ITALIA (3): ROMA 1. Trastevere, og streik i sentrum

Det er ikke så veldig lenge siden jeg var i Roma for første gang. Den gangen hadde jeg bare et og et halvt døgn til rådighet. Gjett om jeg var effektiv og rakk mye ; Colosseum (som tok mest tid pga køene), noe av Forum Romanum, Trevifontena, Spansketrappa, Museet til Keats, Shelley og Byron, Phanteon med mer. Da bodde jeg fem minutters gange fra Spansketrappa og hadde løypa klar. Denne gangen bor jeg i Trastevere, et gammelt arbeiderstrøk som har blitt hipt. Romerne påstår at her bor de ekte romerne. (dette har jeg lest i en turistguide). Jeg vet jo ikke om det er sant, siden jeg ikke kjenner byen eller folket så godt. I går vandret jeg litt rundt i Trastevere og i dag har jeg gått over broa og inn i byen.

S.Maria i Trastevere

Jeg bor på et B&B-hotel i en hovedgate i Trastevere. Trikken går forbi her, samt masse trafikk og folk. Butikker, kafeer og barer ligger tett i tett. Gata heter Viali Trastevere, og hotellet ligger ganske langt opp fra sentrum, i linje bak Forum Romanum.  I går gikk jeg inn i de gamle trange smugene inn til Piazza S.Maria hvor hennes kirke står. Der er det også massevis av barer, kafeer, ristoranter, små butikker med mer. En av dem er mot både krig og turistmenyer. Jeg likte den.

Masse små koselige spisesteder overalt. Jeg var sulten, tid for lunsj og jeg fant en litt lenger borte i smugene. Spiste kald mat, skinke, ost og grønnsaker. Det er alltid godt.

Sjarmerende små smug og bakgårder er det overalt.  Noen av disse bildene ligger også på instagram og facebok, men det er jo ikke alle som  er der.

I går begynte det å regne skikkelig. Været er litt opp og ned og det er midt i november og ganske kaldt. Det har vel ligget på 12-14 grader på dagtid. Torden og lyn har også herjet litt. Når det begynner å regne dukker det opp paraplyselgere overalt som troll i eske.
Jeg har heldigvis min regnponcho fra Clas Ohlson med meg. Den er lett og var billig, og har holdt så lenge.

Jeg gikk forbi en veldig bra engelskpråklig bokhandel som heter Almost Corner Bookstore i de trange smugene like ved S.Maria, gata heter Via del Moro. Foruten godt utvalg generelt, hadde de også Karin Fossum i vinduet. Det synes jeg var gøy.

Like utenfor hotellet mitt går denne gata. Trafikken er et rent helvete i Roma, så den må man lære seg å stenge ut. Og det går på et vis, siden jeg har det ganske lydisolert på rommet. Skjønt isolert og isolert. Jeg høre suset utenfra, men det gjør ikke noe. Værre er det med naboers stønning og klynking i timesvis på natta. Jeg har sovet uten ørepropper en god stund nå, men forsetter de med den ivirge lidenskaplige selskapsleken sin så må jeg vurdere å plugge dem inn igjen.

Overalt ses blandinga av eldgamle romerske ruiner og moderne hus om hverandre. Nå har jeg gått over broa Ponte Sublicio. Jeg går litt på måfå, selv om jeg har retningen og målet klar. Jeg skal til sentrum og fotografere engler og så ta en titt på Phanteon igjen, siden det var stengt sist jeg var der.

Trafikken er tett og det er skummelt å krysse gata, selv på grønt , fordi det plutselig kommer noen fra en eller annen kant, og om det er grønt for gående kan det være grønt også for bilister fra en sidevei.
Så man må være obs uansett, og ikke ta for god fisk at de stopper for deg.

Det er ganske vakkert ved bredden av Tiberen, med høstløv som har falt ned på fortauet. Her er jeg vel bakom Palantinerhøyden og Forum Romanum et eller annet sted.

Nå nærmer jeg meg den historiske bykjernen, og et kjent syn i Roma er alle scooterne.

Et syn for gudene, gamle Forum Romanum. Jeg orker ikke gå inn dit i dag, jeg har vært der før, men det er flott å se ovenfra. Uten at jeg helt vet det har jeg kommet bakveien inn mot Kapitolhøyden. Roma består av flere høyder, topper, og Kapitol var den mektigste som politisk og religiøst hovedsete, ja faktisk verdens mektigste i romerrikets storhetstid.

På Kapitol finnes mange viktige severdigheter. Jeg nøyer meg meg med å skue de mektige skulpturene utendørs. Jeg tar et gløtt inn i museet, men bryr meg ikke med å gå inn. I dag skal jeg fotografere engler og prøver å ha fokus på det, men det er jo så mye annet å se også.

Yeah! Favorittenglene mine er de første jeg ser i dag. Også disse imponerende skapningene på Monumento a Vittorio  Emanuele 11, ser jeg først bakfra. Da kjenner jeg meg i alle fall igjen, siden jeg frem til nå har gått noen kronglete bakveier på vei hit. Jeg tar mest bilder med Sonykameraet mitt i dag og de har jeg ikke lagt inn enda, så bildene dere får her er snapshots med mobilen, som vanlig.

Herfra er veien kort til Via del Corso, en av hovedgatene i sentrum og der sneier man innom det meste , som blant annet Trevifontena. Jeg måtte bare inn å se, selv om jeg har sett den før. I stor trengsel en augustdag for et par år siden. Det var faktisk temmelig folksomt i dag også, tro det eller ei. Jeg tror Roma er full av turister ever.

Piazza Navona. Det er ikke så veldig fullt på kafeene og restaurantene her nå som sist jeg var her, og prisene er fortsatt ganske stive. Jeg er sulten , vlil ha en pizza, men går i et smug og finner noe rimeligere. Det er litt kjedeligere å spise i smugene hvor det nesten ikke er folk nå . Mulig det var feil tid på døgnet hva vet jeg. Innkasterne er ganske ivrige i  strøkene her, og man får nå bare holde tunga rett i munnen, ellers sitter man plutselig fast der man egentlig ikke tenkte å stoppe.

Piazza Navona er en vakker plass, og det er romslig her og ikke så rart at den fylles opp av turister og selgere av alt mulig. Like før jeg kom hit var jeg innom Phanteon som var åpen i dag, Så fikk jeg sett den, men så veldig imponert ble jeg ikke. Vel er den eldgammel, men jeg begynner vel bare å bli mett av kirker og gamle bygg.  Det spesielle med den er den runde kuppelen.

Jeg tok meg mer tid å snakke med noen unge menn som samlet underskrifter og penger til et rehabiliteringsprosjekt for rusmisbrukere i Italia. Her har de ikke noe offentlig velferdssystem som vi har i Norge, så det er ganske skralt med hjelp å få, hvis man ikke har penger. Det meste er privat som jeg forsto. Jeg ga noen penger til dem, noe jeg bruker å gjøre når jeg treffer på slike. De trenger dem så sårt, og det er få land som har et så godt utbygd velferd- og behandlingsapparat som i Norge. Det bør man ikke glemme.

Etter pizzaspising i smuget, kom jeg over en herlig liten kafe som heter Book & Drink, og der måtte jeg bare inn å ta en cappuchino. Den koste bare 1 euro. Her var det også bøker å få kjøpt, en herlig liten bokkafe, med andre ord.

Nå var jeg sliten og trøtt i beina og tenkte å ta trikk nr 8 tilbake til hotellet. Trikkeskinnene møtte jeg nede ved Largo de Torre Argentina, like før broa Ponte Garibaldi.  Her var det jaggu meg et teater som heter Teatro Argentina. De har til og med premiere på en Ibsen-forestilling i dag.

Gjett om det hadde vært kult å sett forestillingen, selv om jeg ikke hadde skjønt så mye. Jeg er også usikker på hvilket stykke, siden jeg ikke kan så mye italiensk, men jeg lurer på om det er En Folkefiende. Jeg gikk og tenkte på denne snedige forbindelsen Argentina, Norge/Ibsen-Italia, da jeg hørte rop og musikk og leven foran meg.

Folk stimlet fremover i gatene, ja det måtte være den streiken kelneren nevnte. Jeg hadde gått gjennom flere politisperringer den siste timen , og et helikopter hadde hengt over byen ganske lenge for å overvåke noe, det var helt tydelig. Det kom også en gjeng med trommer, så jeg følte jeg plutselig var i Buenos Aires igjen, alle de demonstrasjonene, livet.

Jeg står på et gatehjørne og bivåner det hele, og kjenner spenningen stige. Så kjenner jeg plutselig en gasslukt. Det er en tagger like ved som gjør sin signatur så fyker han videre gjennom folkemengden med hetta tredd nedover hodet.

Når toget med de ropende, syngende og trommende menneskene har gått forbi, følger politiet etter.

Også med bilene sine.
Trikkene og bussene står, de kommer ingen steds.
Jeg tenker det er best å ta føttene fatt og går helt tilbake til hotellet. Det var nok lurt for ingen trikk tok meg igjen.

Angående Trastevere, så er det et mye mer livlig sted å bo hvis man tenker at det kan være interressant å se noe av Romas folkeliv, hvordan de bor, går og handler, lever, etc. Her bor folk. I gamlesentrum er det mest turitsmasser å se, og man får vel kanskje ikke helt følingen  med folket som bor her og hvordan de lever. Her ser man lettere hvor de lokale går, hvor de sitter og skravler på kafe, hvor de spiser etc. Det er et stykke å gå inn til den gamle bykjernen, men absolutt overkommelig. Og det er fint å gå langs Tiberen.
Ellers går jo trikken såfremt det ikke er streik.;)

Hotellet er enkelt og greit, og det beste er ganske stille rom, med gode dyner, og varme. Man kan få kjøpt enkel men grei frokost og masse god kaffe til 6,90 euro. Det viktigste for meg der er kaffen, så jeg tar med meg en full termokopp på rommet med kaffe så jeg kan slappe av litt her før jeg går ut.  Jeg trenger noen dager nå som jeg kan ta det litt med ro, ikke bare tenke at jeg skal ut og oppleve og se noe hele tiden, så jeg har forlenget oppholdet her og blir til mandag. Roma er ikke det værste stedet man kan være i.  Og så får jeg tid til å se det jeg vil, men også bare være, lese, organisere ting hjemme som må gjøres, booke flight videre osv. I dag sovnet jeg i senga da jeg satt og leste etter frokost, så jeg kom meg ikke ut før kl.14.00. Men det var da helt ok. No stress.

I morra tenker jeg å ta en tur til Vatikanet. Det er og en fin spasertur. Og en annen dag må jeg få med meg Piazza Popoli og Villa Borghese. Og så må jeg få tid til å fotografere flere engler..