4 X Dikt og noveller: Sigd, Døden og andre tiggere, Susanna Moodies dagbøker, Draumeskrivar

Ruth Lillegraven, Margaret Atwood, Anne Helene Guddal og Gunnhild Øyehaug, hva har de til felles? Jo, de er ordkunstnere og skriver vakre dikt og/eller noveller. Jeg har lest Lillegravens og Guddals nye diktsamlinger, Øyehaugs nyeste novellesamling og Atwoods klassiske diktsamling basert på Susanna Moodies dagbøker fra 1979. Jeg synes det var interessant å lese Atwoods dikt etter at jeg ble ferdig med Lillegravens både for å se hva de hadde til felles, men også om Lillegraven kan måle seg med Atwood som lyriker i den tradisjonen som disse diktene skrives i. Det kan Ruth Lillegraven absolutt.

Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug

Jeg føler at de bøkene jeg har lest i det siste henger sammen på en måte. Et tema i den ene boka går igjen i den neste. I Birger Emanuelsens roman Fra jorden roper blodet handlet det mye om fortielser, jakt, skudd, vidde, natur og om å vokse opp med en far, uten mor. I Lars Myttings roman Svøm med dem som drukner som jeg hørte på lydbok når jeg ikke leste andre papirbøker, var det en sønn som vokste opp hos bestefar, som ville finne ut sannheten om hvorfor foreldrene døde. Her var også hemmeligheter, fortielser, natur og våpen. I Tina Åmodts roman Det blir aldri lyst her, er vi igjen på vidda, med våpen, et skudd, dyr og natur, men også et lesbisk forhold og fortielser, samt Eli som reiser tilbake til hjemstedet sitt. Og akkurat dette, et lesbisk forhold og det å reise tilbake til hjemstedet er sentralt også i Gunnhild Øyehaugs siste bok Undis Brekke. Alt henger sammen med alt, som Gro Bruntland sa i sin tid.

Boken på vent ( 98) : Undis Brekke og Kjære Bror

Her leses det norsk som aldri før, og biblioteket har også fått en del bestillinger fra meg av boktips som har dukket opp i tide og utide. I dag lå det to og ventet på meg, og de kan ikke få vente lenge før jeg leser dem her hjemme, men jeg må nok lese ferdig den jeg holder på med først, da.