I Tabu møter vi familien Eschburg, en gammel adelsfamilie. Sebastian, hovedperson, er en av mange slektsledd med samme navn. I hans familie råder fjernhet, fremmedgjort tilstedværelse og dog kulde. Det hviler noe tungt og depressivt over Sebastians barndom og også etterhvert over Sebastian selv. Hans mor er ingen kjærlig mor. Hans far tar ham med på jakt, men faren har vanskelig for å uttrykke følelser. Han får spise middag sammen med sine foreldre først når han er åtte år. Når han blir ti blir han sendt på kostskole. På en permisjon hvor han er hjemme skyter faren seg og Sebastian finner han. Det blir et minne han aldri greier å glemme, men heller ikke snakke om.
Når Sebastian er ferdig med skolen vet han ikke hva han vil, men starter i lære hos en fotograf. Her trives han og ønsker å lære mest mulig om fotokunsten. Han har kreative evner, er følsom, og gjør det etterhvert stort som kunstner og fotograf. Han treffer mange kvinner, men binder seg ikke før han treffer Sofia. Hun er innimellom redd ham, fordi han oppfører seg så rart. Hun synes han er fjern, vanskelig å nå inn til, han sier mye rart, mye skummelt.
Slik går bokas første del.
I andre del er vi på politihuset og i rettsalen. Sebastian er pågrepet og siktes for et drap. Politiet har funnet blodige kvinneklær, en kvinne ringte i nød, men de har ikke funnet noe lik. Sebastian tilstår under tortur. Han ber om å få den erfarne advokaten Konrad Biegler som forvarer. Sebastian vil ha han fordi han tror han kan forstå ham. Biegler tror ikke på det Sebastian har sagt. Men hvordan bevise det når aktor og etterforskere er sikker på at han har drept en kvinne? Biegler er hard når det gjelder rettstatens prinsipper.
Jeg synes første del var nydelig skrevet. Schirach greier det kunststykket å formidle stemninger med sin knappe stil. Det var vondt å lese om Sebastians fremmethet overfor seg selv og verden som barn, ungdom og senere voksen. Om en dysfunkjonell familie, en hjelpesløs familie, som går i oppløsning. Overgangen til andre del kommer litt brått på. Romanen kretser også her om skyld, som i andre bøker av Schirach. Og om rettsapparatets håndtering og forhåndsdømming, om å ødelegge en karrierre.
Boka tar på slutten noen uante vendinger, hvor det bringes mer humor inn. I alle fall er det humoristisk for meg, i all sin tragedie. Som leser blir jeg nesten satt ut, har forfatteren pekt nese til meg?
Uansett, så er dette en bok jeg likte veldig godt å lese, som jeg leste i ett strekk. Schirach er en begavet forfatter jeg gjerne leser mer av.
Mitt innlegg om Collini-saken
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Andre som har blogget om boka:
Bokofilia
Jeg leser- Janicke
Avisanmeldelser:
Dagsavisen : Skarpt rettsdrama
Morgenbladet : Kunsten, sannheten og blodet
VG - litt i skyggen av tidligere bragder
Dagbladet : - ikke Schirachs beste
Les mer om boka HER og forfatter HER
Foto: Gyldendal
Ferdinand von Schirach: Tabu, 215 s
Gyldendal 2014
Hm, denne høres interessant ut! Takk for flott omtale.
SvarSlettSelv takk.:)
SlettFlott omtale! Denne må jeg spore opp, hørtes virkelig ut som en bok jeg vil like :)
SvarSlettTakk, ja det kan hende du liker denne Tine.:)
SlettJeg har lest Collini-saken og likte den godt, derfor kjekt å lese yet another god omtale om mannens øvrige verker. Helt sikkert er det at jeg leser mer av Shirac.
SvarSlettOg de som har lest alt av ham, synes novellene er best, så der har vi også noe tilgode.:)
SlettDenne boka har jeg (kjøpt selv, for øvrig). :-) Jeg har faktisk funnet den frem fordi jeg tenker å lese den i påsken. Så får jeg se hva jeg rekker. Jeg har likt de tre foregeånde bøkene hans så godt, selv om det ikke har vært stigning i programmet, for å si det sånn. Men bare for å presisere det: han dalte ned fra terningkast seks til fem underveis ... ;-)
SvarSlettDu skriver godt, Anita - og det var fint å lese denne anmeldelsen!
Takk for det Rose-Marie! Jeg liker denne forfatter godt, og vet du har likt novellene hans bedre. Så de skal jeg også ta fatt på en dag. Veldig bra om jeg får en stigende opplevelse da.:)
Slett