Årest første sommermåned - juni- er straks over, selv om mai i realiteten var sommer her i Trøndelag. Vi har vel hatt litt sol og varme i juni, men mest av alt har gradestokken holdt seg nede rundt 10-15 grader. Jeg fikk meg fire dager i Berlin hvor det var varmt, sydenvarmt, så jeg skal ikke klage. Klage gjør jeg heller ikke, kun konstantere tingenes tilstand. I juni har jeg hatt mye familiebesøk, barn og barnebarn. Ellers har vi flyttet kontor på jobben, noe som betyr bedre kontorlandskap, men lengre arbeidsvei. Jeg har vært på noen utflukter med nyttevekstforeningen som har gitt positivt påfyll og jeg kjenner at det å være ute i naturen er et savn, det gjør så godt for kropp og sjel, og jeg som bor så urbant må passe på å komme meg mer ut i naturen. Når det gjelder lesing og blogging har det vært ganske labert, men jeg har nok ikke hatt kapasitet/tid til mer. Det føles som om ting tar mer tid for tiden. Juni er også sommeravslutningenes tid, og jeg har vært på to. Glemmes må heller ikke Litteraturfestivalen på Lillehammer.
På kunstutstilling i Berlin, Kathe Kollwitz, ved siden av Literaturhaus. Kollwitz var en sterk dame og hun malte om krigen, om det å være mor, om folks levekår, om sorgen over å miste en sønn. Ingen av bøkene om henne var på engelsk, så da lot jeg være å kjøpe.
