Vakkert og poetisk av Jan Roar Leikvoll. Songfuglen.

Songfuglen av Jan Roar Leikvoll. Vakkert og poetisk.

Første gangen jeg leste noe av Leikvoll var hans forrige roman ; Bovara. Den var sterk, på mange måter grusom, men ble skrevet så vakkert at den ble fin i all sin grusomhet. Jeg ønsket da at han skulle bruke sitt talent på å skrive noe snillere. Det har han faktisk gjort med Songfuglen. Riktignok er Songfuglen sær, spesiell og tar for seg merkelige ting, men den er ikke langt fra så fæl som Bovara.

I Songfuglen møter vi Jakoba som er i puberteten. Jakoba har talent for å synge, og hans mor mener det er redningen for  dem begge. De bor i en østeuropeisk by, ikke navngitt, hvor bare kvinner har lov til å bo. Menn blir utstøtt og må bo i skogen som ville dyr. Noen guttebarn blir oppdratt som jenter og går i jenteklær. Det gjør også Jakoba. Problemet kommer i puberteten da det blir vanskelig å holde styr på driftene, samt at hår og skjegg vokser. Jakoba skjønner ikke hvorfor han ikke kan jobbe på fabrikk, men mora mener det er for risikabelt siden han er gutt. Sanglæreren Malinovskaja tar ham opp som elev, og har store planer for ham. Noe må også gjøre fysisk med gutten.

Hos sanglæreren møter Jakoba jenta Tikva og blir forelsket. Jakoba drømmer mye om Tikva, om frihet og om å dra ut i skogen til de andre mennene. 

Og i de trange trusene sprenger det på.

Min mening:

Jan Roar Leikvoll har igjen skrevet en fabelaktig fortelling, en roman med et utrolig vakkert språk, som glir over i poesien rett som det er. Handlingen er mye snillere enn i Bovara, selv om det også her handler om ufrihet og undertrykking, dog i en annen form. Romanen kan ses på som en fortelling om hvordan det er å være menneske under ekstreme forhold, hvor man ikke får lov til å være seg selv, og hva som vil gjemme seg i skyggesidene hos både enkeltindivider og samfunn. Denne er roligere, mer lavmælt enn  Bovara, og gjør heller ikke samme inntrykket, men det er kanskje like bra siden Bovara var så utrolig grusom og usmakelig til tider, selv om den også hadde mye vakkert i seg.

Alt i alt nok en god og spesiell roman av Leikvoll. Få kan skrive så vakkert og poetisk som ham av norske forfattere i dag. Få kan skape en slik særegen stemning.

Jeg gleder meg virkelig til å følge forfatterskapet videre.

Les mer om Songfuglen HER

Min anmeldelse av Bovara HER

Foto: litthusbergen.no

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Jan Roar Leikvoll: Songfuglen, 191 s

Samlaget 2013