Oppsummering november -14 + leseplaner/ønsker for desember

November har vært en fantastisk lesemåned med leselyst og tid til å lese. Ei ferieuke hjelper godt på. Hele 18 bøker har jeg lest. Men det skal sies at mange av dem har vært korte, fra 200 sider og nedover, og da rekker man jo mer. Flere av dem har vært lydbøker, og da rekker man også mer fordi det kan kombineres med gåturer, reising, praktiske gjøremål og bilkjøring. At det råleses til Bokbloggerprisen 2014 har også satt sitt preg på lesebunken og ivrigheten etter å dykke ned i norske bøker. Under listes opp de bøkene jeg har lest, med linker til blogginnlegg. Kåring av de beste skjer også, i tråd med tradisjonen her på bloggen. Norske bøker er det flust av i år, og et blikk på lesebunken som fortsatt venter skal du også få. Godt at det blir lang juleferie i år. Ha en fin adventstid!

Noen av månedens beste!

Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.

Lanzarote 2- Utflukt til Timanfaya og Arrecife

En av dagene på Lanzarote meldte jeg meg på en dagsutflukt til nasjonalparken Timanfaya med fjellet Montana del Fuego (Ildfjellet) og shoppingtur til hovedstaden Arrecife. Vi ble plukket opp ved hotellet kl. 10.00 og var tilbake ca kl.14.30. I årene 1730 til 1736 ble Lanzarote utsatt for et langvarig vulkanutbrudd som la store deler av øya under aske og lava.

" Den første dagen i september 1730, mellom ni og ti om kvelden, åpnet jorden seg plutselig. Nær Timanfaya reiste det seg et gigantisk fjell som spyttet enorme flammer som brant uten stans i nitten dager." Øyenvitnebeskrivelse fra sognepresten i Yaiza.

Brudekisten av Unni LIndell

Brudelisten er Lindells 10. krimbok med Cato Isaksen. Det er en stund siden jeg leste krim av Lindell. Jeg leste de fire-fem første, og så startet filmene på TV, og så ble det mindre lesing av hennes bøker.  Jeg har vel også en tendens til å gå litt lei av samme forfatter med de samme hovedpersonene etter en stund. I Brudekisten har Lindell lagt handlingen til Gaustad sykehus og blant pasienter, personale og andre som hadde et forhold til stedet før det ble lagt ned. Psykiatri før og nå interesserer meg, så derfor ble jeg nysgjerrig på denne boka.

To fra Tiden: Monica Isakstuen og Gaute Heivoll. De fem årstider Om igjen.

Jeg har lest to fine bøker på rappen. Gaute Heivol har vært en favoritt hos meg med sine vare velskrevne og innsiktsfulle bøker. Monica Isakstuen var et nytt bekjentskap for meg, et veldig positivt overraskende et. Heivoll har også denne gangen skrevet en fin bok, men lavmælt og stille, så det tok litt tid før den sank inn hos meg.

Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.

De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.

Boken på vent (97): Sudden death

Ny krim fra Anne Holt og hennes bror Even. Jeg hørte dem presentere boka på forlagsmøte i høst, og synes den virket spennende. Sa da måtte jeg jo si ja når forlaget spurte om jeg ville ha et lesekesemplar. Jeg skal nok få presset denne inn mellom de andre norske 2014-bøker jeg leser for tiden. Det er mye alvor og sorg i samtidens litteratur, så litt krim innimellom gjør seg.

Foto: Bokklubben

Smakebit på søndag ( 97) : De fem årstidene

Endelig søndag. Det ligger en skygge av mørkhet  her. Både ute og inne. Slik er det i slutten av november i Trondheim når sola ikke slipper til. Da kan det være fint å være inne å lese. Tenne noen ekstra talglys, masse kaffe, seigmenn i skåla.  Jeg har vært på julebord både fredag og lørdag, så da er årets julebord unnagjort. Nå skal jeg lese. Har startet på Gaute Heivolls siste; De fem årstidene, som dere skal få smakebit av.

De beste norske så langt. Tips og utfordringer!

Tips til dere som vil lese til bokbloggerprisen og andre som liker gode norske bøker.

Dere som har fulgt bloggen min i år, vet at jeg har prioritert å lese norske bøker med tanke på bokbloggerprisen. Ved innspurten av årets utgang tenker jeg det kan være lurt å ha en slags oppsummering. Jeg ble inspirert av diskusjonen i Moshonistas kommentarfelt der noen bloggere skriker høyt ut om sine favoritter.  Hvis alle gode bøker skal komme frem må flere rope sine favoritter ut. Bredt over det ganske bloggeland, ikke bare i Oslogryta med omegn, men også i sør, vest, midt og nord i landet. Ikke alle leser like mye, ikke alle vet hva de skal prioritere i denne flommen av et bokår. For å si noe om dimensjonene på årets bokår, så har jeg lest ca 40 norske bøker. Jeg har sikkert 30 igjen på ønsker-å-lese-lista. Og det er mye mer å ta av der ute.

Ventebunken min fra tidligere i høst. Noen er lest, flere er kommet til.

De som ikke finnes av Simon Stranger

Jeg leste Barsakh for kort tid tilbake, om Samuel som flyktet med liten båt over Atlanteren fra Vest-Afrika og havnet på Gran Canaria. Han ble reddet i land av norske Emilie. Så ble flyktningene tatt av politiet, og Emilie reiste hjem. I den tredje boka i dette som er en trilogi om Emilie, dukker Samuel opp i Norge. Situasjonen for Samuel og Emilie er annerledes. Han er i dyp nød og trenger hjelp. Hun settes i vanskelige dilemmaer. Igjen har Stranger skrevet en medrivende og hjerteskjærende ungdomsroman om et viktig samfunnsproblem.

LANZAROTE - Playa Blanca

Siden jeg nettopp har hatt en deilig uke på Lanzarote, ønsker jeg å dele noen bilder og tekst med dere. Mange liker å reise til Kanariøyene i vinterhalvåret. Det er vel det nærmeste vi kommer varmen, sammen med Nord-Afrika og Midt-Østen, men uansett vil det for mange føles tryggere der enn de andre stedene. Selv foretrekker jeg klimaet på Kanariøyene, mildt og godt for både kropp og sinn. Og det er tross alt Spania selv om det ligger like utenfor vestkysten av Nord-Afrika.  Nuvel. Jeg har vært den del ganger på Gran Canaria nå, derfor ønsket jeg å prøve noe annet. Lanzarote var et nytt bekjentskap for meg.

Playa Blanca- promenaden i skumringen

Boken på vent (96): Tor Eystein Øverås: Hva er et essay

Denne boka er helt ny. Jeg gleder meg til å lese den. Jeg tror jeg kommer til å lese litt nå og da. Jeg har lest nesten hele hans forrige bok; I dette landskap. Han skriver så fint, så reflektert, og han skriver om litteratur og om reiser, blant annet..

Kort om Vigdis Hjorth og Et norsk hus

Jeg har sansen for Vigdis Hjorth. Hun er en av dem som virkelig tør å ta for seg vanskelige temaer, utforsker, borrer, går dypt i det ubehagelige og det som er annerledes. Jeg hørte henne snakke om den siste boka si under Litteraturfestivalen i Oslo sist høst og under Brenner og Bøkene, og forventet noe av dette i denne boka også. Hun snakket om å utforske fordommer. Vi tror ofte vi er så fordomsfrie, helt til vi får problemet inn på kroppen, som feks innvandrere. Det er politisk korrekt å være for, det kan arte seg helt annerledes å få noen av dem tett på, ja, inn i eget hus, slik hovedpersonen Alma har fått. Interessant tema, men jeg synes ikke Hjorth helt holdt hva hun lovet her.  For meg ble dette litt kjedelig, rett og slett. Sorry--

Victoria Bergmans svakhet- solid velskrevet uforutsigbar og megaspennende krim

Jeg er akkurat ferdig med trilogien om Victoria Bergmans svakhet av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist. Et svensk krimpar som har skrevet noe av det ekleste, beste, dypeste på krimområdet, fæleste, mest spennende - jeg har lest av krim noensinne. Det som skiller denne krimtrilogien fra andre krimbøker, er at den er veldig uforutsigbar samt at den har gode og grundige karakterskildringer og psykologisk dybde. Ting henger sammen, selv om det kan virke aldeles uforståelig og vilt og kaotisk til tider. Nuvel, dere skal få en smakebit, selv om det blri sent på søndag. Noe som har seg at jeg har vært bortreist i helga på besøk hos mine foreldre.

Manilahallen av Ruth Lillegraven. Enda en nydelig dikthistorie

Ruth Lillegraven var en av fjorårets vinnere av Bokbloggerprisen for URD. Jeg kan også røpe at det var min favoritt i Åpen Klasse. Jeg var derfor spent på hennes nyeste diktsamling; Manilahallen. Den ble lest i går kveld og jeg koste meg med lesingen. Igjen har Lillegraven skrevet en slags diktroman, denne gang biografisk, da hun forteller om livet til Birgit fra fødsel til pensjonistalder. Et vågalt grep kanskje, men det funket aldeles utmerket.

Boken på vent (95): Det perfekte rom og Det blir aldri lyst her

Jeg fikk nylig to nye bøker i postkassa mi. 2014-bøker, som jeg ivrig leser for tiden. Disse presenterer jeg i Boken på vent i dag. De skal leses før året er omme.

Barsakh av Simon Stranger

Fin og sterk liten roman om båtflyktningers ferd fra Afrika til Gran Canaria, og norske Emilies møte med dem

Boka plukket jeg med meg fra en restesalgkasse for en femtilapp, og det var Gran Canaria i undertittelen som fikk meg til å gjøre det. Den gang visste jeg ikke hvem Simon Stranger var. Siden har jeg lest mange bloggere lovprise hans bøker. Omsider har jeg selv fått lest denne boka, og kryss for enda en hyllebok er satt. Det som gjorde at jeg prioriterte å lese den nå, var at jeg fikk aktualisert min interesse for flyktningtrafikken fra Afrika i båt, i forbindelse med ferie på Lanzarote sist uke. Jeg leste da i Canarijournalen at det har kommer flere båter med flyktninger til Kanariøyene i det siste.

Soloppgang av Victoria Hislop

Interessant og gripende om en turistbys forfall og menneskelig grådighet og nød etter militærkuppet på Kypros i 1974.

Britiske Victoria Hislops fjerde roman handler om militærkuppet på Kypros i 1974, da Tyrkia okkuperte øya.  Før det åpnet ekteparet Papagosta Famagustas Kypros mest fasjonable hotell. Vi følger paret, hotellets glanstid, og to familier som på hvert sitt vis er knyttet til hotellet. Etter kuppet stenges byen av og ender opp som en spøkelsesby. Hislop har skrevet en detaljert historie om en by i forfall, en øy i kaos og menneskelig lidelse. I skyggen av krigen oppstår grådighet på sitt værste, men også godhet og samhold mellom mennesker som bryr seg om hverandre. Hislops styrke er grundig research, og i Soloppgang integreres den sømløst og jeg har lært mye om Kypros og konfliktene den nåværende republikken har vært gjennom.

3 kjappe: Stoner, Kråkejenta og Kjærlighet

I uka som gikk var jeg på ferie på Lanzarote, og hørte to lydbøker via Storytel, og leste en gammel liten bok jeg hadde med, samt to andre som jeg har skrevet om allerede. Jeg gikk en del turer med lydboka på øret, samt at den var ganske god å ha på fly og flybuss, og ikke minst i innsjekkingskø. Alle disse tre bøkene jeg nevner i dag, er gode bøker, og dere skal få en liten smakebit siden det er søndag.

Paris Tanger av Grete Moljord

Grete Moljord haiket som ung pike til Paris. Deretter havnet hun i Tanger og ble gift med en amerikansk beatpoet. Hun har skrevet bok om dette som kom på LYST forlag i år. Boka er en personlig og spennende beretning om eventyrlyst og hvor livet kan føre deg hen når du kaster deg ut i det ukjente.

Stormen og stillheten av Miriam Neegaard. Utrolig sterk debutroman om sorg og rettferdighet.

Årets viktigste bok?
Miriam Neegaard har skrevet en knallsterk og berørende debutroman. La det være klart med en gang. Denne boka har skylt gjennom  meg i hele dag, som enkelte bøker kan gjøre. Jeg regner med at den sitter i lenge. Romanen handler om Amalie som har mistet sin bror Andreas. Han ble innlagt i psykiatrien 18 år gammel med rusutløst psykose. Hun ønsker å finne ut hva som skjedde, hvorfor han døde. Andreas var en sårbar, følsom og kunstnerisk sjel, et musikalsk geni på piano. Hva gikk galt?

Mørketid av Jorun Thørring . Miniomtale med smakebit

Jorun Thørring, gynekolog og krimforfatter, bosatt i Trondheim, men opprinnelig fra Tromsø, har skrevet sin tredje krim om den samiske etterforskeren Aslak Eira. Jeg likte veldig godt de to første. Jeg synes ikke denne tredje var like bra som de andre, men den er absolutt leseverdig. Akkurat nå er jeg på Lanzarote, kom i dag, så dette blir en kort omtale. Og en liten smakebit. Her er det nok varmere enn i Tromsø for tiden, men ild er et element som er sentralt både her og der. For å si det litt kryptisk. Forøvrig skrev Thørring  Ildens Øye fra Tromsø i 2009, så jeg tror hun er litt fascinert av ild.  Men nå over til Mørketid.