Arne Falk Rønne, i sin morsomme og lærerike bok. Det er nok sant for ganske mange av oss, meg inkludert. Man kan hate trafikken, turistmassene, surt hotellpersonale, men likevel elske Roma. Det er mangfoldet, alt det gamle, vakre bygninger, skulpturer og masse hyggelig folk også, livet, pulsen, språket, scooterne, trærne, Tiberen, englene. Alt!   Jeg synes altid det er vemodig å forlate Italia, så også nå, selv om jeg ser frem til å komme til varmere strøk. Jeg har gått og småfrosset siden jeg kom til Italia. Det er høst her også, tidlig mørkt, en del regn. Ganske kaldt. I morges var det fire grader.

 Piazza del Popolo

Lines lesesirkel: The Hours av Michael Cunningham

Selv om jeg er på reise prøver jeg å følge med i bloggelivet når jeg kan, Da jeg var innom Lines lesesirkel for å sjekke høstens bøker, fattet jeg interesse for The Hours av Michael Cunningham som  er novemberboka. Jeg fant boka i en bokhandel i Firenze, La Feltrinelli, der de hadde en veldig bra engelskpråklig avdeling, med spesielt mange klassikere. Jeg er ikke så trent på å lese engelske romaner akkurat, men denne virket overkommelig språklig sett og med "bare " 226 sider. Boka fenget meg også ganske snart, selv om det har tatt lenger tid å lese den på engelsk. Det krever nok mer enn å lese på morsmålet. Men etterhvert fløt det bedre og bedre.  Ikke sikkert at jeg har fått med meg alle nyansene, for jeg orker ikke slå opp på hvert eneste ord jeg ikke skjønner, men de viktigste for helheten har jeg slått opp, og de store linjene har jeg nok klart for meg. Vel, da er det tid for et handligsreferat og tanker rundt boka.  Jeg kommer til å røpe alt i dette innlegget, siden det blir håpløst  å diskutere boka uten, så herved er dere advart, dere som ikke vil ha spoilere.

Smakebit på en søndag (55 ) : Se meg Medusa

Jeg er nettopp ferdig med The Hours i Lines lesesirkel og jeg varsler at innlegget blir publisert kl.12.00 søndag. Men jeg må jo også delta i denne spalten, as usual, så da får dere en smakebit av boka jeg så vidt har begynt på og har lest på senga de siste dagene, Se meg Medusa av Torkil Damhaug. Det er norsk krim, og opptakten lover godt.

ITALIA (4): ROMA 2. Vatikanet og museene

Siden jeg ikke har vært i Vatikanet før tenkte at jeg måtte ta meg en tur dit. Man har jo sett det på TV og film noen ganger, så jeg følte nesten jeg burde få det med meg. Det var ikke så mye folk når jeg kom dit i går, og jeg gikk rundt på Petersplassen, inn i butikkene og posthuset. Måtte jo poste et par kort også når jeg først var der, tenkte jeg. Grepet av øyeblikket ble det kjøpt et par kort med Paven på og sendt hjem til noen jeg tror kan like det, og et Michelangelkort til en som ikke er så glad i Papa`n. I dag har jeg ergret meg grønn over at jeg sannsynligvis kjøpte et kort med Pave Benedict på, og ikke han nye Francesco. Ja, sånn kan det gå når man får en fiks ide og skal gjøre det fort. Peterskirka var stengt , fikk jeg høre, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake i dag, og det gjorde jeg. Planen var da å bruke en del tid på museene.

 Peterskirka, basilikaen, torsdag.

ITALIA (3): ROMA 1. Trastevere, og streik i sentrum

Det er ikke så veldig lenge siden jeg var i Roma for første gang. Den gangen hadde jeg bare et og et halvt døgn til rådighet. Gjett om jeg var effektiv og rakk mye ; Colosseum (som tok mest tid pga køene), noe av Forum Romanum, Trevifontena, Spansketrappa, Museet til Keats, Shelley og Byron, Phanteon med mer. Da bodde jeg fem minutters gange fra Spansketrappa og hadde løypa klar. Denne gangen bor jeg i Trastevere, et gammelt arbeiderstrøk som har blitt hipt. Romerne påstår at her bor de ekte romerne. (dette har jeg lest i en turistguide). Jeg vet jo ikke om det er sant, siden jeg ikke kjenner byen eller folket så godt. I går vandret jeg litt rundt i Trastevere og i dag har jeg gått over broa og inn i byen.

S.Maria i Trastevere

Villa Serena av Domenica de Rosa

Etter få sider i denne romanen får jeg følelsen av at alt som skrives om Toscana og Italia er en endeløs stor klisje. Vi har lest det så mange ganger før. Det vakre landskapet, duftene, maten, vinen, oliven, de terrakottafargete husene. Javisst er Toscana vakkert, men  akk så utvannet littærært. Tenker jeg, mens jeg fortsetter å lese i denne paperbackboka i Reisefølgeserien fra Juritzen. Jeg er i Toscana, i virkeligheten, jeg drømmer derfor ikke om å dra dit.  Jeg leser videre, og finner heldigvis snart ut at de første sidene med oppskrytt vidunderlig Toscana, ikke er det boka egentlig handler om. Men gjør det boka så mye bedre?

Foto: Anita Ness

Smakebit på en søndag ( 54) : På direkten

Siden jeg fortsatt leser på siste søndags smakebitbok, må jeg velge en annen, og tar den som ligger nærmest i lesebunken akkurat nå. Anne Cecilien Remen ga ut en krim i 2011 kalt På direkten , på bakgrunn av en ide hun som NRK-journalist fikk  da hun plutselig følte seg dårlig på en direktesending.  I dag vil jeg gi en liten tidlig smakebit av denne boka, sa jeg var så heldig å få den av forfatteren selv på skrivekurs i Firenze nettopp.

ITALIA (2): Firenze og skrivekurs

Jeg har vært over en uke i Firenze. Anledningen var at jeg meldte meg på et skrivekurs med Bernt Roald Nilsen og Torkil Damhaug som jeg ikke kunne si nei til, og så klaffet det veldig bra med at jeg returnerte fra Mexico da.
Firenze, Italia- jeg har alltid hatt et sterk dragning mot Italia. Jeg har vært i det mangfoldige landet tre ganger før, men aldri i Toscana . Selv om jeg har ønsket, spesielt på grunn av de gode Chianti-vinene. Men nu altså, den 7 november  landet jeg på den lille flyplassen i denne vakre delen av Italia. Her kommer en liten rapport fra disse dagene. 9 dager ble det på meg i Firenze siden jeg stadig trengte flere dager der etter at kurset var ferdig mandag. Og jeg kan fortsatt ikke si at jeg er ferdig med Firenze..

Duomoen by night

En liten fin krim av Maria Lang: Mord på kirkegården

Mord på kirkegården er den andre boka jeg leser av Maria Lang. Jeg leser dem visst bakover, for den første var den siste. Ingen skal kalle meg kronologifreak, i alle fall. Svensk klassisk krim ala Agatha Christie kan man godt kalle Langs bøker. Ingen pageturner i et heseblesende tempo, men med action nok og mye tenking rundt drapsmysteriet.

ITALIA (1): Dagstur til San Gimignano, Siena, Chianti og Monteriggioni

Det er faktisk ganske ok å kjøpe seg en tur med et firma som arrangere slike, og dra på utflukt. Det kan være ganske rimelig når du ser hva du får for pengene og ikke minst bekvemt og man får sett mer enn man kanskje hadde orket å organisere på egenhånd. I dag dro jeg på en slik tur med et byrå som heter MyTours her i Firenze. Turen gikk til San Gimignano, Chianti, Siena og Monteriggioni i Toscana. Jeg hadde på forhånd sjekket flere turalternativer og byråer og endte opp med denne pga pris og innhold. Hotellet booket turen for meg og jeg ble hentet av en taxi, inkludert i prisen i morges kl.08.10.

Porten til San Gimignano

Smakebit på en søndag (53 ): Villa Serena

Vel vitende om at det har skjedd en del endringer i bokblogglandia de siet uker, så tar jeg sjansen på at Mari fortsatt har sin smakebitspalte på søndag gående. Jeg sjanser og skriver uten å sjekke om så er tilfelle. Så får vi se etterpå. Siden jeg  er i Italia for øyeblikket, og da i Toscana, har jeg funnet frem en bok jeg har på vent i kofferten, som jeg tenker å lese ganske straks, når skrivekurset jeg er med på er ferdig og folka har dratt, så jeg igjen får tid og ro for meg selv til lesing og den slags introverte sysler. Det er en tid for alt- det sosiale og ekstroverte, sosiale introverte , det introverte usosiale, og kunsten er å finne en balanse uten å bli verken over- eller understimulert. Lettere sagt enn gjort, men dog-  stadig i utvikling.

Casanovasyndromet av Øystein Wiik

Jeg har hatt lyst å lese noe av Øystien Wiik lenge, og med lydboka til Casanovasyndromet som  er hans siste krim om Tom Hartmann, ble det  mulig. Jeg lyttet til boka på de mange timers bussreisene vi hadde på Yucatanhalvøya og andre mayabyer  i Mexico. Jeg synes jeg husker reiselederen sa vi kjørte 180 mil i buss rundt omkring fra sted til sted. Det ble noen timer det. mange ganger sovnet jeg ikke så lenge etter lyboka ble satt i igang, det er noe med buss og lyd på øret som er utrolig søvndyssende,- men da var det jo bare å ta en liten repetisjon neste gang jeg trykket på knappen. Casanovasyndromet lest av forfatteren selv var i alle fall en fornøyelig affære.

Mitt grådige hjerte av Hege Duckert

På hotellet Mariott Courtyland utenfor flyplassen i Cancun fant jeg denne lille fine boka. Hotellet, som absolutt kan anbefales med sin rolige avslappende atmosfære og gode fasiliteter, har også et stort rom for computere og et bibliotek med bøker for reisende. Hege Duckert skriver om fire kjente sterke kvinner, kunstnere og forfattere, som alle strevde med kjærligheten. En av dem var meksikanske Frida Kahlo, den andre Karen Blixen, den tredje sangeren Billie Holliday og den fjerde forfatteren og filosofen Simone de Beavoir.

Oppsummering oktober

Oktober ble faktisk en bra lesemåned ser jeg, og preget av opphold i Argentina. Etter tre uker i Mexico nå, virker dette lenge siden..Jeg har heller ikke fått lest noe særlig den siste uka, så november kan foreløbig skilte kun med en lest bok.. Nuvel. Slik er det.

Isla Muejeres, kvinnenes øy.