Innanfor margane av Elena Ferrante. Om gleda ved å lese og skrive. (essays)

 Jeg liker å lese bøker og lesing og skriving. Nå har også Elena Ferrante kommet med en slik bok, som består av fire essays. Dette er en reflektert og litterær bok som krever mer av leseren enn andre bøker jeg har lest om skriving og lesing. Hun tar for seg Napolikvartetten , Dei vaksnes løgnakrige liv, Dante, Hemingway , Gertrude Stein,  med mer.

Lørdagsrefleksjoner 1. Om aktuelle bøker, teater, TV-serier, film, konserter + en bokomtale av Byer uten deg

Jeg sitter og leser Klassekampen på nett, og lurer på hvorfor jeg ikke får papirutgaven av lørdagsavisa. Det er andre lørdagen den ikke har kommet på døra sammen med Adresseavisen. Vel, kanskje det er fordi jeg skrev under et tilbud om vanlig abonnement som viser seg å være e-avis-abonnement? Lettlurt i farta på travel gange gjennom Oslo en dag i høst. Jeg er i alle fall avhengig av å lese Bokmagasinet på lørdager sammen med kaffe. Det er slik jeg lander fra uka som har vært og går inn i helgemodusen. Fredagen er TV og surfekveld, lørdagen lesedag i den grad jeg ikke skal avgårde på noe annet. Morgenen er i alle fall satt av til avislesing. Det var der, i Klassekampen, jeg leste en notis om at Ferrantes Mi briljante venninne kommer som serie på HBO 19. november. Det var da jeg fikk ideen om å starte et helgerefleksjonsinnlegg. Det skal være lavterskelpreget og ganske uredigert.  I stedet for å oppsummere alt som blogges og gjøres/ses i et månedsinnlegg kan jeg skrive litt i ukentlige refleksjonsnotater.

Dette skal jeg lese i helga. Om ikke alt, så litt her og der.

Elena Ferrante x 2: Kvelande kjærleik og Den dunkle dottera

Nå er det en stund siden jeg leste disse bøkene og det er på høy tid å skrive en omtale. Denne blir kort, men noe skal man jo skrive. Med disse to har jeg lest alle voksenbøkene som Ferrante har skrevet som er gitt ut på norsk. Det er også kjekt, med tanke på at Ferrantes forfatterskap vil bli en egen programpost på Litteraturfestivalen i Lillehammer om et par uker.

3 kjappe omtaler av sommerbøker og endelig ferie! Ferrante, Hislop og Østby! Italia, Hellas og Fiji!

Endelig ferie!

En særdeles travel arbeidssommer er over, og jeg går ut i senferie. 3 uker med turer til Lofoten og Hellas/Kreta. Det har blitt litt lesing så langt i sommer, men langt fra så mye som jeg pleier å lese. Det har også blitt mindre blogging, så jeg har bestemt meg for å skrive et kort samleinnlegg i stedet for å ha hengende over meg at jeg burde skrevet om disse bøkene for lenge siden.  Jeg vet at det er vanskeligere å skrive om bøker i ettertid. Inntrykkene er ikke lenger ferske, detaljer er glemt, men hovedinntrykket vil likevel sitte igjen. Om enn det blir omtaler med færre ord, så får det bli slik noen ganger. 

Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (Bok IV i Napolikvartetten)

Nå er vi ved veis ende i Napoli. Søppelbergene har fyllt gatene og Lila er på avveie. Og noen har prøvd å avsløre pseudonymet Elena Ferrantes virkelige navn. Etter å ha lest Ferrantes begrunnelse for sin anonymitet, synes jeg det er grusomt gjort av en journalist å drive og grave og spekulere slik. La Ferrante beholde sin anonymitet. Alt annet fører til bare kluss, jfr debatten om virkelighetslitteratur som går her på bjerget.  Men over til hovedsaken:
Var det verdt å lese disse fire tykke italienske bøkene på nynorsk? Hvis du leser videre får du svaret.

Dei som flyktar og dei som blir av Elene Ferrante

Den tredje boka i Napolikvartetten av Elena Ferrante er hittil den desidert beste så langt.  På tross av at den er noe omstendelig her og der, så inneholder boka mye dramatikk og action i en epoke hvor klassekamp og kvinnefrigjøring sto sterkt.

Historia om de nye namnet av Elena Ferrante

Bok nummer to av Napolikvartetten er her, lest og likt over det ganske land. Lila og Elena, venninnene fra Mi brilljante venninne er også i sentrum her. De er ungdommer, unge voksne. Lila er gift og Elena studerer. Også denne boka gir oss et grundig studium i et særdeles tett vennskap på godt og vondt.

Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Før jul mottok jeg et leseeksemplar fra forlaget. Samlaget har sikret seg  rettighetene til det italienske storverket av Elena Ferrante, et verk bejublet av kritikere all over, og nå også her hjemme. Boka Mi briljante venninne , som er den første av fire bøker om venninnene Elena og Lila, har også fått knallkritikker i norske media. Når seksere trilles på terningen stilles forventingene høyt. Automatisk. I tillegg stilles mine forventninger høyt når en bok er italiensk, og har handling fra Italia.  Jeg sluker det meste om og fra Italia. Sto denne til forventningene? Tja… ikke helt. Dessverre. Det betyr ikke at det ikke er en god bok, men den store begeistringen mangler. Jeg ble ikke helt fenget.

Boken på vent (101): Mi briljante venninne

Nå er hundre og et ute, nytt år og greier og bøker på vent igjen. Jeg har fortsatt mye på vent i hyllene mine, ikke noe rart det så lenge det stadig kommer nytt tilførsel. Nå har jeg faktisk nye 2015-bøker på vent også, hele tre prøveutgaver. Den jeg skal ta frem i dag er italienske Elena Ferrantes Mi briljante venninne, som jeg nylig fikk fra Samlaget.