Sterk roman av Nina Lykke. Oppløsningstendenser. (med smakebit 58)

Nina Lykke er et nytt litterært bekjentskap for meg. Ikke så rart kanskje, da hun kun har gitt ut en novellesamling tidligere. (2010). Etter å ha lest noen interessante og gode anmeldelser av romanen , ble jeg så nysjerrig at jeg bare måtte få tak i denne boka, og den fantes i bokhandelen heldigvis akkurat da jeg ville ha den. Et eksemplar som ventet på meg. 

Etter å ha nilest romanen i ledige stunder siden torsdag kveld, er jeg også begeistret. Den var akkurat så bra, kanskje bedre, enn jeg trodde den var.

Hovedpersonen i Oppløsningstendenser heter Liv. Liv er middelaldrende, litt over 40 år. Midt i livet, midt i sitt livs havari. Liv ble dumpet av sin mangeårige ektemann Anders til fordel for en yngre kvinne, og gikk ganske fort selv inn i et nytt forhold med den livsnyterske Bjørn som elsket å bruke penger og kredittkort. Sammen reiste de mye, spiste og drakk dyrt, handlet dyre klær og sko. Bjørn kollapset en dag og ble innlagt på psykiatrisk. Liv satt igjen med alt for mye gjeld, tvangsauksjon på leiligheten og et liv i ruiner. Hun har flyttet i en kjellerleilighet og lever av 100 kroner dagen. Det blir mye bønner og ris. Liv elsker å drikke seg full, på den måten bedøver hun seg og glemmer for en stund. Hun drikker som en alkoholiker, men enda har hun ikke sunket så dypt som dem. Hun går til psykolog en dag i uka, men bryter aldri ordentlig sammen.  Gratis vin skaffer hun seg på forfatterkvelder og diverse kulturelle arrangement.  Hun har en freelancejobb for et forlag, men mister også den jobben.  Hun sliter også med et vanskelig forhold til sin spesielle og syke mor. Mora lider helt klart av samlemani av typen Hording disorder. Liv har sett TV-programmene om samlerne  og følte seg da ikke så alene, andre har det også slik. Liv er depressiv, men ikke så depressiv som Bjørn som ringer henne stadig vekk fra psykiatrisk og snakker om sine selvmordstanker og andre fæle ting. Hun er heller ikke like manisk som han kan være. Men likevel litt av begge deler.

Oppløsningstendenser er skrevet som en monolog gjennom Liv. Hva Liv gjør, tenker, sier, fortelles i et suggerende tempo, og det blir aldri kjedelig. Men det er ingen lett bok i den forstand at temaet er tungt og alvorlig. Jeg har lest at noen enten flirer seg ihjel av boka, eller synes dette er deprimerende lesing. Jeg humret en del i starten. Det er alltid lett å le av maniske personer som handler aldeles vilt og tillater seg å gjøre masse rare og gærne ting som  vanlige fornuftige folk ikke gjør. Men heisaturen faller som regel ned i en mørkedal, og den er som regel lite lystig. 

Den dagen kommer da konsekvensene må gjøres opp. Regningen skal betales. Manisk depressive/bipolare har en tendens til å kjøre økonomien sin over styr og da kan det ende som her , konkurs, boligen går på tvangsauksjon osv. Det er tøfft å lese om dette. Når det fortelles og skrives så godt om som her. Det er mye galgenhumor her også, det er ikke bare trist. Men alvorlig er det fordi jeg kjenner flere mennesker med bipolare lidelser, jeg kjenner også mennesker nær meg som lider av Hording disorder/samlemani som har gått aldeles over styr, og vet hvor vanskelig det kan være for omgivelsene å leve med. Bipolar mani og samlemani har mye til felles, kanskje er det en del av det samme. 

Lykke skriver med stor innsikt, Liv blir en troverdig person. Liv er også en svært observant person som gjennomskuer folk rundt seg, de spill mennesker spiller. Hun har også stor selvinnsikt, mye av det hun tenker og gjør kan sikkert mange kjenne seg igjen i, selv om det er ting man vanligvis ikke snakker om fordi masker og fasader skal holdes.

Språket er veldig godt, metaforene sterke og direkte.

For eksempel skriver hun dette om sorgen over bruddet med Anders:

"…Jeg møtte aldri noen jeg kjente på disse turene, men jeg forestilte meg at at hadde jeg møtt noen og stoppet for å snakke, og de hadde hatt med seg en hund, ville hunden luktet den tilstanden jeg hadde vært i den dagen Anders kom hjem og sa at han hadde vært utro; en fornemmelse av å bli klemt i stykker inni en kjempeneve, og som om svære vaser av tømmerstokker lå på tvers i brystet. " (s 44)

Om mora:

" Hun hverken rydder eller setter i vindusruter eller får reparert dryppende kraner, men på nattevaktene sitter hun foran datamaskinen nede på alkoholikerhjemmet og finner ting på finn.no, og derfor ser det ut som en blanding av en søppelhaug og en skraphandel her. " (s. 73)

Romanen er full av gode beskrivelser og metaforer, språklige perler, sannheter og innsikter.

Jeg gleder meg virkelig til å lese mer av Nina Lykke og håper på flere skarpe observasjoner av menneskelig skrøpelighet og styrke. For det er det denne boka handler om, et menneske (eller flere) på randen, hennes evne til å gjennomskue og karre seg gjennom livet mot alle odds og komme seg på beina igjen. Om hvordan overleve når alt har gått i dass.

Oppløsningstendenser blir en for meg sterk nominasjonskandidat til Bokbloggerprisen 2013.

Les mer om boka HER

Nina Lykke  (f. 1965) debuterte i 2010 med Orgien, og andre fortellinger, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris.

Mer om forfatteren HER

Andre som har blogget om boka:

Skraatak85

Kasiopeiia

Tone

Anmeldelser i andre medier:

Morgenbladet

Martha Nordheim nrk radio

Intervju med Nina Lykke i tidskriftet for Rådet for psykisk helse

Har du lest eller skrevet om romanen, legg gjerne inn en link i kommentarfeltet.

Nina Lykke: Oppløsningstendenser, 240 s

Forlaget Oktober 2013

----
Jeg deltar også med en smakebit fra denne boka i Maris spalte Smakebit på en søndag i bloggen Flukten fra virkeligheten. Her finner du link til bloggen med smakebitene, ta deg en titt og få mange gode tips om bøker. Ønsker deg en god søndag!