Elena Ferrante x 2: Kvelande kjærleik og Den dunkle dottera

Nå er det en stund siden jeg leste disse bøkene og det er på høy tid å skrive en omtale. Denne blir kort, men noe skal man jo skrive. Med disse to har jeg lest alle voksenbøkene som Ferrante har skrevet som er gitt ut på norsk. Det er også kjekt, med tanke på at Ferrantes forfatterskap vil bli en egen programpost på Litteraturfestivalen i Lillehammer om et par uker.

Kvelande kjærleik, 171 s
Utgitt på norsk på Samlaget 2018 (Italia 1999) 

Kvelande kjærleik er den første romanen Elena Ferrante ga ut i Italia.

Forlaget skriver om boka:
Delias mor blir funnen død, flytande i sjøen, berre ikledd raffinert undertøy. Delia reiser tilbake til heimbyen Napoli i gravferda. Her mottek ho ei rekkje anonyme telefonoppringingar, som saman med mystiske hendingar fører til at ho må rekonstruere dei siste dagane mora levde. For kvar nye oppdaging må Delia ta innover seg at mora ikkje var den personen ho har trudd. 

Dette var en bok jeg slet litt med å få tak på. Det var noe med flyten, eller så engasjerte den meg ikke så sterkt. Delia har utvilsomt hatt et usunt tett forhold til sin mor, noe hun har prøvd å frigjøre seg fra, men uten å ha lyktes. I denne boka glir hun ut og inn av seg selv og sin mors liv, hvem er hun, hvem var mora? Hun treffer Caserta, mannen mora hadde et forhold til, og også onkelen Filippo og Polledro/Antonio fra gamle dager. Hun besøker sin voldelige far. Det er noen absurde scener her og glidende skjøre overganger om identitet. Det er rått, det er Napoli, det er noe sykelig over dette. 
Ikke min favorittbok av Ferrante, kanskje den jeg likte minst.

Andre bloggere, som nok er mer begeistret enn meg:
Åslaug, Kleppanrova, Rose-Marie, Reading-Randi, Elise-Cathrin

Adresseavisens anmelder blir heller ikke overvettes begeistret av denne boka, terningkast tre.
Mange andre gir den høye terningkast- just google. Men jeg synes det er greit å nevne denne, siden det altså bare ikke er meg som ikke hyller denne boka.


Den dunkle dottera, 151 s
Utgitt på norsk 2017 (Italia 2006)

Forlaget skriver om boka:

Leda er ei 47 år gammal veletablert yrkeskvinne. Døtrene har nettopp flytta til faren i Canada, og no ser ho fram til å dra på ferie åleine til sørkysten av Italia.

På stranda er ho kvar dag omgitt av ein støyande napolitansk storfamilie. Ho blir meir og meir oppteken av ei ung jente og dottera hennar. Ho vekslar mellom å beundre og å vere sjalu på den unge kvinna og barnet, men avskyr familieklanen som omgir dei. 

Leda blir overvelda av minna om dei vanskelege og ukonvensjonelle vala ho gjorde som ung mor, og konsekvensane dei fekk for henne og familien.

Denne boka likte jeg adskillig bedre. Romanen fløt godt, det var mer sammenheng i historien, færre karakterer å holde styr på kanskje- eller de var lettere å holde styr på. Dette var likevel en ubehagelig bok å lese, dess lenger man kom ut i historien, dess mer merkelig oppførte hovedpersonene Leda seg. 

På mange måter er romanen en slags kortversjon av Napolikvartetten. Jeg kjenner igjen deler av kvartetten og det er mange fellestrekk mellom Leda og Elena, og det napolitanske fra Lila og hennes familie i familien på stranda. 

Likevel, den handlingen, det Leda gjør på stranda- finner vi ikke i Napolikvartetten. Det hun gjør, uten at jeg vil røpe det her- er utilgivelig. Det er stygt, og det er svært ubehagelig å lese hvordan hun gradvis utvikler en dum handling til å bli noe sykt og skikkelig slemt. Det er også et eksempel på hvordan en enkel handling kan komme helt ut av kontroll og bli noe som det blir stadig vanskeligere å komme ut av dess lenger tiden går. 

Godt skrevet, fascinerende historie som har noe thrilleraktig over seg, som også Kvelande kjærleik har, dog er det to veldig forskjellige bøker. Denne er mye bedre skrudd sammen etter min mening.

Andre bloggere: Rose-Marie, Linn, Kleppanrova, Åslaug, Elise-Cathrin, Ågots bokblogg

Andre bøker jeg har blogget om av Ferrante:

Omtale av bok 1, Mi briljante venninne,  bok 2 Historia om det nye namnet og bok 3
Dei som flyktar og dei som blir bok 4 Historia om det tapte barnet

Svikne dagar (frittstående roman)

Bøkene har jeg mottatt som leseeksemplarer fra forlaget.