Min tur nå! av Synnøve Skåksrud. Følg drømmen etter seksti.

 Synnøve Skåksrud hadde en stund drømt om å gå pilgrimsveien til Roma fra Norge, nærmere bestemt Bærum. Hun hadde vært på søken en stund og nærmet seg pensjonsalder. Som sykepleier kunne hun gå av med tidlig pensjon. 65 år, tror jeg hu skrev. Hun møtte mye motbør da hun fortalte folk om drømmen sin, kun negative uttalelser, som greier du dette, med den helsa, alene? det er farlig og så videre. Hun var langt i fra i toppform. På retreat flere sommere i Danmark, fikk hun den bekreftelsen hun trengte, og fikk mot til å gjennomføre sin drøm å vandre den lange veien. Det ble fem måneders vandring og bok, hvor hun forteller om reisen.

Forlaget om boka: 

Opplev livets rikdom etter seksti med «Min tur nå» – Synnøves inspirerende historie om å forfølge drømmene og oppdage seg selv. Dette er den perfekte boken for deg som ønsker å skape dypere mening i livet og overvinne frykt og usikkerhet.

Synnøve Skåksrud tok steget og begynte å gå fra Bærum til det sagnomsuste Roma kun ti dager etter hun gikk av med pensjon. Hennes episke vandring gir innsikt i hva som er mulig når du tør å følge hjertet ditt, og viser at det aldri er for sent å forfølge din drøm.

Boken byr på personlig vekst og læring ved å oppmuntre deg til å lytte til hjertet ditt og følge dine ønsker og behov. Synnøves erfaringer og refleksjoner vil inspirere din egen personlige vekst og hjelpe deg å oppleve deg selv på en helt ny måte.

La Synnøves reise motivere deg til å ta steget og utforske dine egne drømmer og muligheter. Gjennom hennes inspirerende fortelling vil du bli motivert til å takle utfordringer og lære å tyde tegnene på veien, noe som gir deg drivkraften til å realisere dine egne drømmer.

«Min tur nå» er en unik og inspirerende historie om en kvinne i 60-årene som tør å følge sin drøm og oppdage seg selv gjennom en eventyrlig reise. Dette er en bok som kan gi deg uvurderlig inspirasjon og vise deg at det er mulig å oppnå dine drømmer uansett alder.

Ikke vent med å oppdage hva livet har å by på etter seksti. Bestill din kopi av «Min tur nå» i dag og få fri frakt samt hjemlevering. La denne boken være starten på din egen reise mot et mer meningsfylt og inspirert liv.

Jeg likte å lese boka. Det er inspirerende å lese om voksen kvinne som følger drømmen sin. Synnøve hadde hele tiden tillit til at ting skulle ordne seg, og det gjorde det, selv om hun også fikk mange utfordringer på veien. Både når det gjaldt overnatting, begynnende betennelse i en fot med mer.. Hun skriver åpenhjertig om sine opplevelser på godt og vondt. Hun møtte mange gode hjelpere underveis, som både gikk et stykke sammen med henne, og som tilbød mat, skyss og overnatting da hun hadde gått feil. At veien ikke var like godt merket overalt, var også noe hun opplevde, spesielt i Danmark og Tyskland. Løshundene gruet hun seg for, de hadde hun lest om, men det var kun en gang hun følte seg truer av dem. Da viste hun hvem som var sjefen, noe hun hadde lært av noen, og da snudde de. 

Hun skriver om drømmen, hvordan den startet, om planleggingen og gjennomføringen. Om innsikter underveis. Hun trente noen måneder før hun reiste, både på treningssenter med PT og hun gikk turer med sekk. Sekken hun gikk med veide ti kilo. Hun hadde venner som kom og gikk med henne noen dager eller en uke underveis. Det hjalp også på motet. Hjemlengselen kunne bli stor når det buttet i mot.

Jeg har lånt boka, så derfor vil jeg skrive ned noen sitater her, slik at jeg husker dem. De er mest for min egen del, men liker du å lese dem er det bare fint:)

Jeg må også si til slutt at det er beundringsverdig at hun greide dette. Jeg ble ikke fristet til å gå denne vandringen, for å si det slik. Men så er ikke en slik vandring for alle heller. Det er uansett interessant å lese om. Jeg har lest en del bøker om pilgrimsvandringer, mest fra Santiago de Compostela, og de fleste er spirituelle , i den forstand at de som har gått er spirituelle mennesker som også skriver om den siden i sine bøker, i større eller mindre grad. Det gjelder også denne boka, men den er mye mer nøktern enn for eksempel Shirley Mac Laines og Paulo Coelho sine bøker om vandring på Caminoen. Nordmenn er mer jordnære. May Irene Wikeby har også skrevet om sin vandring, det er også en fin bok å lese. 

Sitater jeg vil ta vare på:

"Jeg må lære å lytte til kroppen, jeg styres så lett av min sterke vilje og utholdenhet - var det stahet min kollega kalte det? Men denne gangen må jeg bare følge legens råd. " (s.68)

" Mannen presenterer seg som Hans og forteller at han er pensjonert lærer, og at hans kone ligger for døden. 

- Vi gledet oss så veldig til å bli pensjonister og hadde snakket om å dra på safari i flere år, men slik ble det ikke, sier han. - Sykdommen kom raskt etter at min kone ble pensjonist." (s. 90)

Om en venninne av henne som ligger på pallativ avdeling i Oslo, som hun har sms.kontakt med under reisen.. 

"På bloggen fikk jeg entusiastiske "heiarop" nesten hver dag. Hun som skulle nyte livet som pensjonist, men slik skulle det altså ikke gå. En alvorlig sykdom satte en stopper for det. Gråtende går jeg videre og kjenner på en enorm ensomhet. " (s, 114)

" Det som opptar mine tanker og hjerte nå, er at min venninne Bjørg gikk bort for noen dager siden, 66 år gammel. Og jeg fikk ikke en gang gått i bisettelsen. 

..Døden rammer så fort, og livet kan være så skjørt. Livet og veien går videre, hvor brutalt det enn kan høres ut." (s. 121)

Om da hun skal gå over Brennerpasset i Østerrike og er i tvil om hun greier det. Hun hadde gledet seg til dette, emn det snør og hun er i dårlig form. Hun skriver om det på bloggen sin og blir oppfordret om å bryte og  komme hjem. Selv har hun ikke lyst, men begynne rå tvile på seg selv og høre på. de andre.. Hennes medvandrer akkurat nå sier dette:

" - Husk det er din tur, du bestemmer, sier hun. - Ikke la andre ta avgjørelsen på dine vegne"

- Ja, det er min tur. Jeg bestemmer. Jeg ser også at det er et mønster hos meg, det å lytte til hva andre mener- kanskje for mye. Samtidig som jeg lytter,  blir jeg redd for å såre hvis jeg velger annerledes. På den måten ender jeg ofte med å velge det "nest beste" istedet for å tørre å stå i usikkerheten til det utkrystalliserer seg hva jeg egentlig ønsker og vil. " (s.134) 

" Det skjer så mye med meg nå, alle disse menneskene med vennlighet og omsorg gjør at jeg føler meg så takknemlig. Jeg blir rørt. Jeg klarer å ta imot det som tilbys meg, og jeg åpner for de mennesker jeg møter...  ..Heldigvis har jeg en indre ro og tillit til at alt det som skjer, er godt for meg. " (s. 175)

" Vandringen mot Roma var milevis unna  komfortsonen, og endte alikevel med å gi meg mer enn jeg kunne ane. Jeg kjenner ydmykhet for at mennesker har vært så åpne og tillitsfulle mot meg, og samtidig har jeg vist andre tillit.  Det har vært både gledesfylt og sårbart å være så åpen. Min sårbarhet ble min styrke. " (s.199) 

" Det jeg sendte ut av tillit, vennlighet og sjenerøsitet fikk jeg tilbake. " (s.199)

" Det er så mange som har sagt at de har en drøm, men de ikke er så modige som meg, sie de. Jeg vet ikke om det er mot som mangler. Det kan være at akkurat nå virker det umulig. Men husk at det umulige kan bli mulig en dag. Så hold på drømmen, det er rådet jeg vil gi, Kanskje smuldrer drømmen bort, eller kanskje vil den ikke slippe taket. Se hva du da vil trenge for å våge å realisere drømmen, Jeg tror ikke alle skal gå til Roma. Vi har forskjellige ressurser, talenter og  behov...

I mange år gikk jeg rundt som en Niagarafoss lagt i rør. Jeg holdt all min indre kraft og styrke tilbake. Nå har jeg ikke tid til noe sånt. Jeg er bra nok som jeg er, og det er vi alle sammen. ..." (s. 201)

Som jeg skulle ha sagt det sjøl:)

Anbefales! Følg drømmen din før det er for sent:)

Synnøve Skåksrud: Min tur nå! , 2O6 s 

Panta forlag (nå utgitt på Gnistr) 2018

Lånt av en bokvenn Karen M:)