KRETA: Utflukter til Knossos- Heraklion - Elafonissi (fotos)

Tid for nok et innlegg fra min Kretatur. På en uke rekker man ikke så mye, men jeg prøver å få med en utflukt elle to. For to år siden var jeg på Spinalonga og i Samariaravinen, denne gangen valgte jeg Knossos med Heraklion samt en dagstur til Elafonissi, den vakreste stranda på Kreta (i manges øyne).

Meg inne på Knossos. Sterk sol og skygge gjorde det litt vanskelig med eksponeringen, men sånn er det nå en gang.. 

Litterær Hagefest i Adrianstua i Trondheim med bl.a. Johan Harstad og Kim Småge

I flere år har jeg tatt turen til Litterær Hagefest i Trondheims forfatterbolig Adrianstua i Ringvebukta. Så også i år. Dagen startet solrikt, og jeg brukte de første timene til å lese på verandaen, siden programmet til Hagefesten fra kl. 14.00 mest var myntet på barn og ungdom (og familier). Kl. 16.30 skulle det være poesiopplesing, deretter samtale med Årets hagegjest Johan Harstad og avslutningsvis prosaopplesinger med blant annet Kim Småge.  Jeg satset på å være der til poesien. Da kom også regnet.

Arild Vange leser gjendiktninger for et lydhørt poesielskende publikum. (foto: Anita Ness)

Alias Grace av Margaret Atwood. Lines lesesirkel 1001-books august.

I august leser vi Margaret Atwood i Lines lesesirkel 1001-books . Den kanadiske forfatteren har flere bøker på listen. I min utgave, den nyeste, er det tre; Tjenerinnens beretning/The Handmaid`s tale (1985), Gjenkjennelsen/Surfacing (1972) og Alias Grace (1996) . Jeg valgte Alias Grace. Hun har også hatt andre bøker på listen i tillegg til disse, så det er en del å velge mellom. Fra før har jeg lest Oryx og Crake, Flommens år og Maddaddam av forfatteren. De leste jeg i fjor og ble storfan.  Atwood er mange  bokbloggeres favoritt, og det er fortjent. Hun skriver mesterlig, skarpt, morsomt og vist.

KRETA : CHANIA (fotos)

Chania er en nydelig by. Jeg var der for to år siden og visste da at jeg måtte tilbake. Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra min andre tur til Kreta. Chania er en fotogen by, med den vakre venetianske havnen. Denne uka i august var jeg kun en tur i Chania, en dagstur på en lørdag stappfullt av folk.  Her er noen bilder:

Piken fra Piemonte av Fioly Bocca. Tynt og temmelig tamt.

I hele år har jeg hatt med meg denne lille boka i kofferten på korte og lange reiser, i tilfelle jeg skulle gå tom for lesestoff eller få lyst til å lese noe lett og romantisk fra Italia. De som kjenner meg vet at jeg er svak for alt fra Italia, også bøker. På reisen hjem fra Kreta i går fikk jeg lest boka som på omslaget blir beskrevet som en salgssuksess fra Italia. At den er det, er for meg en gåte. Dette var tynne og tamme greier.

Syndenes forlatelse av John Hart. Gåtta banen for ei bok!

Ikke hver dag jeg blir helt oppslukt av ei bok, altså. John Harts siste krim, Syndenes forlatelse forlot meg aldri, eller jeg greide ikke å la være å lese. Heldigvis har jeg ferie, og siden jeg startet på boka i går ettermiddag har det gått i ett med lesing frem til jeg ble ferdig i kveld. Jeg har vært på utflukt, til stranda Elafonisi på Kreta, der kunne jeg finne meg en rolig plett for å lese. Og så på bussen hjem, og før og etter middagen. Vips, så var jeg ferdig. For ei bok!

Huset ved innsjøen av Kate Morton. Krimish typical inglish. Godt snekret historisk roman.

Denne var ikke værst. Jeg har hørt/lest en roman av Kate Morton før, Den glemte hagen, som jeg likte veldig godt, ellers kan jeg ikke si at jeg er så bevandret i slike historiske romaner; dameromaner som noen liker å kalle dem. Kate Morton skal være en av de bedre, og det kan jeg skjønne. Hun skriver godt og levende og har spennende mysterier uten for mye kliss og klass. Huset ved innsjøen er en fin og spennende roman, om enn litt i lengste laget.

Just Kids av Patti Smith. Moshonistas biografilesesirkel august -16. Tema: Freske frøkener og festlige fruer

At Patti Smith også passer inn i denne kategorien i Biografilesesirkelen er jeg ikke i tvil om. Hedda har valgt tema for denne runden; Friske frøkner og festlige fruer. Patti Smith er dama som passer inn i de fleste kategorier og som har blitt en gjenganger i biolesesirkelen. Nå er det min tur til å lese Just Kids. Boka har stått i hylla lenge, siden jeg kjøpte den på engelsk på Platekompaniet i Oslo i 2012, før den kom på norsk. Hvorfor den har stått så lenge selv om superlativene har haglet, vet bara fåglorna. Jeg har lest både M Train og Sanka Ull av Patti, men Just Kids er desidert den aller beste. Den grep meg sterkt for å si det mildt. Så hva mer kan jeg si?

Hviskeren av Karin Fossum. Et mesterstykke i psykologisk portrettkunst.

Karin Fossum har i sin siste kriminalroman Hviskeren atter en gang befestet sin posisjon som en av Norges desidert beste forfattere. Ja, forfattere. Det blir for trangt å putte Fossum inn i krimbåsen, hun har sprengt grensene for genren for lenge siden. Dessuten har hun skrevet mye mer enn bare krim. Hun er en mester i psykologiske portrett av menneskets mørke sider, i å vise hvordan et vanlig menneske, ofte med sine sår på sjelen i gitte situasjoner kan bli en forbryter. Det er lett å få medfølelse med Fossums karakterer, så også med Kvinnen bak tittelen Hviskeren.

Hviskeren av Karin Fossum. Et mesterstykke i psykologisk portrettkunst.

Karin Fossum har i sin siste kriminalroman Hviskeren atter en gang befestet sin posisjon som en av Norges desidert beste forfattere. Ja, forfattere. Det blir for trangt å putte Fossum inn i krimbåsen, hun har sprengt grensene for genren for lenge siden. Dessuten har hun skrevet mye mer enn bare krim. Hun er en mester i psykologiske portrett av menneskets mørke sider, i å vise hvordan et vanlig menneske, ofte med sine sår på sjelen i gitte situasjoner kan bli en forbryter. Det er lett å få medfølelse med Fossums karakterer, så også med Kvinnen bak tittelen Hviskeren.

LOFOTEN 2: To ganske lette toppturer i Vestvågøy

Den uka jeg var i Lofoten var jeg med datteren, samboeren og hunden deres #ollie.wss på to toppturer i tillegg til turen på Skrova som jeg blogget om her. Lofoten byr på utallige turmuligheter, både lavt og høyt. Fjell er det masse av, og de kan se ganske utfordrende ut der de stikker som bratte tinder rett opp fra havet. Det er fullt mulig å nå flere av dem, og gode merkede turstier finnes mange steder. Her er to tips:

Erlend og Ollie på Smørdalskammen.

Vikingarven av Jan Ragnar Nymoen . En skikkelig sidevender av en røverroman.

Røverromaner skal man ikke kimse av. Det kan bli veldig god underholdning. Så også med debutromanen til Jan Ragnar Nymoen (63) ; Vikingarven. Handlingen foregår i nåtid med tråder tilbake til en gammel vikingearv som plottet vikles rundt. Finurlig og fantasifullt, ganske vilt og vågalt, særlig med tanke på hva hovedpersonen Malte Moddy utsettes og utsetter seg for.

Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert. Lovende novelledebut.

Marie Aubert, f. 1979, har debutert med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem.  Boka er utgitt på Oktober forlag, og den kom overraskende i posten forleden. Det passet veldig godt å få noen nyskrevne noveller deisende ned i fanget da, siden jeg akkurat var ferdig med Ferrante 3, og hadde godt at å lese noe helt annet. Novellene er ikke så lange, de er velskrevne og gir rom for undring i etterkant.

Dei som flyktar og dei som blir av Elene Ferrante

Den tredje boka i Napolikvartetten av Elena Ferrante er hittil den desidert beste så langt.  På tross av at den er noe omstendelig her og der, så inneholder boka mye dramatikk og action i en epoke hvor klassekamp og kvinnefrigjøring sto sterkt.