Oppsummering september -16

Nå er det plutselig blir kaldere, etter mange fine septemberdager med sol og rundt 15-20 grader. Jeg har hatt flere fine dager hvor jeg har sittet og lest på terrassen. Bokhøsten har også satt inn for fullt med høstmøter med forlagene og andre litterære arrangement. Lesefristelsene står i kø. Bokbloggertreff i Oslo har jeg også vært på.  Det har blitt lest ganske mye, selv om jeg har slitt en del med konsentrasjonen. Kunsten er da å finne de riktige bøkene, så jeg ikke går lei av bøkene jeg leser. Det har vært både og, men jeg har uansett fått med meg en del.

Slike lesedager hadde jeg en del av i september.

Oppsummering september -16

Nå er det plutselig blir kaldere, etter mange fine septemberdager med sol og rundt 15-20 grader. Jeg har hatt flere fine dager hvor jeg har sittet og lest på terrassen. Bokhøsten har også satt inn for fullt med høstmøter med forlagene og andre litterære arrangement. Lesefristelsene står i kø. Bokbloggertreff i Oslo har jeg også vært på.  Det har blitt lest ganske mye, selv om jeg har slitt en del med konsentrasjonen. Kunsten er da å finne de riktige bøkene, så jeg ikke går lei av bøkene jeg leser. Det har vært både og, men jeg har uansett fått med meg en del.

Slike lesedager hadde jeg en del av i september.

Avdeling for grublerier av Jenny Offill - hm...

Jenny Offill har fått mye oppmerksomhet i USA og her til lands med sin sjette bok/andre voksenroman. Hun har til og med besøkt Trondheim i forbindelse med den norske lanseringen, men det fikk jeg dessverre ikke med meg. Men boka har jeg nå lest. Og ble bare passe begeistret. Den var forsåvidt lett å lese, og er fascinerende skrevet/konstruert, men den traff meg ikke i hjertet og magen som den visstnok har gjort med andre lesere.

Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes er ute med sin femte roman; Et hummerliv. Det går år mellom hver bok. Jeg leste Beretninger om beskyttelse (bok 3) i sin tid, og den synes jeg var aldeles nydelig. Deretter kom Løvekvinnen, som nå går på kino.  Den leste jeg ganske nylig, og den synes jeg var grei nok, og litt fascinerende. Falketårnet og Salme ved reisens slutt, har jeg enda ikke lest, men det spørs om jeg heller skulle gjort det enn de de to siste romanene hans.  Et hummerliv hadde sine småmorsomme sider, men totalt sett synes jeg den bare var en middels leseopplevelse. Synd, for jeg hadde virkelig sett frem til denne romanen.

4 X Dikt og noveller: Sigd, Døden og andre tiggere, Susanna Moodies dagbøker, Draumeskrivar

Ruth Lillegraven, Margaret Atwood, Anne Helene Guddal og Gunnhild Øyehaug, hva har de til felles? Jo, de er ordkunstnere og skriver vakre dikt og/eller noveller. Jeg har lest Lillegravens og Guddals nye diktsamlinger, Øyehaugs nyeste novellesamling og Atwoods klassiske diktsamling basert på Susanna Moodies dagbøker fra 1979. Jeg synes det var interessant å lese Atwoods dikt etter at jeg ble ferdig med Lillegravens både for å se hva de hadde til felles, men også om Lillegraven kan måle seg med Atwood som lyriker i den tradisjonen som disse diktene skrives i. Det kan Ruth Lillegraven absolutt.

Arv og miljø av Vigdis Hjorth - sterk og intens roman

Hvordan skal jeg åpne dette innlegget? Hva skal jeg skrive? Kjenner at mine ord ikke vil strekke til for å skrive om Vigdis Hjorths siste roman Arv og miljø, men jeg må jo prøve. Litt. Skrive litt, skrive om, men ikke alt som jeg tenker. Denne romanen var for meg en veldig sterk leseopplevelse, intens, ubehagelig, interessant, ærlig, suggererende, litt av en roman egentlig.

Kjøttfri mandag av Maj-Britt Aagaard - inspirerende kokebok

Jeg har lenge hatt lyst til å spise mer vegetarmat, og da jeg kom over denne boka tenkte jeg at den kunne være en fin inspirasjon. Jeg har ikke planer om å bli vegetarianer på heltid, men vil gjerne kutte ned på kjøtt, samt spise mer grønt. Min sønn er veganer, så det er gøy å kunne servere han noen gode veganske måltider innimellom også.  Maj-Britt Aagaard er matentusiast og matblogger og har skrevet en bok med sine beste 52 oppskrifter på middager gjennom hele året. Jeg har testet en del av dem.

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde - oppfølger av Neshovtrilogien

At bok nummer fire i Neshovtrilogien som alle trodde var avsluttet, blir skrevet og utgitt nå nylig, måtte selvsagt bli en sensasjon og møtt med stor oppmerksomhet. Anne B. Ragdes bøker om brødrene Neshov og gården på Byneset har blitt folkekjær lesing, samt TV-serie og teater. Jeg leste ferdig boka i går og ble liggende og gruble på hvem som spilte Margido i TV-serien. Jeg så ansiktet for meg, visste hvem det var, men navnet husket jeg ikke. Så slitsomt, når man egentlig vet. Så kom det; Bjørn Sundquist, selvfølgelig. Da fikk jeg sove.

Kort om 3 temmelig forskjellige norske 2016-bøker: Stillhet i støyens tid, Dameroman m/menn og Varden Steinar

Noen ganger må man blogge litt raskt og effektivt for å få skrevet om det man leser. I dag tar jeg en slik vri. Jeg har nylig lest to av disse bøkene, og en leste jeg i sommer. Bøkene er veldig forskjellige både i genre og innhold, men alle tilhører den norske bokhøsten 2016.

Elven av Roar Ræstad - en meget god oppfølger av debuten Sovende hunder

Historiker og lektor Roar Ræstad debuterte i 2014 med krimromanen Sovende hunder fra 2.verdenskrig i Trondheim. Han fikk god kritikk for debuten. Selv likte jeg den også godt, selv om jeg så forbedringspotensial (det skulle vel bare mangle av en debut egentlig) . I Elven møter vi igjen politibetjent Gabriel Navarseth og hans kolleger på kammerset og i Statspolitiet.  Det er alltid spennende å lese en andrebok i en serie, og Elven innfridde skikkelig.

Høstmøte med Kagge og J.M. Stenersens forlag på Byscenen i Trondheim

Kagges høstturne for bokhandlere og bibliotekarer startet i Trondheim i kveld. Jeg og tre andre (Ragnhild- Lattermild, Randi- Reading-Randi og Isabella- Gråbekkas blogg) av Trondheims bokbloggere var også så heldige å få delta. Høstlista var særdeles interessant, spesielt på sakprosafronten, det som hadde med samfunn, debatt, biografier, aktualitet og gjøre mest, men det var også vin - og matbøker der, samt noe innenfor helse som interesserte meg. For andre kan sikkert den rike barne. og ungdomskatalogen fenge, om da ikke hobbybøkene. Romaner er det mindre av, men forlaget hadde en del krim utgitt i vår, samt Hanne K Rohdes nye som er ute nå. Lyrikken ivaretas av samlinger med utvalg for hverdag, fest og livets spesielle anledninger. 10 forfattere deltok med sine fem minutters presentasjoner, supplert av videopptak av andre forfatteres innslag. Kvelden ble knirkefritt ledet av forlagssjef Anne Gaathaug og markeds- og kommunikasjonssjef Raymond Vik.

Anne Gaathaug og Raymond Vik presenterer katalogen og forfatterne. Bra ledet og godt gjennomført. Absolutt en vellykket og interessant kveld.

Året av Tomas Espedal

Det kan virke som Tomas Espedal følger i Knausgårds fotspor med en bok om årstidene. Espedals Året er imidlertid en bok, og ikke fire. Dessuten har jeg lest et sted at det var Espedals forfatterskap som inspirerte Knausgård å skrive selvbiografiske romaner .  Grunnen til at jeg drar disse parallellene innledningsvis er at jeg fikk litt Knausgårdfølelse av å lese Året. Veldig nært og personlig, ærlig, selvutleverende både om seg selv og sin kjærlighetssorg, forholdet til faren, eksen, eksens nye kjæreste og sin egen drikking.

Bokbloggertreff 2016 og Bokbloggerprisen 2015 i Oslo. Notater og bilder.

Det ymtes savn og lengsel etter flere referat fra Bokbloggertreffet 2016. Noen kan jo tolke det dithen at vi ikke hadde noe treff, eller at bare en håndfull møtte opp, men det er ikke sannheten. Så i sannhetens og dokumentasjonens ærend føler jeg meg derfor kallet. Her med noen notater og uredigerte, men dog sensurerte mobilsnapshots. Jeg vurderte om jeg skulle skrive notatet/referatet/rapporten i Espedalstil fra årets roman Året, eller om jeg skulle bruke den journalistiske dokumentarformen i ren objektiv og nøktern stil, eller med Strøksnesinspirert reisedokulitterære stil, eller i ren tørr vakker saksebehandlerstil (kansellispråk som min gamle leder kalte det), som Hjorth eller Tove Nilsen, eller som en enkel rosadagbokblogger? Huff, det ble så komplisert, så mye å tenke på og vurdere, slutt med det, do it simpelt. Siden Gullrekka nå er i gang, skrives det stort og smått innimellom mer eller mindre interessante innslag, uperfekt imperfektum, og som Espedal tar jeg et glass vin attåt skrivingen. (snakk om multitasking; Gullrekke, blogging, vindrikking- rene kinderegget, haha)

Utdeling av Bokbloggerprisen åpnes av komitemedlem Line Tidemann i Litteraturhusets kjeller.

Hvordan gi litt mer f*en av Geir Wigtil og Karianne Kalseth. Interessant og god bok om tanker om tenking eller tenking om tanker

Husker du Per Fugelli sa at en god resept for et bedre liv er å gi litt mer faan? Forfatterne av denne boka siterer Fugelli i åpningskapittelet sitt i Hvordan gi litt mer f*en-  antiselvutvikling for helt vanlige mennesker.

Dette virker interessant tenkte jeg, og ba om et anmeldereksemplar fra forlaget. Forfatterne er terapeuter og arbeider til daglig med sykemeldte med lettere psykiske plager og stressproblematikk. Kalseth er psykolog som spesialiserer seg innenfor arbeidspsykologi, og Wigtil psykiatrisk sykepleier med treårig videreutdanning i metakognitiv terapi. Boka henvender seg til vanlige folk og er basert på metakognitiv teori og erfaring fra egen praksis.

Veien ved Boolavaun av Anne Enright

Anne Enright er en av Irlands fremste nålevende forfattere, prisbelønnet, blant annet har hun vunnet Man Bookerprisen for Sammenkomsten (2007) og nominert for Veien ved Boolavaun. (The Green Road, 2015) . Jeg er fascinert av det irske og fikk lyst til å lese denne da jeg fikk tilbudet. Jeg har ikke lest noe av Enright før, og var selvsagt spent, som jeg bruker å være nå det gjelder prisbelønnede og  kritikerroste for meg ukjente forfattere.

Oppsummering august -16

Nå er ferien over, sommeren over, vind og regn suser rundt hushjørnene og kaller på høsten. Det er 1.september i dag og tid for oppsummering av lese- og bloggemåneden august. Jeg har hatt ferie store deler av måneden, reist og lest. Likevel ble det ikke så voldsomt mange bøker lest totalt, men desto mer har jeg lest en del tykke bøker. 3 reiseinnlegg har jeg også fått til å lage, et fra Lofoten og to fra Kreta. Here we go!

Flere gode leseopplevelser i august, samt et litterært arrangement; årets hagefest i Adrianstua.