Eva Barck ( f. 1980) bor i Trondheim og ga i fjor ut sin første diktsamling; Årringer. Jeg hørte forfatteren lese fra debutboka på Buran biblioteks litteraturfest forrige uke. Hun fikk diagnose ADHD i voksen alder, og har skrevet om oppvekst med et annerledes sinn og om hvordan det ble med medisiner, da det ble stille i hodet. Dette er en bok å føle seg annerledes.
Alt han sa er en velskrevet kjærlighetsroman, av det mer dysfunksjonelle slaget. Den har en god oppbygging og er spennende å lese. Jeg-personen reiser alene på ferie til Tyrkia etter en skilsmisse. Her treffer hun Leon, en sjarmerende og vakker mann, en del år eldre enn henne. Det blir kjærlighet ved første blikk som man sier. Det starter med en ferieflørt, og det er hun åpen for, men det blir mer heftig etterhvert. Han gir henne det hun har savnet i det havarerte ekteskapet. Kan dette vare? Tør hun å hengi seg helt?
Det kommer stadig flere selvpubliserte bøker av god kvalitet. Tine Brager Hynnes selvhjelpsbok er et meget godt eksempel på det. Her er det kvalitet i alle ledd, fra språket, komposisjon, layout/design, illustrasjoner, papir og trykk. Hynne har hatt bistand av redaktør Agathe Skappel/Skappel Books til å fullføre prosjektet. Dette kan hun være stolt av.
For knapt et par uker siden kom det to nye bøker fra det lille forlaget Kolon i postkassa mi. Den ene var Lene Bergs sin debutroman, som jeg straks begynte å lese i. Boka har siden fått mye oppmerksomhet, fordi den handler om hennes far Arnljot Berg , en kjent norsk filmregissør fra 60-80-tallet. Han ble dømt for å ha drept sin daværende kone Evelyne Zammet i 1975. Omstendighetene var litt uklare. Datteren Lene (født 1965) har nå skrevet en dokumentarisk roman om sin far der hun graver i pasientjournaler, politirapporter, annet arkivmateriale, farens egne notater og upubliserte manus, samt egen minner og samtaler med familien. Resultatet er vellykket.
Jeg liker å lese bøker om reising, og ble nysgjerrig på Hege Bloms debutroman. Jeg synes og det er gøy at hun debuterer i godt voksen alder. Mitt inntrykk er at det ikke er så lett for godt voksne å få antatt en roman når man er debutant. Kan hende er Samlaget og forlaget Liv unntakene? Hvem vet.. I Eg reiser aleine er det en voksen dame som gjør alvor av ungdomsdrømmen sin om å reise til Hawaii, en reise hun egentlig skulle gjort for førti år siden, da hun hadde en kjæreste som bodde her. Hvordan blir det å møte han igjen etter så mange år?
Det var så trist å lese at Nils Chr. Moe-Repstad døde i fjor, alt for ung. Han rakk så vidt å få utgitt Devon, som er hans siste diktsamling. Repstad var en kritikerrost lyriker. jeg liker diktene hans veldig godt. Jeg har ikke lest alle de 12 samlingene, men jeg har lest den tykke Wunderkammer. En nydelig og fascinerende diktsamling, med stort volum og bredde. Jeg liker spesielt kombinasjonen mellom det jordnære, stofflige og det metafysiske, og så skrev han himla bra lyriske setninger og gode komposisjoner. Repstads dikt er nok det mange vil kalle litt uforståelige, muligens tildels merkelige, det et langt fra Trygve Skaug sine lettfattelige bruksdikt. Men jeg elsker dem. Jeg ser så klare bilder, når jeg leser diktene, sanser, fornemmer, men det er ikke like lett å skrive om dem. Kanskje det ikke er nødvendig å si så mye om dem heller, bare vise et par korte utdrag. Devon har også dette evige, forunderlige, både jordnære og metafysiske i seg. De dreier seg mye om døden, og jeg leser hans viten om sin død i dem, siden jeg nå vet hva som har skjedd. Det kan være min tolkning, min lesing og ikke noe han gjorde bevisst, hva vet jeg. Han led av en alvorlig sykdom, og satt i rullestol etter en stupeulykke som 19 åring. Han skrev mye om kropp og sykdom i diktene sine.
Yeah, nå er endelig et nytt friskt 1001-bok-år i gang igjen. Jeg starter med ny giv etter 6 aktive måneder i 2022, men i sommer falt jeg av lasset. Mulig jeg skal være fornøyd med å greie 6 i år også. Det er gøy så lenge det står på, og livet ellers,- det må man bare ta med og innrette seg etter. Jeg har ikke laget noen liste enda, har måttet prioritere andre ting på nyåret, men det kommer muligens. Kjekt å ha å navigere etter. Nå i januar har jeg rett og slett adoptert Tines valg av bok. Hun valgte en tekstsamling av Haruki Murakami, en av mine favorittforfattere, og da ble valget enkelt for meg også, siden jeg ikke har lest denne. Noen ord om boka under bildet:
Jeg har vært så heldig å få være med på å stemme frem de nominerte til Bronsekniven. Bronsekniven er en ny debutantpris for krim, spenning og spenning fra virkeligheten. Det er de fem beste krimdebutantene fra de to siste årene som er nominert. Les mer under om hvem, og når vinneren skal kåres.
Til informasjon. Jeg tester ut reklame på bloggen, og lar gamle idealer vike for litt ekstra penger i dyrtidsåret 2023. Mindre inntekt og mer utgifter pga prisstigning og høyere boligrente. Jeg må spare penger til reiser. Jeg vet ikke hvor mye det vil innbringe, antagelig ikke så mye. Jeg tror AdSense som Blogger bruker, begrenser seg til maks 600,- pr mnd, men jeg er ikke sikker på om jeg har skjønt det riktig. Uansett ikke akkurat noen luksuriøs business dette. Har du erfaring med AdSense, la gjerne høre dra deg. Med bok- og reiseblogg er det nok ikke så mye penger å snakke om, men alle monner drar.
Jeg starter med full pakke, for så å se hvordan det tar seg ut, og så justerer jeg plasseringen av reklamen etterhvert.
Håper det ikke forstyrrer for mye, gi meg gjerne tilbakemelding.
Godt nytt år!
Etter å ha vært i tenkeboksen har jeg bestemt meg for å fortsette med en ny runde. Vi er en liten trofast gjeng som bidrar, noen hver gang , andre litt sjeldnere. Alle er like velkommen:) Dette blir vår femte runde! Hurra! Jeg gjør noen få endringer i år, blant annet på antall kategorier. Jeg reduserer fra 6 til 4. Takk Beathe , for forslaget:) Det blir også et par andre endringer, les mer under.
Året 2022 er over. Jeg har ikke rukket å telle opp før nå. Sykdom, tannpine, etc.. Derfor blir det en kort oppsummering i år. Noen ønsker/planer/mål for neste år kommer også, samt gjennomgang av måloppnåelse for i fjor. Alltid gøy å se hvor man havner. Mine mål er ikke hogd i stein. De er primært et pekepinn, en rettesnor, og kan endres og justeres underveis. Men det kan være god å ha noe å strekke seg mot, så alt ikke bare blir helt tilfeldig.
