Villa Serena av Domenica de Rosa

Etter få sider i denne romanen får jeg følelsen av at alt som skrives om Toscana og Italia er en endeløs stor klisje. Vi har lest det så mange ganger før. Det vakre landskapet, duftene, maten, vinen, oliven, de terrakottafargete husene. Javisst er Toscana vakkert, men  akk så utvannet littærært. Tenker jeg, mens jeg fortsetter å lese i denne paperbackboka i Reisefølgeserien fra Juritzen. Jeg er i Toscana, i virkeligheten, jeg drømmer derfor ikke om å dra dit.  Jeg leser videre, og finner heldigvis snart ut at de første sidene med oppskrytt vidunderlig Toscana, ikke er det boka egentlig handler om. Men gjør det boka så mye bedre?

Foto: Anita Ness

Ja, i alle fall morsommere.

Hovedpersonen; britiske Emily Robertson har bosatt seg i en liten landsby i Toscana med mann og tre barn. Hun lever av skrive vakre reisebrev til en engelsk avis. De vil ha hennes idylliske skildringer. Selv begynner hun å bli lei, og da mannen vil skilles sender hun et reisebrev til avisen som inneholder fakta fra hennes virkelige liv, noe avisen selvsagt ikke vil ha. Hun greier ikke å fortsette å skrive idylliske småsaker, og får tilbud om å avslutte med en oppsummering av hennes to år i Toscana. Mannen  hennes har dratt avgårde med den unge treneren sin, og datteren Paris, som sliter med spiseforstyrrelser vil tilbake til England, mens mor bekymrer seg for den eldste datteren Siena som dater en italiensk sleiping. Hennes sønn Charlie er tre år og har det ganske greit, helt til han skal på samvær hos pappaen sin.

Emily har en venninne; Petra, i England som hun betror seg til, men i Italia føler hun seg utenfor. Det er mye sladder i landsbyen og hun kommer ikke skikkelig innenfor, helt til en dag en dame som heter Monica inviterer henne med i en boksirkel. Hun får også et slags vennskap med den lokale presten etterhvert. En dag dukker det også opp en mørk italiener, Raffaello, som er arkeolog, og vil grave etter etruiske ruiner i hagen hennes. Det får han lov til, selv om presten og flere i bygda protesterer på utgravingene.

Emily får etterhvert et slags forhold til Raffaelo, som hun ikke helt vet hvor hun har. Han kaller henne distansert for Mr. Robertson. Mest av alt savner Emily sin gamlekjæreste fra ungdomstiden, Michael som nå er lege, og lever med kone og et funksjonshemmet barn.

Emily sliter både med vekta og at ansiktet eldes, hun  er 41 år, og  tror hun er for gammel til mer å få noen ny mann. Det tror også hennes barn, skal vi dømme ut fra dagbokskribleriene deres. De synes synd på sin håpløst gammeldagse mor som sitter der fjern foran PCn sin og skriver dumme artikler, mens de selv forsøker å leve sine unge liv.

Romanen veksler mellom Emilys små artikler/reisebrev, handling i nåtid og tilbakeblikk, samt barnas dagboknotater. Til tider er den litt morsom og gjenkjennbar. (som alenemor, kvinne, middels voksen) Kontrastene mellom det britiske og det italienske vies også en del oppmerksomhet, og det er jo forsåvidt interessant. Likevel er det noe ganske forutsigbart over boka, og språket er heller ikke mer enn akkurat passe, det vil si, det går fint å lese, men det er ikke litterært sett noen høydare. Det hadde jeg forsåvidt ikke ventet heller, men jeg har lest bøker i denne genren som er strammere, og som engasjerer meg mer. Denne er ujevn i så måte. Det skjer ting utover i boka, som gjør at jeg gidder å lese videre, tross alt, og på slutten er det tilløp til mer action, kanskje litt i drøyeste laget siden resten av boka er ganske rolig av seg.  Og så blir jeg litt glad i Emily, ungene , Raffaello og de snedige folka i landsbyen etterhvert. Sånn sett lykkes forfatteren med å tegne gode karakterer. Oppsummert vil jeg si at dette er en helt grei reisefølgebok, men ikke så mye mer enn det.  Hvis jeg skal trille terningkast sklir den mellom to og fire, mye på tre, men siden den tar seg opp utover i boka lander den på en firer. Under tvil.

Forfatteren Dominica de Rosa ble født i London i 1963 og skrevet flere spenningsbøker under navnet Elly Griffiths.  "Hun har utgitt fire bøker med bakgrunn i sitt italienske opphav"- skriver Juritzen.


Takk til forlaget for boka.

Innlegg om boka i Smakebit på en søndag

Andre bøker i reisefølgeserien jeg har lest:
Drømmehjerte
Naken i Hijab
Hustruen fra Toscana

Om hele Reisefølgeserien HER

Mer om boka fra forlaget boka HER

Domenica de Rosa: Villa Serena,  s 397

Juritzens reisefølgeserie, paperback 2013, original 2007