Drapet på Entry Island av Peter May. Like fantastisk som Lewis-trilogien

Peter May har skrevet den fantastiske Lewis-trilogien som er blant noe av det beste jeg har lest på noen år. Drapet på Entry Island følger absolutt opp i samme sporet.

Det er klart at det er med en viss forventning og spenning jeg starter på en ny øykrim av denne forfatteren.  Vil den skuffe eller innfri? Og det kan jeg si med det samme; den innfridde så til de grader.

Ualminnelige mennesker av Peter May

Peter May har blitt en favoritt hos meg og mange andre etter Lewis-trilogien fra Hebridene. Den var utrolig god, bare for å gjenta det. Man har selvsagt forventninger til en ny serie av samme forfatter, selv om den er er skrevet mye tidligere i hans forfatterkarriere. Det er også et helt annet miljø, helt andre folk, helt annen type krim. Noen ganger kan det funke helt greit, men dessverre ble ikke jeg like begeistret denne gangen.

Lewisbrikkene av Peter May: Punktum- ganske bra finale

Med et omslag med steinsirkelen Callanish på hadde jeg forventet mer om akkurat den, skjønt en sirkel er det egentlig ikke, men stående steiner formet som et keltisk kors. Callanish er nevnt en gang i denne siste boka i Lewistrilogien av Peter May, og har således intet med handlingen å gjøre. Lewisbrikkene i tittelen henspeiler på noe helt annet; store gamle sjakkbrikker som befolkningen spiller med en gang i året under en festival. Romanens hovedperson; Whistler,  har derimot noe med dem å gjøre.

Lewismannen av Peter May - nydelig skrevet sterk krim fra Ytre Hebridene

Lewismannen er nummer 2 i Peter Mays Lewistrilogi. Lewis er en øy i Ytre Hebridene utenfor Skottland. Jeg likte Svarthuset, bok nummer 1 utrolig godt, og så veldig frem til denne. Om den ikke hektet meg på samme måten som Svarthuset , så er dette også en veldig god kriminalroman. Det handler om forfatterens evne til  å skildre stemninger, miljø og generelt skrive godt, samt å fortelle en god historie som berører.

Svarthuset av Peter May. Kvalitetskrim på det beste!

Jeg husker jeg leste for et par år siden at noen svenske bloggere var så førtjust over Lewis-trilogien til Peter May. Jeg har selv vært på Isle of Lewis i Ytre Hebridene, noe som gjorde meg ekstra interessert. Jeg har gode minner derfra, fra en to ukers rundreise i England, Irland og Skotland. Turen til Lewis var et av høydepunktene. Vi tok ferga fra Ullapool utover i strålende sol, tre timer etter gikk vi i land i Stornoway. Det var mørkt, stjerneklart, månelys som tittet frem nå og da, og vi benyttet anledningen og tok en kjøretur ut til Callanish, de stående steinene, formet som et keltisk kors. En hilsen fra fortiden, mystiske minner som de britiske øyene har så mye av. Også her på den ytterste ø i Skottland.
Men over til Svarthuset. I Peter Mays bok skildres mye mørkere krefter og været på sitt mest ubarmhjertige.