Diktlesesirkel mai-18: Utsikt med et sandkorn av Wislawa Szymborska - en prisbelønnet lyriker

Denne måneden leser vi dikt av prisbelønte lyrikere, og jeg har valgt den polske poeten Wislawa Szymborska som fikk Nobelprisen i litteratur i 1996. Hun har et langt forfatterskap med flere diktsamlinger, essays og oversetteroppgaver bak seg, Hun har også vunnet flere priser og utmerkelser og er/var en kjent og kjær poet i Polen. Hun ble født 2.juli 1923 og døde 1.februar 2012. Hun ble 88 år gammel. Jeg har lest en antologi kalt Utsikt med et sandkorn som Solum forlag ga ut i serien Poema, med de fremste dikterne fra mange himmelstrøk.

Diktsamlingen inneholder utvalg fra 7 av hennes mange diktsamlinger fra perioden 1957 - 1993. De to første samlingene hun ga ut (fra 1952 og 1954) , har hun ikke ønsket å gjenutgi ifølge etterordet av Ole Michael Selberg, så dette er de første hun har valgt å gi ut på nytt.

Jeg kjøpte to av bøkene med hennes dikt på Mammutsalg på Norli i vår (eget lager) fordi jeg ble nysgjerrig på dem. Jeg lurte også på hva det var med diktene som ga henne Nobelprisen i litteratur.
Ut fra bare å ha lest denne, har jeg ikke svaret på det.
Jeg har skjønt at hun er en folkekjær lyriker, som skrev enkelt og lett om alle ting i tilværelsen som folk har trykket til sitt bryst. Hun var en av Polens fremste diktere. Hun skrev om krigen, etterkrigstiden, Polen, individet, kosmos, de små ting, katter, folk og andre dyr, til og med steiner skrev hun om, og om det eksistensielle, og om å skrive.
Hun ga ut mange flere samlinger etter disse 7 (pluss de to første) etter denne samlingen kom ut.

Samlingene i denne boka er tildels forskjellige, men også til tider like i sin bredde. De tar for seg så mye forskjellig. Det er dette spriket i alt, som man også kan kalle bredde, som gjorde meg litt uengasjert under lesingen. Noen traff meg selvsagt mer enn andre. Jeg synes hun har mange fine lyriske setninger , en fin stemning, med tildels humor, men samtidig er jeg redd jeg ikke helt forstår den polske humoren hele tiden der jeg tror det skal være en slags humor.

I etterordet skriver Selberg dette:
"Hun betrakter virkeligheten med skepsis, ironi, sarkasme, bedrøvelse- men nesten aldri med fortvilelse."

Jeg hadde nok kanskje forventet flere dikt som handlet om Polens situasjon før/under og etter krigen, om Polen som samfunn, det politiske, men det er ikke så veldig mye om det, selv om det nok ligger under her og der. Om krigen skrev hun blant annet dette i 1945:

"Vårt krigsutbytte er vår viten om verden/ - stor nok til å få plass i et håndtrykk,/ vanskelig nok til å la seg beskrive med et smil, /forunderlig som bønnens ekko av gamle sannheter."

Selberg mener at hun med "viten om verden" mente det ikke var noe ferdigtømret tankebygg, men et utgangspunkt for dikterens intellektuelle nysgjerrighet, tvisynt ironiske, aldri selvhøytidelige utforsking av verden...
Szymborska er skeptisk til alle utopier og ideologier og forsvarer den enkeltes rett til å gå sine egne veier. 

Så langt Selberg..
Jeg synes det er interessant å lese etterord av en som kjenner godt til en forfatters produksjon og som kan sette dette i inn en helhet. Jeg bruker ikke å lese disse før jeg selv har lest boka, for at det ikke skal farge meg for mye- men jeg lærer ofte noe som gir meg lyst til å gå tilbake og lese diktene på nytt.

Her er et par av diktene som jeg likte:

FRA EN ALDRI FORETATT HIMALAYA-EKSPEDISJON

Så dette er Himalaya.
Fjell som tar fart mot månen.
Startøyeblikket frosset fast
mot brått flerret himmel.
Hull stukket i skyødet.
Slag ut i intet.
Ekkoet- stumt hvitt.
Stillhet.

Yeti, der nede er onsdag,
brød og alfabet,
To og to er fire,
sneen smelter,
roser gror
blant livets torner.

Yeti, ikke alt er forbrytelser
som vi driver med.
Yeti, ikke hvert ord som sies
er en dødsdom.

Vi har arvet håp-
glemselens gave.
Du vil se oss føde
barn i ruinene.

Yeti, vi har Shakespeare.
Yeti, vi spiller fiolin.
I skumringen, Yeti,
tenner vi lys.

Her er verken måne eller jord.
Tårene fryser.
O Yeti, halvmåneboer,
tenk deg om, kom tilbake!

Slik ropte jeg til Yeti
bak lavinens fire vegger
og trampet meg varm
i sneen,
den evige.

Fra " Rop til Yeti" 1957

Her er noen linjer fra et mer jordnært, romantisk ett, for å vise noe av bredden:

VED VINEN

Øynene hans skjenket meg skjønnhet,
og jeg tok imot den som min.
Lykkelig svelget jeg stjernen.

Jeg lot ham dikte meg frem
etter mønster fra speilbildet
i hans blikk. Jeg danser, danser
i nyvokste vingers brus.
...

Fra "Salt" 1962


Den andre oversatt samlingen som jeg kjøpte,  er Livet er den eneste måten- . Det er den som Reading-Randi har valgt til diktlesesirkelen denne måned. Hun har skrevet om den her . Den skal jeg lese snart.

Hva andre har valgt kan du leser her eller her i løpet av måneden.


Siden jeg ikke får til å laste opp bilder fra google lenger, kan dere se bilder av den blide og lune poeten her
Og mer info om damen på wiki her

Hun ga ut 20 store verk- major works- og flere mindre- studerte sosiologi og polsk. Hun ble født i Provent og flyttet med familien til Krakow i 1931.

Her er alle prisene og utmerkelsene hun fikk:

Prizes and award[edit]

Wisława Szymborska at the 2010 Prague Book Fair

• 1954: The City of Kraków Prize for Literature
• 1963: The Polish Ministry of Culture Prize
• 1974: Knight's Cross of the Order of Polonia Restituta
• 1990: Kościelski Award
• 1991: Goethe Prize
• 1995: Herder Prize
• 1995: Honorary Degree of the Adam Mickiewicz University (Poznań)
• 1996: The Polish PEN Club prize
• 1996: Nobel Prize in Literature
• 1996: Person of the Year by Wprost
• 1997: Honorary Resident of the Royal Capital City of Kraków
• 2005: Gold Medal for Merit to Culture - Gloria Artis
• 2011: Order of the White Eagle^[3]
• (kopiert fra wikipedia- link over)