TABU av Ferdinand von Schirach

Tabu er Ferdinand von Schirachs nyeste roman. Jeg leste hans forrige; Collinisaken , som jeg likte meget godt. Det er befriende å lese en bok av en forfatter som skriver så godt og konsist, og som sier så mye uten å måtte utbrodere seg over 400 sider. Jeg fikk denne følelsen umiddelbart også ved å lese Tabu.

I Tabu møter vi familien Eschburg, en gammel adelsfamilie. Sebastian, hovedperson, er en av mange slektsledd med samme navn. I hans familie råder fjernhet, fremmedgjort tilstedværelse og dog kulde. Det hviler noe tungt og depressivt over Sebastians barndom og også etterhvert over Sebastian selv. Hans mor er ingen kjærlig mor. Hans far tar ham med på jakt, men faren har vanskelig for å uttrykke følelser. Han får spise middag sammen med sine foreldre først når han er åtte år. Når han blir ti blir han sendt på kostskole. På en permisjon hvor han er hjemme skyter faren seg og Sebastian finner han. Det blir et minne han aldri greier å glemme, men heller ikke snakke om.
Når Sebastian er ferdig med skolen vet han ikke hva han vil, men starter i lære hos en fotograf. Her trives  han  og ønsker å lære mest mulig om fotokunsten. Han har kreative evner, er følsom, og gjør det etterhvert stort som kunstner og fotograf. Han treffer mange kvinner, men binder seg ikke før han treffer  Sofia.  Hun er innimellom redd ham, fordi han oppfører seg så rart. Hun synes han er fjern, vanskelig å nå inn til, han sier mye rart, mye skummelt.
Slik går bokas første del.

I andre del er vi på politihuset og i rettsalen. Sebastian er pågrepet og siktes for et drap. Politiet har funnet blodige kvinneklær, en kvinne ringte i nød, men de har ikke funnet noe lik. Sebastian tilstår under tortur.  Han ber om å få den erfarne advokaten Konrad Biegler som forvarer. Sebastian vil ha han fordi han tror han kan forstå ham.  Biegler tror ikke på det Sebastian har sagt. Men hvordan bevise det når aktor og etterforskere er sikker på at han har drept en kvinne? Biegler er hard når det gjelder rettstatens prinsipper.

Jeg synes første del var nydelig skrevet. Schirach greier det kunststykket å formidle stemninger med sin knappe stil.  Det var vondt å lese om Sebastians fremmethet overfor seg selv og verden som barn, ungdom og senere voksen. Om en dysfunkjonell familie, en hjelpesløs familie, som går i oppløsning. Overgangen til andre del kommer litt brått på. Romanen kretser også her om skyld, som i andre bøker av Schirach. Og om rettsapparatets håndtering og forhåndsdømming, om å ødelegge en karrierre.
Boka tar på slutten noen uante vendinger, hvor det bringes mer humor inn. I alle fall er det humoristisk for meg, i all sin tragedie. Som leser blir jeg nesten satt ut, har forfatteren pekt nese til meg?
Uansett, så er dette en bok jeg likte veldig godt å lese, som jeg leste i ett strekk. Schirach er en begavet forfatter jeg gjerne leser mer av.

Mitt innlegg om Collini-saken


Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Andre som har blogget om boka:
Bokofilia
Jeg leser- Janicke

Avisanmeldelser:
Dagsavisen : Skarpt rettsdrama
Morgenbladet : Kunsten, sannheten og blodet
VG - litt i skyggen av tidligere bragder
Dagbladet : - ikke Schirachs beste



Les mer om boka HER og forfatter HER

Foto: Gyldendal

Ferdinand von Schirach: Tabu, 215 s

Gyldendal 2014