Raushetens tid av Kathrine Aspaas

Finansjournalist Kathrine Aspaas ble lei av kritikk og kontroll etter 20 år med dette. Hun søkte motvekt og la ut på en lang reise for å undersøke raushet. Aspaas`bok har ikke gått upåaktet hen. Jeg har lest flere kronikker, debattinnlegg, anmeldelser og blogger som har tatt for seg boka og temaet. Det har trigget meg til å lese boka selv.

Forlagsomtalen sier blant annet dette om boka:
Reisen gikk gjennom forskning, næringsliv og privatliv - ute og hjemme - og nå er hun ikke i tvil: Omtanken er den nye effektiviteten. Vi er på vei mot en fredeligere og rausere tid. I denne boken møter du forskere og forretningsfolk - unge og voksne - bedrifter og gründerne som gjør det mulig for oss å lære tilliten og åpenhetens kunst. Og for deg som er opptatt av bunnlinje: Det lønner seg.
Mer om boka HER


Jeg innrømmer at jeg har fått et inntrykk av at dette er en feelgoodbok ala "hvis vi alle blir snillere og rausere med hverandre og sprer lys og kjærlighet så blir alt bare bra". Mye er skrevet om selvutvikling i genren elsk deg selv og tenk positivt som en følge av new age- og den nye spiritualiteten de siste årene, og jeg tenkte at dette er sikkert mer av det samme. Og at Aaspaas bare var enda en nyfrelst som har sett lyset og måtte ut i verden med sitt nyoppdagede budskap. Tenk positivt, let your love flow, osv..
Er det slik?

Tja.. På en måte kan man lese boka slik. Aspaas er en av dem som har fått nok av et kynisk arbeidsliv, effektivitetskrav, usunn konkurranse, tøffe måter å behandle hverandre på,- med mer.  Og mange fler enn henne har skjønt at dette ikke er veien videre, det er ikke slik vi ønsker å ha det. Dette er hennes personlige agenda som ligger som et underlag for bokprosjektet. men som den gode journalist som hun er, så har hun gjort sine undersøkelser og lett etter tegn i tiden. I næringslivet spesielt, i politikken, i store bedrifter nasjonalt og internasjonalt. Hva fungerer, hva fungerer ikke, har det vært noen endring? Og hun har sett en klar positiv utvikling mot et rausere samfunn på mange måter. Gamle strukturer holder ikke lenger, de faller, nye må bygges opp.. Med raushet, tillit, åpenhet, omsorg..

Hun sier også at det å være raus ikke betyr det samme som å være ukritisk. Selvsagt skal man kunne være kritisk og si fra om det man reagerer på. Å være raus betyr ikke ukritisk hylling. Men å være opptatt av å kritisere i  enhver sammenheng fører ikke noe godt med seg, nødvendigvis.

Hun skriver lett og engasjerende med mye humor, og gir oss små griseøvelser etter hvert kapittel . Griseøvelser kommer i kjølvannet av begrepet å rydde i sin egen svinesti, eller sin egen grisebinge, ergo vi har alle våre skjelett i skapet, våre skyggesider av misunnelse, grådighet, og andre ekle greier vi ikke ønsker å ta frem i lyset. Men det er jo først når vi tar dem frem, og fører dem ut i lyset det kan føre til en transformasjon, noe positivt, til vekst. Da må vi først og fremst tørre å være rausere med oss selv og så hverandre, tillate oss å være feiltastiske, å vise oss som hele mennesker, uperfekte , eller pefekte i all vår uperfekthet?  Dette er kjernen i Aspaas` budskap og hun henviser blant annet til mange gode læremestre i så måte, som  Nelson Mandela, Desmond Tutu , og flere andre ledere. Hun skriver også om hjernen, om hjerneforskning som er i sin spede begynnelse, om ledelse, om den digitale resvolusjon, om sosiale medier, facebook, globalisering, spiritualitet og mye annet..

Til slutt har hun en visjon om vårt samfunn i 2050.
Aspaas har skrevet en oppmuntrende bok, en bok med mye håp for fremtiden, ut fra de undersøkelser hun har gjort og det blikk hun har.

Slik sett er hun i tråd med spiritualister som har spådd et bevissthetskifte i vår tid. Alle har hørt om Mayakalenderens slutt i 2012. Mange tolkere mente dette handlet om et bevissthetsskifte i menneskeheten. I astrologien er dette også spådd, som et skifte i overgang til Vannmannens tidsalder. Det handlet blant annet om et skifte fra et patrialkalsk samfunn med maskuline strukturer til et mer androgynt samfunn hvor de feminine verdier får like mye plass, og mye mer plass enn de har hatt de siste 2000 årene.  Jeg ser dette veldig godt i det Aspaas skriver: Det feminine kommer mer og mer frem; i form av omsorg, raushet, samarbeid, dialog, de mykere verdier.

Velkommen vår nye fremtid!

"Nå går reisen for alvor innover. Mennesket står i sentrum - i næringslivet, i vitenskapen, i politikken og i privatlivet. Vi kan kalle det menneskesamfunnet - et samfunn som blir utviklet av de som våger å dele. Dette høres kanskje snilt og ufarlig ut, men menneskesamfunnet krever noe helt bestemt av oss. Vi må bli kjent med oss selv. Være sannere. Erkjenne ubehagelige tilbøyeligheter og ta ansvar for dem. Misunnelse, forfengelighet, arroganse, skadefryd - hele paletten. I stedet for å plassere disse følelsene utenfor oss selv og gi dem nedsettende merkelapper som bygdedyret eller janteloven, må vi rydde i kjelleren og lufte på vårt eget loft. Innse at det er oss det handler om. Ta ansvar, og bli friere mennesker. Vi trenger ikke å skamme oss, for vi har disse følelsene, alle sammen. De er en del av det å være menneske." (s.11)

Raushetens tid er en bok jeg koste meg med, og som kan tas frem om og om igjen. Her er mange gullkorn, og mye trøst når ting ser veldig mørke ut. God reise!

Vil du lese flere smakebiter på denne søndagen kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.

Vil du lese flere blogganmeldelser og omtaler om Raushetens tid finner du  linker her:

Janicke - jeg leser

Rose-Marie - film og litteraturblogg

Tinteguri

Solgunn sitt
Aina - ukjent terreng

Boka har jeg kjøpt.

Foto: Aschehoug

Kathrine Aspaas: Raushetens tid, 200 s

Aschehoug 2012