Saras nøkkel (DVD)

Hva gjør du 1.mai? Den internasjonale arbeiderdagen som gir mange en kjærkommen fridag, andre en dag til å feire, hedre, gå i tog solidarisk med andre nasjoner og grupper, kjempende. Selv skal jeg jobbe. Når man jobber i turnus teller ikke vanlige røddager som fri, men vi får da mer betalt i det minste. I går kveld så jeg en film; Saras nøkkel. Den skal jeg skrive kort om nå. Og så har jeg startet på Gert Nygårdshaugs bok 8 med Fredric Drum; Liljer fra Jerusalem. Jeg skal også lese litt i Jane Austens Northanger Abbey før jeg går på jobb.

Mitt tematips (1): Beste bok i 2012

Bokbloggeir har satt igang en ny utfordring som skal gå på onsdager, som han kaller Ukens Tematips. Denne første onsdagen er det Beste bok 2012 vi skal skrive om.

Min valg av fjorårets beste bok er ingen enkel sak, da jeg leste svært mange gode bøker. Etter nærmere ettertanke ender jeg opp med Julie Orringers Den usynlige broen. Dette er en utrolig sterk historie om noen jøder som vi følger i Ungarn under og gjennom 2.verdenskrig.  Jeg gråt da jeg var ferdig med denne.

Tråden: Fengslende gresk drama fra Victoria Hislop, tross sine svakheter.

Jeg fikk lyst til å lese Tråden da jeg hørte Victoria Hislop snakke om den på Oslo bokfestival i september. Hun er som kjent veldig glad i Hellas, og gjorde stor suksess med sin bok Øya fra Spingolosa, en koloni for spedalske på Kreta. For nordmenn som er veldig glad i Hellas, tror jeg også Tråden faller i smak.

Mektig og massiv krønike fra Gabi Gleichmann: Udødelighetens elixir

Jeg vet sanneligen ikke hva jeg skal si, hva jeg skal skrive, hvor jeg skal starte, når det gjelder denne storslagne romanen Udødelighetens elixir.

For det første er det en roman jeg har brukt ganske lang tid på. Jeg leste først halve boka (ca 350 sider) , så tok jeg en pause. Leste andre ting. Leste nå og da. Pause. Leste resten. Husk, det er flere hundre år med europeisk historie man skal gjennom her, og det tar man ikke i et jafs sånn uten videre.

Sterkt om ungarske jøder i krig: Den usynlige broen

I høst så jeg en annonse på boka “Den usynlige broen” av Julie Orringer. Handlingen er hovesaklig  fra Paris og Budapest. Omslaget forteller om en ung mann ; Andras Levi fra Ungarn, som flytter fra Budapest til Paris for å studere arkitektur. Året er 1937. Han har med seg et brev til en frøken Claire Morgenstjern. Gradvis utvikler det seg et lidenskaplig forhold mellom Andras og den noe eldre Claire, eller Klara som hun egentlig heter.