Eg reiser aleine av Hege Blom. Moden debutant med fin roman fra Hawaii.

Jeg liker å lese bøker om reising, og ble nysgjerrig på Hege Bloms debutroman.  Jeg synes og det er gøy at hun debuterer i godt voksen alder. Mitt inntrykk er at det ikke er så lett for godt voksne å få antatt en roman når man er debutant. Kan hende er Samlaget og forlaget Liv unntakene? Hvem vet..  I Eg reiser aleine er det en voksen dame som gjør alvor av ungdomsdrømmen sin om å reise til Hawaii, en reise hun egentlig skulle gjort for førti år siden, da hun hadde en kjæreste som bodde her. Hvordan blir det å møte han igjen etter så mange år?

Etter oss av Gøhril Gabrielsen

 Jeg har likt det jeg tidligere har lest av den nord-norske forfatteren Gøhril Gabrielsen og ble gla dda denne boka havnet i postkassa mi. Leste halve tidligere i desember, før jeg reiste bort, og halve nå i går og i dag. Dette er en fin roman, litt småcreepy, en slags dystopi . Klimaendringene har skapt store problemer i nord, uværet herjer og på et liste fiskevær (antar det), blir vi kjent med en voksen datter og hennes far som driver en fabrikk som holder på å gå i oppløsning.

Diamantkvelder av Hilde Rød-Larsen

 Jeg ble nysgjerrig på denne romanen etter at den kom i søkelyset igjen da en dansk avis skrev om det selvbiografiske ved boka. Hilde Rød-Larsen har uttalt til avisa at den er basert på egne opplevelser med et forhold til en mye eldre mann, en kjent psykiater, da hun selv var veldig ung og sårbar og led av spiseforstyrrelse. Den gangen tenkte hun ikke over det, men da #metoo-bølgen slo inn over oss, gjennomgikk hun som veldig mange andre kvinner, sine egne erfaringer, - det som hendte meg var det ikke sånn det også? En sånn sak, som vi tiet om. Hun erfarte nå i voksen alder situasjonen og forholdet på nytt, i et annet lys og er nå klar på at det var en maktasymmetrisk relasjon. Hun har sagt dette i intervjuer, som det har stått flere av i den norske presse i senere tid. Saken har fått mye oppmerksomhet og psykiateren er også under gransking av Helsetilsynet, og vurderes også av Statsforvalteren. (sist jeg leste om den). Men over til romanen, holder den vann?

Stakkar av Matias Faldbakken

 Stakkar  må være høstens største boksnakkis med alle de gode kritikkene pluss nominasjoner som den har fått. (Brageprisen og Bokhandelprisen per nå).  Jeg har likt det jeg har lest av Faldbakken før, og denne boka måtte jeg jo også absolutt lese. Jeg ble ikke skuffet, for å si det slik. Noen ganger blir man skuffet når forventingene er høye, andre ganger slår det til, som det gjorde denne gangen. Jeg liker Faldbakkens særegne stil, og man vet aldri helt hva man får når man åpner en roman av han, og det fascinerer meg.

Gjestene av Agnes Ravatn. Fornøyelig som alltid.

 Agnes Ravatn har forlengst blitt en av mine favorittforfattere, og hun skuffer ikke denne gangen heller. Gjestene er et slags kammerspill med to hyttenaboer involvert. Dvs et av parene er på hytta på lånt tid en uke. Hyttelånet er en gjentjeneste for håndverksarbeid. Men bakom er det så mye mye mer.. I kjent Ravatn-stil settes det søkelys på tidsånden, her med lykta peilet inn på fenomenet hytte, statusjag, det å sammenligne seg med andre. Skrevet med  et skarpt satirisk blikk. 

Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke.

Jeg frydet meg når Nina Lykke kom med ny roman for få uker siden. Jeg elsker bøkene hennes. Jeg prøvde å låne boka på biblioteket, men der er det over et års ventetid. Jeg var mer heldig med Bookbites denne gang, og fikk låne lydboka ganske snart. Jeg har også fått PDF fra forlaget, så det ble kombilesing-lytting denne gang. Passet bra siden jeg hadde en lang busstur til Frøya i helga, og da gikk timene på øret med forfatterkarakter Knut unna. Jeg likte også denne boka godt, selv om jeg ikke synes den var like morsom som den forrige. Litt mer alvor her kanskje, litt rammere satire, med den tidligere suksessforfatteren Knut som en heller stakkarslig og ynkelig person. 

Hva er det med menns fall i bokhøsten i år? 

Dinosaurgjengen #9 av Lars Mæhle og Lars Rudebjer. . Fantastisk barnebokserie.

 Ny bok i serien om Dinosaurgjengen er stas. Jeg har et barnebarn som elsker serien, og han har samlet på nesten alle som har kommet ut. Jeg tok med de tre nyeste i serien til han på besøk nå i sommer, og gjett om det ble jubalong for han og mye lesing på bestemor. Halloween-festen er intet unntak, og nå fikk jeg høre at jeg lignet litt på bestemor Rex også, haha.. Men spise barn, gjør jeg da aldeles ikke, sa jeg, - det hadde tatt seg ut, og så lo han masse.

Dama til Rune av Marianne Teie. Nydelig romandebut.

 Marianne Teie har skrevet to fine diktsamlinger tidligere og nå har hun debutert med en roman. At dama kan skrive er det ingen tvil om, men en roman krever andre ferdigheter enn en diktsamling. Jeg var derfor spent på hvordan hun fikset denne sjangeren. Hun har med Dama til Rune bevist at hun behersker dette også godt.